Redigerer Nevernes kirke (avsnitt)

===Anbud og bygging===
Johan Anders Monsen (1844–1919) fra Selfors var skogvokter for Statens skoger i Rana. Han fikk i oppdrag å blinke ut tømmeret til kapellet. I alt var det i bruk 930 stokker som ble hentet fra skogene på Neverneset, Eiterå, Bjørnheia, Storforshei og Tjæraskaret.<ref name="Karstensen1993_28"/>

Sent på høsten 1890 tok hogsten til. Det skjedde stort sett etter anbud, og særlig gårdbrukere fra Eiterå og Storforshei var engasjert. Anbudsprisen var omkring 80 øre pr tre for hogst og kjøring frem til lunneplassene. Peter Jensen fra Selfors organiserte fremdriften av tømmerhogsten og skuren av bygningsmaterialene. Det ble bygd et sagbruk på Stillvassauren, der Stillvassåga renner ut i Ranelva. Dit ble sagtømmeret fløtet.<ref name="Karstensen1993_28"/>

Myrens Mekaniske verksted i Kristiania leverte en [[sirkelsag]] og annet utstyr til sagbruket. Sagmester Bjørn Bergstein Hansen (1850–1917) fra Mosjøen fikk en mann med seg, for et oppdrag på 6 kroner pr dag, mens den 14–15 år gamle Lars Meyer Hansen (1877–1963) fra Kviteng fikk 13 øre pr time.<ref name="Karstensen1993_28"/>

Da det nyhogde tømmeret var kjørt frem, samlet konstituert Theodor Monsen (Freihow) bygdefolket. Iført kappe og krage trappet han opp på tømmerhaugen, talte og lyste ut velsignelse over arbeidet.<ref name="Karstensen1993_32"/>

Det ble lagt ut lister i bygdene som skulle sogne til kapellet, og det ble samlet inn nesten 500 kroner fra 185 bidragsytere. Den 15. februar 1892 kunne byggekomitéen endelig lyse ut anbud på bygging av en tømret langkirke. Grunnmuren hadde vært ferdig siden sommeren 1891. Arbeidet med den solide og utvendig fugete gråsteinsmuren, var utført som enterprise av Daniel Berg fra Fagerdal, sannsynligvis med stein fra Nevernes. Anbudet ble utlyst i ''Nordlands Folkeblad'' i Mosjøen og i ''Nordlands Avis'' på [[Hemnesberget]].<ref name="Karstensen1993_29"/>
[[Fil:Nevernes church 08.JPG|thumb|Kapellet sett fra gravgården på sørsiden. {{byline|Foto: Magne Aga|10. mai 2007}}]]
Det kom inn åtte anbud, fra [[Finnmark]] i nord til [[Namsos]] i sør. I anbudet var dimensjonene angitt for skipet (16 meter langt, 11 meter bredt, 7 meter høyt), koret (7 meter i lengde, bredde og høyde) og sakristiet (4 meter i lengde, bredde og høyde). Tømmeret skulle avryes utvendig. Innvendig skulle det avryes og glatthøvles, hvoretter det skulle males direkte på tømmeret.<ref name="Karstensen1993_31"/>

Hans Hansen fra Grøtøy i [[Steigen]] hadde et av de laveste anbudene – 6&nbsp;000 kroner, og ble antatt som byggmester. Sønnene til Handelshuset A. Schøning, Grøtøy stod som garantister. Det hadde gjennom to hundre år vært et av de mest kjente handelshus i Nordland.<ref name="Karstensen1993_31"/>

I november 1892 var kapellet reist. Takket var tekket med 15 cm med [[takspon]], og omkring 100&nbsp;000 spon var gått med i byggingen. Nå gjenstod det å skaffe inventar og utstyr.<ref name="Karstensen1993_31"/>

Til altertjenesten skaffet gullsmed O. Rasmussen fra [[Tønsberg]] en kalk med fat til 30,75 kroner. Christen Smith fra Blik & Metalvarefabrik i Bergen leverte messinglysestaker. Mariane Tandberg fra [[Trondheim]] sydde et [[messehagel]] av silkefløyel til 59,37 kroner. Altertavlen bestod av et grønt klede med et hvitt kors på en ramme som var forarbeidet av byggmester Hansen.<ref name="Karstensen1993_31"/>

Jern- og Støbegodsforretningen Wallendahl & Søn i Bergen leverte [[kirkeklokke]]n, en stålklokke til 350 kroner. Stålklokken ble bestilt med Jak. Fr. Zahl fra Nesna som mellommann. Han fikk 5 kroner for innsatsen. En pengeinnsamling til kjøp av kirkeklokke ga 129,95 kroner. Det meste av beløpet var samlet inn av Johannes Mikkelsen fra Vesterfjell.<ref name="Karstensen1993_31"/>

Sommeren 1893 manglet bare malerarbeidet. Kapellets byggmester ble også antatt som malermester. Bygget skulle gis 3 strøk med tranmaling utvendig, og innvendig med forskjellige farger etter tingenes beskaffenhet. Komitéen spanderte også 5 kroner på Karen Larsdatter, en [[same]] fra [[Arjeplog]] og kafévertinne i Mo i Rana, slik at hun kunne ta turen til Nevernes for å pusse opp ovnene. Det ble en 3–4 dagers lang ferd for Karen, og for 8–9 åringen som fikk være med på turen – den vordende malermester og fargehandler J. H. Trønsdal.<ref name="Karstensen1993_32"/>

Den 10. september 1893 holdt herredstyret møte og bestemte hvordan festmiddagen skulle arrangeres på innvielsesdagen. 50 kroner ble bevilget til festmiddag for biskopen, prestene, forhenværende sogneprest Nannestad, kirkesangeren, byggmesteren og ordføreren. Bare to stemte mot bevilgningen. John Olsen fra Selfors ble antatt som restauratør med tillatelse for å servere vin, øl og søtøl ved festmiddagsmåltidet.<ref name="Karstensen1993_32"/>

Noen dager senere var herredstyret samlet i sakristiet, for å befare nybygget. I en søknad om bidrag fra staten, som Mo formannskap i 1895 sendte til Indredepartementet, er de samlede byggekostnadene oppgitt som 14&nbsp;957,95 kroner.<ref name="Karstensen1993_32"/>