Redigerer Nord-Korea (avsnitt)

=== Tidlig på 2000-tallet ===
{{utdypende artikkel| Bombardementet av Yeonpyeong}}

På begynnelsen av 2000-tallet hadde den verste hungersnøden lagt seg, men Nord-Korea var fortsatt tungt avhengig av utenlandsk hjelp for sin matforsyning. I januar 2002 betegnet den amerikanske president [[George W. Bush]] landet som «[[Ondskapens akse]]» og «tyranniets utpost».<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/4184751.stm «At-a-glance: 'Outposts of tyranny'»], ''BBC News'' 19. januar 2005</ref> Nord-Korea hadde kontakt på høyeste nivå med [[USAs utenriksminister]] [[Madeleine Albright]], som besøkte Pyongyang i 2000,<ref>Bury, Chris (November 2000): [http://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/shows/clinton/interviews/albright.html «Interview – Madeleine Albright»]. ''Nightline Frontline'', on PBS.org.</ref> men de to landene hadde ingen formelle diplomatiske forbindelser.<ref name="cia-kn">[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/kn.html#Econ «Korea, North»] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/kn.html#Econ |date=20200518081122 }}. ''The World Factbook''. 2009.</ref> Ved 2006 sto det rundt beregnet 37 000 amerikanske soldater i Sør-Korea, skjønt ved juni 2009 var dette antallet senket til rundt 30 000.<ref>Malcolm Moore (28. mai 2009): [http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/northkorea/5397767/South-Korea-and-US-troops-raise-alert-level-over-North-Korean-threat.html «South Korean and US Troops raise alert level over North Korean Threat»]. ''Telegraph Online'' (London).</ref> Kim Jong-il uttalte privat at han aksepterte amerikanske soldater på halvøya, selv etter en mulig gjenforening.<ref name="Oberdorfer">Don Oberdorfer (28. juli 2005): [http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/discussion/2005/07/27/DI2005072701759.html «North Korea: Six-Party Talks Continue»]. ''The Washington Post Online''.</ref> Offentlig krevde derimot Nord-Korea at [[United States Forces Korea|alle amerikanske soldater]] ble fjernet fra Sør-Korea.<ref name="Oberdorfer"/>

Den 13. juni 2009 ble det rapportert at som svar på nye sanksjoner fra Forente nasjoner, erklærte Nord-Korea at landet ville fortsette med sitt program for [[Uran-235|urananrikning]]. Det markerte den første gangen hvor Nord-Korea offentlig bekreftet at landet hadde et slikt program.<ref>Kwang-Tae Kim (13. juni 2009): [https://web.archive.org/web/20090618012736/http://news.aol.com/article/north-korea-nuclear-program/506625 «North Korea Vows Nuclear Step-Up»]. ''Associated Press''. Arkivert fra [http://news.aol.com/article/north-korea-nuclear-program/506625? originalen] den 18. juni 2009</ref> I august 2009 møtte tidligere amerikanske president [[Bill Clinton]] den nordkoreanske lederen Kim Jong-il for å sikre løslatelsen av to amerikanske journalister som hadde blitt fengselet for å ha tatt seg ulovlig inn i landet.<ref>[http://www.cnn.com/2009/WORLD/asiapcf/08/04/nkorea.clinton/index.html «U.S. journalists head home from North Korea»]. ''CNN.com''. 5. august 2009.</ref> Den daværende amerikanske presidenten [[Barack Obama]]s posisjon angående Nord-Korea var å verge seg mot å inngå avtaler med landet grunnet landets kjernefysiske våpen, en politikk kalt for «strategisk tålmodighet».<ref>Lee, Sung-Yoon (26. august 2010): [http://www.foreignaffairs.com/articles/66581/sung-yoon-lee/the-pyongyang-playbook «The Pyongyang Playbook»]. ''Foreign Policy''.</ref>

Den 23. november 2010 avfyrte Nord-Korea uprovosert rundt 170 runder med [[artilleri]] mot øya [[Yeonpyeong]] og omliggende vann. Rundt 90 traff øya og drepte to soldater og to sivile på sørkoreansk side. 15 soldater og minst tre sivile ble skadet.<ref>Deok-hyun Kim (24. november 2010): [http://english.yonhapnews.co.kr/national/2010/11/24/86/0301000000AEN20101124012200315F.HTML «S. Korea to toughen rules of engagement against N. Korean attack»].</ref> Sørkoreanske styrker gjengjeldte med 80 beskytninger, men resultatet er uklart. Nordkoreanske nyhetsmedier hevdet at de nordkoreanske handlingene, beskrevet som «et raskt og mektig fysisk angrep», var et svar på påstått sørkoreansk provokasjon ved at Sør-Korea holdt artilleriøvelser i bestridt farvann sør for øya.<ref>Korean Central News Agency: [http://175.45.179.68/English/Today/news13.htm «Lee Myung Bak Group Accused of Scuttling Dialogue and Humanitarian Work»] {{Wayback|url=http://175.45.179.68/English/Today/news13.htm |date=20101016010545 }}.</ref>

Den 23. desember 2011 døde «kjære leder» Kim Jong-il fra antatt hjerteslag.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-16239693 «North Korean leader Kim Jong-il dies 'of heart attack'»], ''BBC'' 19. desember 2011</ref> Hans død ble annonsert på det statlige fjernsynet. Ingen dødsårsak ble oppgitt, men Kim skal ha lidd i senere år fra [[diabetes]] og [[hjertesykdom]]mer.<ref>[http://articles.latimes.com/2011/dec/18/world/la-fgw-kim-jong-il-dies-20111218 «North Korean leader Kim Jong Il, 69, has died»], ''Los Angeles Times'' 18. desember 2011</ref> Hans yngste sønn [[Kim Jong-un]] ble hans etterfølger. Samtidig ble sørkoreanske og amerikanske styrker satt i høyeste beredskap, og internasjonale politikere uttalte at Kims død etterlot mye usikkerhet om Nord-Koreas framtid.<ref>Wallace, Rick (20. desember 2011): [http://www.theaustralian.com.au/national-affairs/world-politics/kim-jong-ils-death-triggers-regional-alert/story-fn9hkofv-1226226254210 «Kim Jong-il's death triggers regional alert»]. ''The Australian''.</ref>