Redigerer Neger (avsnitt)

== Eksempler på bruk av ordet «neger» i populærkulturen ==
[[Fil:LA2-NSRW-1-0038.jpg|miniatyr|Interessen for [[folkeslag]] og [[menneskerase]]r var særlig sterk tidlig på 1900-tallet. Denne plansjen fra et amerikansk ungdomsleksikon fra 1914 viser afrikanske [[urfolk]].]]
[[Fil:LA2-NSRW-1-0039.jpg|miniatyr|Flere urfolk fra Afrika fra et amerikansk ungdomsleksikon fra 1914.]]
[[Fil:1900sc_Postcard-Give_My_Regards_To_Broadway.jpg|miniatyr|Postkort fra [[New York]] i 1905. Slike karikerte negerstereotypier var ikke bare [[rasisme|rasistiske]], men uttrykte ofte noe typisk amerikansk og moderne for hvite, europeiske innvandrere.]]
[[Fil:1914 Postcard-Alligator Bait 01.jpg|miniatyr|På dette amerikanske [[postkort]]et fra 1914 blir de mørke ungene spøkefullt kalt «[[alligatorer|alligatoragn]]», et tidstypisk uttrykk for en svært nedlatende holdning fra hvite overfor en hel folkegruppe.]]
[[Fil:H Hoffmann Struwwel 12.jpg|miniatyr|Den lett groteske, pedagogiske historien ''Die Geschichte von den schwarzen Buben'' («Historien om de svarte slynglene») fra den tyske barneboka [[Busteper]] fra 1845 forteller om unge rasister som selv blir dyppet i svart [[blekk]] fordi de erter en [[svart]].]]
[[Fil:Coon Coon Coon sheet music cover 1901.jpg|miniatyr|Ordet ''Coon'' var rundt forrige århundreskifte ett av en mengde nedsettende kallenavn i [[engelsk]] og amerikansk for folk av mørkhudet, afrikansk eller australsk opphav. Ordet kan stamme fra det [[portugisisk]]e ''baracco'', [[brakke]]r der en holdt [[slaveri|slaver]] som var til salgs. Bildet viser et amerikansk notehefte fra 1901 for ''Coon, coon, coon'', en sang i USAs populære ''[[minstrel show]]''-tradisjon der hvite artister iførte seg [[karikatur|karikert]] ''[[blackface]]''-[[kosmetikk|makeup]] og imiterte en slags komisk «negermusikk».]]

[[Fil:Samba Mini (Neger) Zoenen 3 smaken in doos 060329 Deurne 2.jpg|miniatyr|Betegnelsen «neger» har blitt sterkt omdiskutert i mange land, særlig etter år 2000. På denne [[nederlandsk]]e butikkplakaten fra 2006 er ordet «sensurert bort» fra ''Mini negerzoenen'', som betyr «mini-negerkyss», det vil si små [[sjokoladeboller]].]]
Det er en lang rekke eksempler på bruk av ordet neger, [[nigger]] og liknende betegnelser samt latterlige bildefremstillinger av svarte afrikanere i vestlig [[populærkultur]] på 1800- og 1900-tallet. Dette gjelder særlig i [[USA]], der en stor underklasse av etterkommere etter [[slaveri|slavene]] ofte ble fremstilt som barnslige, dumme og morsomme i den dominerende hvite kulturen. Et typisk utslag av dette var hvite orkestres [[humor]]istiske negerimitasjoner i en stil som ofte ble kalt ''[[Blackface]]'' eller ''Blackface minstrels''. Også i Norge og store deler av [[Europa]] representerte mørkhudede først og fremst noe [[sivilisasjon|usivilisert]], men også noe eksotisk og fremmedartet. I dag anser noen at dette var [[rasisme|rasistisk]], [[fordom]]sfullt og ufølsomt, mens den hvite majoriteten i samtida nok i hovedsak betraktet dette som uskyldig [[underholdning]] og moro. Karikerte negerstereotypier var ellers hyppig brukt som [[symbol]]er på både [[dumhet]] og råskap, men også [[musikalitet]] og amerikansk modernitet. Slike fremstillinger opptrådte i alt fra [[film]]er til [[logo]]er og [[vitsetegning]]er.

Lista under inneholder et utvalg av eksempler fra særlig norsk kultur, blant annet kjente [[tekst]]er der det er blitt brukt ord som neger.

# I en versjon av [[Æsops fabler]] står det om ''Negertjerneren'', som andre tjenere dreper i et mislykket forsøk på å vaske ham hvit.{{tr}}
# Den tysk-svenske hoffmaleren [[David Klöcker Ehrenstrahl]] malte blant annet flere dyrebilder. Ett av disse het ''Neger med aper og papegøyer'' og ble malt i 1670.
# [[Harriet Beecher Stowe]]s verdensberømte [[roman]] ''Uncle Tom's Cabin or Life Among the Lowly'' fra 1852 kom på norsk første gang allerede i 1853 under tittelen ''[[Onkel Toms hytte|Onkel Toms hytte eller Negerlivet i de amerikanske Slavestater]]''. Boka var et krast angrep på slaveriet, men betegnelsen ''Uncle Tom'', som er navnet på den kristne slaven som er hovedperson i historien, er for mange siden blitt et skjellsord for en feig person som finner seg i undertrykkelsen. Av samme forfatter kom ''En negerhelt – en beretning fra negerslaveriets tid'' på norsk i 1898.
# Barneboka ''[[Vesle svarte Sambo|Lille Sorte Sambo]]'', som kom på dansk første gang i 1937 og på norsk under tittelen ''Vesle svarte Sambo'' i 1942, ble opprinnelig utgitt i 1899 som ''The Story of Little Black Sambo''. Boka, som var skrevet av den skotske forfatteren [[Helen Bannerman]] og var utstyrt med slående, enkle [[Tegnekunst|tegning]]er, ble en internasjonal [[bestselger]] i første halvdel av forrige århundre. Boka gjorde dermed ordet ''sambo'' til et nedsettende kallenavn for afroamerikanere. Historien foregår egentlig i [[India]], men de karikerte figurene er tegnet som svarte afrikanere i en [[pickaninny]]- eller [[blackface]]-tradisjon. Boka inspirerte flere oppfølgere og etterlikninger, men møtte etterhvert sterk kritikk for sitt rasistiske uttrykk. ''Little Black Sambo'' kom sist ut i 2003, da med nye [[illustrasjon]]er der hovedpersonen er lysere i huden og har et mer indisk utseende. Ordet ''zambo'' er for øvrig en spansk-meksikansk betegnelse på en person med afrikansk og indiansk opphav.
# I skuespillet ''[[Ungen (skuespill)|Ungen]]'' fra 1911, skrevet av arbeiderdikteren [[Oskar Braaten]], opptrer en kvinnelig [[Oslo|Kristiania]]-figur med kallenavnet ''Gurina Neger''.
# Den norske forfatteren [[Marthine Mordt Rygh]] utgav barneboka ''Nigger Rasks dagbok – en puddels oplevelser'' i 1923.
# Den amerikanske forfatteren og fotografen [[Carl van Vechten]] utgav i 1926 den kontroversielle romanen ''Nigger Heaven''. Boka kom på norsk som ''Niggerhimlen'' i 1933.
# [[Jazz]]musikken hadde opphav i det mange fremdeles omtaler som amerikansk ''negermusikk'', det vil si [[spirituals]], [[blues]] og plantasjesanger som ofte var basert på europeiske [[vise]]- og [[salme]]tradisjoner. I [[mellomkrigstiden|mellomkrigstida]] ble også jazz omtalt som ''negermusikk'' og ''negerjazz''. Dette var fullt gangbare begreper i seriøse musikkretser, men fikk etter hvert utelukkende nedsettende betydning og gikk ut av bruk da jazzen begynte å bli stuerein i 1950- og 1960-årene. Jazz ble for øvrig stemplet som ikke-tysk kultur i [[Tysklands historie (1933–1945)|Hitler-Tyskland]] og ble forbudt å spille i tysk radio fra 1935. Fra 1939 til 1959 var det også forbud mot å spille jazz i [[Aulaen]] i [[Oslo]].
# Det har vært en lang rekke norske [[poesi|dikt]] der ordet neger har blitt brukt. Av de mer kjente kan nevnes [[Olaf Johnsen]]s ''Niggervise'' fra 1910 og [[Nordahl Grieg]]s ''Sprinterne'', der det heter «Niggeren Owens sprinter/ germanerne stuper sprengt./ Det blonde Stadion undres,/ og Føreren mørkner strengt./ Men tenk da med trøst på alle/ jødiske kvinner og menn/ som sprang for livet i gaten -/''dem'' nådde dere igjen.» Dette var et dikt som angrep nazistenes raselære og ble utgitt i diktsamlingen ''Håbet'' i 1946. Andre eksempler der ordet er brukt i norske dikt er [[Hans Børli]]s ''Negerhender'', som ble utgitt i ''Dag og drøm'' i 1978, og [[Harald Sverdrup]]s ''Møte med en neger'' der førstelinja er «Blåsvart som synden» og ble blant annet utgitt i ''Samlede dikt'' i 1983. Harald Sverdrup utgav for øvrig samlingen ''Negeren og solsikken'' sammen med kunstneren [[Gunnar S. Gundersen]] i 1965.
# [[Agatha Christie]]s klassiske kriminalroman ''Ten little niggers'' fra 1939 ble omdøpt til ''And Then There Were None'' av amerikanske forleggere allerede året etter den britiske utgaven. Boka kom ut på norsk i 1947 under tittelen ''Ti små negerunger'', et navn som senere ble oppdatert til ''Ti små negerbarn'' og til ''Og dermed var der ingen'' i 2006. En svensk lydbokutgave fikk på tilsvarende måte tittelen ''Och så var de bara en'' i 2006 istedenfor den gamle ''Tio små negerpojkar''. ''Ten little niggers'' var en populær barnsang av engelskmannen Frank Green, som baserte sin versjon på det amerikanske barneverset ''Ten Little Indians'' skrevet av amerikaneren Septimus Winner i 1860-årene.
# Barnebokforfatteren, tegneren og visedikteren [[Thorbjørn Egner]] ga ut maleboka ''Klattiklatt drar til negerland'' i 1943. Han skrev også den kjente barnesangen ''[[Visen om vesle Hoa]]'' som ble utgitt i 1954. Den handler om «en negergutt som hette Vesle Hoa» som redder stammen sin fra angrep av nabostammen, «for han var en ekte [[khoikhoi|hottentott]]». Denne visa ble utelatt da [[J.W. Cappelens Forlag|Cappelen forlag]] utgav Egners 40 beste sanger på nytt i 2006.<ref name="Tonje Vold"/>
# Dansken [[Jørgen Clevin]]s [[billedbok|bildebøker]] om [[strutsefugler|strutsen]] Rasmus inneholdt flere tegninger av grove neger-klisjeer. I boka ''Rasmus får besøg'' fra 1948 reiser fem små negre for å hente Rasmus hjem til Afrika. Historien ender lykkelig med at alle får bo i [[Dyrehage|Zoologisk Have]] i [[København]].
# Den danske forfatteren [[Johan Krohn]] og illustratøren [[E. V. Brandt]] utgav ''Den store elefanten og den uforskammede neger : samt andre børnerim'' i 1948.
# I [[novelle]]samlinga ''The Black Girl in Search of God (and Some Lesser Tales)'' fra 1932 skrev [[George Bernard Shaw|George Bernhard Shaw]] om en svart jente som oppsøker Gud etter sitt møte med misjonærer. Boka vakte stor oppmerksomhet for sin [[Tekstkritisk bibelforskning|Bibelkritikk]] og kom på norsk under tittelen ''Negerpiken som drog ut for å finne Gud'' i 1934.
# I [[Astrid Lindgren]]s bøker om [[Pippi Langstrømpe]] fra 1940-årene står det at Pippis pappa er «[[negerkonge]]». Dette endret [[NRK Barnetimen]] til «Sydhavskonge» i sine nye opplesninger i 2006.
# Den danske kunstsamleren og forfatteren [[Carl Kjersmeier]]s bøker ''Afrikanske negerskulpturer'' og ''Afrikansk negerdiktning : ordsprog og dikt, fortellinger og sagn'' kom på norsk i 1947 og 1948. Kjersmeier hadde en stor samling «negerkunst» og forsøkte gjennom sitt arbeid å spre kunnskap om fremmede kulturer og primitiv kunst og å befri begrepet neger for rasistiske fordommer.
# Den svenske forfatteren [[Ruben Nyström]]s ''Fabriksflickan som erövade et negerrike'' kom på norsk med tittelen ''Mary Slessor — fabrikkpiken som erobret et neger-rike'' i 1949.
# [[Bryne]]-kunstneren og tegneren [[Harald Øglænd]] utgav barneboka ''Krølle – den lille skopusseren som ble negerprins''.
# ''[[Lombombo – Negergutten på vivank]]'' av [[Astrid Kährs]] er en annen barnebok; utgitt i 1935.
# [[Piet Broos]]' ''Pimpampönchen, Pumpernickel und Piepeling'' kom på norsk i 1948 under tittelen ''Pimpam, Pomp og Pipp — en fortelling om tre små, beksvarte negerunger''.
# I 1941 kom den amerikanske filmen ''Pinky'' som på norsk ble hetende ''Pinky – hvit neger''. Hovedrollen ble spilt av [[Ethel Barrymore]].
# Den populære [[Evi Bøgenæs]] utgav ungpikeboka ''Lise og negerdukken'' i 1951.
# Den svenske forfatteren [[Gunnar Helander]] utgav flere bøker om «negerproblemet» i USA. På norsk het bøkene ''Storbyneger'' (1956), ''Det nye fra negeren'' (1960) og ''Den hvite manns støvel'' (1981).
# I 1950-årene utgav de populære «Radiofantomene» [[Kurt Foss]] og [[Reidar Bøe]] den humoristiske visa ''Bryllup i negerbyen''. Innholdet var tidstypisk «uskyldig rasistisk» og handler blant annet om «apekatt og menneskeeter, alt som jungelboer heter» og «lettsprengt oppdagelsesreisende med majones». Visa ble gjenutgitt på en samleplate i 2004.
# Ordet neger er brukt i mange kjente [[barnemusikk|barnesanger]] i [[Skandinavia]]. I den [[Danmark|danske]] familiefilmen ''Far til fire og ulveungerne'' fra 1958, som ble utgitt i den klassiske serien [[Far til fire]], ble sangen ''En sort lille neger ifra Afrika'' populær. Sangen ble fremført i et musikknummer med barnestjernene [[Grethe Kausland]] («Lille Grethe») og [[Ole Neumann]] («Lille Per») sminket som «negre».<ref>''En sort lille neger'' fra ''Far til fire og ulvungerne'' (1958)</ref> Den kom i en ny, remikset [[techno]]-versjon i 2004. Fra samme filmserie ble ''[[Jeg har sett en negermann|Jeg har set en rigtig negermand]]'' («han var ligeså sort i hovedet som en tjærespand») utgitt på plate i 1970. Den solgte i {{formatnum:165000}} eksemplarer, og finnes også i norsk versjon. Sangen har egentlig et antrirasistisk budskap og læres fremdeles på enkelte danske skoler.
# Flere strøk i Norge har fått kallenavnet «Negerlandsbyen» på folkemunne. Det gjelder et boligområde på [[Grini]] i Bærum kommune utenfor Oslo som [[Selvaag]] i 1960-årene bygde ut med typehus som var [[beis]]et svarte. Også det gamle stølsområdet i [[Mødal]] i Kvam i Hordaland, som i dag er skiutfartssted, har blitt kalt «Negerlandsbyen» fordi vinterbleke bergensere på skiferie ble så solbrune der.
# [[Robert Normann]] sang inn barneplaten ''Kalle Skorstensfeier'' som handler om en [[feier|skorstensfeier]] som ikke finner seg en kone fordi han er så svart, men vasker seg og er like svart og derfor må finne en farget kone 
# Den amerikanske forfatteren [[Norman Mailer]] utgav [[essay]]et ''The White Negro'' i 1959. Det ble oversatt til norsk ''Den hvite neger'' i 1961.
# I 1961 utgav den amerikanske forfatteren og fotojournalisten [[John Howard Griffin]] boka ''Black Like Me''. Den handlet om Griffins opplevelser sminket og utkledd som afroamerikaner i [[Sørstatene]]. Boka kom på norsk i 1964 under tittelen ''Neger – men hvit'' og ble filmatisert året etter.
# Den danske poeten og språkviteren [[Jess Ørnsbo]] utgav den modernistiske diktsamlingen ''Kongen er mulat men hans sønn er neger'' i 1971.
# I 1977 kom barnerimsamlingen ''Tusseladden Hottentott'' skrevet av [[Jørgen Stang]] og med bilde av en hottentott på forsida.
# Den populære artistduoen [[Knutsen & Ludvigsen|Knutsen og Ludvigsen]] utgav i 1983 sangen «Gammel negermarsj» på LP-plata ''[[Juba Juba|Juba juba]]'', der teksten forteller at «Jeg synger fistel og Ludvigsen er negerbass». Sangtittelen er et [[ordspill]] på korpsklassikeren ''Gammel jegermarsj'' av [[Frederik Schiöldberg]].
# Den politiske revyteatergruppa [[Tramteatret|Tramteateret]] i [[Oslo]] hadde en slager med sangen ''Naken greve jager neger med øks'' i 1983. Teksten, som var skrevet av [[Terje Nordby]], var en [[parodi]] på overskrifter i [[skandale]]pressen.
# [[Ingvar Ambjørnsen]] utgav romanen ''Hvite niggere'' i 1986. Den handler om tre unge outsidere på leting etter en identitet i det industrialiserte Norge.
# [[Turboneger]] er et norsk [[hardrock]]band som ble dannet i 1988.
# I 1993 utgav den norske [[poet]]en [[Øystein Wingaard Wolf]] [[poesi|diktsamlingen]] ''Gjemsel med en neger''.
# Spenningsboka ''Negeren med de hvite hender'' av den legendariske krimforfatteren [[Sven Elvestad]] (1884–1934) ble utgitt på nytt i 1994.
# I 1996 ga [[Are Kalvø]] ut boken ''Kunsten å vere neger'' på [[Det Norske Samlaget]]. Bruken av ordet ''neger'' ble diskutert i mediene. Boken er en åpenbar ironisering over nordmenns holdninger til fremmedkulturelle, og ettersom bruken av ordet ''neger'' henspiller på nordmenns hang til å sette fremmedkulturelle i bås, ble bruken av ordet akseptert. Boka inneholder også sitater fra leksikon og ordbøker som viser at definisjonen av ordet neger har vært knyttet til nedsettende oppfatninger av svarte afrikanere.
# Bildebøkene om [[Elefanten Babar]] havnet i år 2000 på lista over «farlige bøker» til forbundet for skolebibliotekarer i [[USA]] for å beskytte barna mot «et feilaktig og romantiserende forsvar av Europas kolonialisering av Afrika» og stereotype fremstillinger av [[kannibalisme|kannibaler]] og negre.
# [[Svein Nyhus]] utgav i 1999 bildeboka ''Verden har ingen hjørner'' der hovedpersonen, en liten, lyshudet gutt, sier «(...) jeg kan aldri bli neger». I den nye utgaven i 2002 hadde forfatteren erstattet setningen med «(...) jeg kan aldri bli dame.»
# Visesangeren [[Jørn Simen Øverli]] utgav visa ''Jim Nigger'' på albumet ''Pengenes oppmuntrende virkning'' i 2003. Sangen er en norsk [[oversettelse]] av den tyske ''Ballade vom Nigger Jim'' fra 1930 skrevet av komponisten [[Hanns Eisler]] og tekstforfatteren [[David Weber]]. Den handler om den amerikanske raseskillepolitikken.
# Da den norske filmkomedien ''[[Svidd neger]]'' hadde première våren 2003, ble det demonstrasjoner mot bruken av ordet ''neger'' og krav om at filmen ikke skulle vises.
# [[Sjokoladeboller]] ble lenge populært kalt ''negerboller'' i [[Skandinavia]]. I Norge ble de også omtalt som ''negerpupper'' i spøkefull [[slang]]. I 2003 anmeldte en kvinne et [[konditor]]i i [[Sverige]] for å avertere med negerboller. Den svenske [[diskrimineringsombudsmannen]] (DO) slo imidlertid fast at de som brukte uttrykket, ikke behøver å ha onde eller rasistiske hensikter. DO tok likevel avstand fra å bruke ordet «neger», alene eller sammen med andre ord, fordi det knyttes til [[slaveri]], [[undertrykking]] og [[respektløshet]].
# Det norske [[enkeltpersonforetak|enkeltmannsforetaket]] ''Negerarbeid'' ble kritisert for navnevalget i 2005.
# [[Black Boy]] var et merkevarenavn for en rekke [[krydder]]- og smakssettingsprodukter til salgs i Norge markedsført og solgt gjennom [[Rieber & søn]]. Navnet, som hadde lange tradisjoner i det norske dagligvaremarkedet, betyr «svart gutt» eller «svart negertjener», og er trolig oppstått som et kvalitetssymbol for noe eksotisk og eksklusivt. [[Boy]] er for øvrig et nedsettende ord for negre i USA.
# ''Toro Negro sukkerkulør'' var tidligere navnet på et vanlig matvareprodukt for å gjøre [[saus]]er brune. I 2006 forenklet imidlertid næringsmiddelbedriften [[Toro]] og eierselskapet [[Rieber & søn]] navnet på produktet til ''Toro sukkerkulør''. Selskapet forklarte selv at navneskiftet skjedde ut fra et føre-var-prinsipp, og at de ikke ville støte noen med begrepet ''negro'', som tidligere var eksotisk, men som av noen kan oppleves som belastende i dag. 
# Også den østerrikske blyantprodusenten [[Cretacolor]] endret navn på sine svarte kunstner[[blyant]]er etter 2000. Blyantene het tidligere ''negro'', men er nå merket ''nero''.
# Den norske countrypop-gruppa [[Hellbillies]] lagde i 1996 sangen ''[[På Ål stasjon]]'' med utgangspunkt i et barndomsminne.<ref>{{Kilde www |url=http://www.free-lyrics.org/Hellbillies/121309-P%C3%A5-%C3%85l-Stasjon.html |tittel=Teksten til den norske sangen ''Ein neger stod på Ål stasjon'' |besøksdato=2019-04-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111119141958/http://free-lyrics.org/Hellbillies/121309-P%C3%A5-%C3%85l-Stasjon.html |arkivdato=2011-11-19 |url-status=død }}</ref>
# Den norske forfatteren [[Mads Larsen]] utgav i 2007 den humoristiske romanen ''Lesbisk nigger'' som handler om «en lesbisk mann, (...) en overflødig taper som menn flest, en kjønnslivets nigger.»
# Den svenske folkeskolesangboka ''[[Nu ska vi sjunga]]'' som ble utgitt i 1943 på initiativ av [[Alice Tegnér]] og som i 2004 hadde kommet i et samlet opplag på rundt 2 millioner medregnet senere utgaver, inneholder fortsatt visa «Familjen Krokodil» der Afrika omtales som ''«Niggerland»''. Senere i barnesangen står det at krokodillene skal ''«dra åstad, vandra i rad till gamle niggerdoktor Pillerman»'' og at ''«solen den skiner på negerlandet ner»''.
# Det belgiske tegneseriealbumet ''[[Tintin i Kongo]]'', som opprinnelig kom i en svart-hvitt-versjon i 1931 og en nytegnet utgave i farger i 1946, har en rekke ganger senere blitt kraftig kritisert for sitt rasistiske og [[kolonialistisk]]e innhold og den stereotypiske fremstillingen av afrikanere som «store, naive barn».<ref>{{Kilde www|url=https://www.counterpunch.org/2012/02/15/tintin-and-racism/|tittel=Tintin and Racism|besøksdato=2021-12-14|dato=2012-02-15|språk=en-US|verk=CounterPunch.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.alistgator.com/top-10-racist-moments-in-tintin-comics/|tittel=10 Shockingly Racist Moments in Tintin Comics|besøksdato=2021-12-14|dato=2012-05-30|etternavn=Blickwink|språk=en-US|verk=Alistgator|arkiv-dato=2021-12-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211214011546/https://www.alistgator.com/top-10-racist-moments-in-tintin-comics/|url-status=yes}}</ref> I 2007 ble tegneserien flyttet fra engelske bokhandlers barnebokavdelinger til hyllene for voksenserier etter press fra en menneskerettsforkjemper. Samme år ble det belgiske forlaget stilt for retten etter anmeldelse fra en kongolesisk student. Forlaget ble ikke dømt for rasisme.<ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/world/africa/herge-s-racist-adventures-of-tintin-not-so-court-decides-6894770.html|tittel=Herge's 'racist' adventures of Tintin? Not so, court decides|besøksdato=2021-12-14|dato=2012-02-13|fornavn=Jonathan|etternavn=Brown|språk=en|verk=The Independent}}</ref> Også i Sverige vakte det stor debatt da Tintins afrikanske eventyr ble fjernet fra bibliotekhyller i 2012.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2012/oct/15/tintin-racism-sweden-row|tittel=Tintin racism row puts spotlight on children's literature|besøksdato=2021-12-14|dato=2012-10-15|fornavn=Johan Palme for Africa is a Country, part of the Guardian Africa|etternavn=Network|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>
# Det svenske forlaget [[Rabén & Sjögren]] stoppet i 2011 en planlagt nyutgivelse av [[Åke Holmberg]]s barnebok ''Ture Sventon i Paris'' fra 1953 på grunn av ordet ''«neger»'' som forekommer i teksten. Forlaget ville bytte det ut med det mindre nedsettende ''«färgad»'' eller ''«svart»'', men [[Sveriges författarförbund]], som forvalter Holmebergs verk, nektet dette fordi de anså ''«att det skulle förändra bokens karaktär»'' og at ordet, som i dag kan oppfattes rasistisk, er en del av en [[kulturarv]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Ture Sventon stoppad|url=https://www.svd.se/ture-sventon-stoppad|avis=Svenska Dagbladet|dato=2011-01-19|besøksdato=2021-12-14|issn=1101-2412|språk=sv|fornavn=Erica|etternavn=Treijs}}</ref>
# Den svenske illustratøren og barnebokforfatteren [[Stina Wirsén]]s flerkulturelle tegnefilm ''Liten Skär och alla små brokiga'' som kom i 2012, viser flere fantasifulle småbarnsfigurer i ulike farger. Blant disse er «Lilla Hjärtat», en svart, [[golliwog]]-liknende «negerjente» med flettet hår, hvite øyne og overdrevne, hvite lepper.<ref>[http://www.folketsbio.se/filmer/filmer/1131 Den svenske tegnefilmen ''Liten Skär och alla små Brokiga'' (2012)] {{Wayback|url=http://www.folketsbio.se/filmer/filmer/1131 |date=20150224223532 }}</ref> Filmen ble anklaget for å vise rasistiske [[nidbilde]]r av svarte og skapte en flammende rasismedebatt i Sverige. Wirsén så seg tvunget til å inndra filmen og hele bokserien som den bygde på. Bøkene ble også tatt vekk fra bibliotekene. I Norge ble bøkene om «de babyfargerike» fjernet fra markedet i stillhet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.barnebokkritikk.no/litt-for-fargerike-pekeboker/|tittel=Litt for fargerike pekebøker|besøksdato=2021-12-14|verk=Barnebokkritikk.no}}</ref> En privat anmeldelsen i Sverige ble henlagt med påtalemyndighetens begrunnelse om at tegneseriefiguren var «en del av en kunstnerisk skapelse» og ikke rasistisk.<ref>{{Kilde avis|tittel=Lilla Hjärtat inte hets mot folkgrupp|url=https://www.dn.se/kultur-noje/bocker/lilla-hjartat-inte-hets-mot-folkgrupp/|avis=Dagens Nyheter|dato=2013-01-18|besøksdato=2021-12-14|issn=1101-2447|språk=sv}}</ref>
# Det svenske forlaget [[Bonnier Carlsen]] ble anklaget for rasisme da de i 2013 planla å gi ut en samleutgave med fem bøker om ''Hedenoldbarna'' (på svensk ''Barna Hedenhös'') skrevet av [[Bertil Almqvist]] i 1940- og 50-årene. Bildebøkene om steinalderfamilien skal inneholde flere eksempler på tidstypiske raseforestillinger, blant annet i ''Barna Hedenhös och de urlympiska spelen'' fra 1952 der en løpekonkurranse blir beskrevet som «en svart dag for alle utenom negrene».<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/J1g74/boeker-om-hedenold-barna-anklages-for-rasisme|tittel=Bøker om Hedenold-barna anklages for rasisme|besøksdato=2021-12-14|dato=2013-11-20|fornavn=Åsmund Gram|etternavn=Dokka|språk=no|verk=Aftenposten|sitat=Et eksempel er Barna Hedenhös och de urlympiska spelen fra 1952, der løpekonkurransen blir beskrevet som «en svart dag for alle utenom negrene», som vant de fleste løpene takket være sine lange ben.}}</ref>

Det har blitt utgitt flere bøker som handler om ordet neger og bruken av det, blant annet Richard B. Moores ''The name «Negro» – its origin and evil use'' fra 1992, norsk-irakiske [[Walid al-Kubaisi]]s ''Norske poteter og postmodernistiske negre – kulturelle kollisjoner og misforståelser'' som kom på [[Kulturbro]] forlag i 2000 og amerikanske Randall Kennedys ''[[Nigger (bok)|Nigger – the strange career of a troublesome word]]'' fra 2002.