Redigerer Netley Abbey (avsnitt)

== I litteraturen og kunsten ==
[[Fil:Transept1776.jpg|thumb|right|To dannede herrer besøker ruinene i 1776. Av særlig interesse er kirkens høy hvelv som siden har falt ned.]]
Kort tid etter at klosteret hadde forfalt til [[ruiner]] fikk det oppmerksomhet hos billedkunstnere og forfattere, og var et populært sted gjennom hele 1700- og 1800-tallet. I [[1755]] priste den oldtidsinteressert [[Horace Walpole]] ruinene i sine brev til poeten [[Thomas Gray]],<ref name="Thompson20"> Thompson (1953), s. 24.</ref> hvor han hevdet at de var «I korthet, ikke ruinene av Netley, men av paradiset.»<ref name="pleasure3"> Macaulay (1953), s. 338.</ref> I [[1764]] skrev [[George Keate]] diktet «The Ruins of Netley Abbey, A poem», som viste en romantisk forståelse av ruinene og fremmet en sympati for livet som tidligere ble levd av munkene der. Hans innledning til diktet hadde en dyptfølt bønn om at stedet måtte bli bevart som det var.<ref name="pleasure2" />

Keate ble fulgt av andre romantiske poeter, blant annet [[William Sotheby]] («Ode, Netley Abbey, Midnight», 1790).<ref>Macaulay (1953), s. 341.</ref> Sothebys syn på klosteret var [[Gotisk roman|gotisk-litterært]]; han befolket ruinene med åndeaktig besettelse og [[spøkelse]]aktige munker. Han var heller ikke den eneste; i [[1795]] skrev [[Richard Warner]] en moteriktig bok kalt ''Netley Abbey, a Gothic Story'' i to bind som inneholdt graving etter skjeletter ved klosteret i [[middelalderen]].<ref name="Thompson21"> Thompson (1953), s. 25.</ref> Mørke hendelser fra før klosteroppløsningen opptrådte også i en seksjon av [[Richard Harris Barham]]s ''Ingoldsby Legends'' (1847) som blant annet dekket Netley.<ref name="Barham1"> Barham (1882), ss. 154–158.</ref> Denne komplekse [[satire]]n gjorde narr av middelalderkirken og munkene (som han anklaget for å ha samlet opp nonner i et av hvelvene og således sikret seg Guds vrede) og turistene som oversvømmet dagens Netley Abbey, men han viste på samme tid en verdsetting av ruinenes skjønnhet.

''Netley Abbey, an Operatic Farce'', en [[opera]] skrevet av [[William Pearce]], ble første gang framført i [[1794]] i [[Covent Garden]]. Det var den første produksjonen som hadde en omfattende modell av klosterruiner i måneskinn på scenen.<ref name="Thompson21" />

Den eldste bevarte avbildning av klosteret er av gravørene Samuel og Nathaniel Buck, som hadde spesialisert seg på landemerker og storslåtte ruiner.<ref name="Thompson22"> Thompson (1953), ss. 14–15.</ref> Deres [[gravering]] (1733) viste klosterkirken slik den stort sett er i dag med unntaket av at det høye hvelvet i det sørlige transept fortsatt var stående. Bildet har kjente feil og var åpenbart gjort fra hukommelsen og løse skisser. Den mest kjente kunstneren som malte ruinene var [[John Constable]], som i [[1833]] malte vestenden av kirken slik den sto blant trærne.<ref>[http://www.museum.cornell.edu/HFJ/handbook/hb129.html Netley Abbey, ca. 1833] {{Wayback|url=http://www.museum.cornell.edu/HFJ/handbook/hb129.html |date=20110525013420 }}. Herbert F. Johnson Museum of Art, Cornell University.</ref>