Redigerer Naturressurs (avsnitt)

=== Biomasseressurser ===
[[Fil:Amazon jungle from above.jpg|mini|Amazonas regnskog med utsikt fra Voltzberg i [[Surinam]]. {{byline|David Evers}}]]

Planter og andre [[Produsent (biologi)|produsenter]] omformer uorganisk [[karbon]], hydrogen, mindre mengder nitrogen og forskjellige mineralske næringsstoffer, til komplekse organiske stoffer.{{sfn|Smil|2013|p=13–20}} En kaller disse for [[polymer]], som består karbonbaserte [[makromolekyl]]er.{{sfn|Smil|2013|p=20–25}} De fleste produsenter gjør bruk av sollys for å produsere næring,{{sfn|Smil|2013|p=13–20}} en prosess som skjer via [[fotosyntese]]. Fotosyntesen er den viktigste energiomformingen som skjer i biosfæren, og uten den kan ikke andre livsformer eksistere.{{sfn|Smil|2013|p=299–302}} [[Konsument (biologi)|Konsumenter]] er de som spiser andre organismer for å få næring. Konsumentene spiser enten produsenter (de er da [[planteeter]]e), andre konsumenter (de er [[kjøtteter]]e) eller begge deler ([[alteter]]e). På grunn av energitapet oppover i [[næringskjede]]ne er den totale biomassen av konsumenter mye mindre enn massen til alle produsenter.{{sfn|Smil|2013|p=13–20}}

I forbindelse med ressursutnyttelse og sammenligning mellom typer av biomasse, må det tas hensyn til forskjellig vanninnhold. Ofte er det derfor tørrvekt som brukes ved sammenligninger eller eventuelt at en sammenligner karboninnhold.{{sfn|Smil|2013|p=13–20}} Verdens totale biomasse i alle levende organismer er estimert til å være rundt 550 milliarder tonn karbon, mesteparten i form av planter.<ref name="Bar-On">{{cite journal | vauthors = Bar-On YM, Phillips R, Milo R | title = The biomass distribution on Earth | journal = Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America | volume = 115 | issue = 25 | pages = 6506–6511 | date = juni 2018 | pmid = 29784790 | pmc = 6016768 | doi = 10.1073/pnas.1711842115 | bibcode = 2018PNAS..115.6506B | doi-access = free }}</ref> Totalproduksjon av biomasse fra alle primærprodusenter i verden, er anslått til 100–110 milliarder tonn karbon per år ([[primærproduksjon|netto primærproduksjon]] på land og i hav). Dette tilsvarer en årlig energimengde på minst 3,5 ZJ ([[Zetta]] [[Joule]]) eller en energistrøm på rundt 110 TW.{{sfn|Smil|2013|p=56–61}}

Bruk av biomasseressurser kan deles inn i fire kategorier:{{sfn|Smil|2013|p=62–64}}
# mat basert på planter, dyr og fisk,
# oppvarming (fyringsved),
# fôr for husdyr (som [[høy]]) og
# planter brukt som råmateriale, for eksempel for konstruksjoner (tømmer til hus), plantefiber (klær), medisiner, trevirke til papir.

I menneskehetens historie har tusenvis av planter og dyr vært utnyttet. I det førindustrielle samfunnet kom mesteparten av biomassen fra 50 forskjellige arter, mens i det moderne samfunnet har storskala kultivering og matpreferanser redusert antallet til bare 20 dominerende sorter.{{sfn|Smil|2013|p=62–64}}

Det totale årlige uttaket av biomasse fra landjorden i 2010-årene var omtrent 20 milliarder tonn tørrvekt eller tilsvarende 10 milliarder tonn karbon. Av den totale netto årlige primærproduksjonen utgjør dette 13–17 %. Årlig uttak av biomasse fra havet (virvelløse dyr og fisk) utgjorde på samme tid 130 millioner tonn råvekt eller rundt 15 millioner tonn karbon. I disse tallene er også oppdrettsfisk og fisk som kastes overbord inkludert. Det vi si at menneskelig forbruk indirekte krevde rundt 6 % av all marin primærproduksjon, eller rundt 3 milliarder tonn karbon biomasse (i form av [[Plankton|planteplankton]]).{{sfn|Smil|2013|p=311–317}}

I 2019 var rundt 65 % av verdens fiskebestander forvaltet innenfor biologisk bærekraftige rammer. I 1974 var denne andelen 90 %. Beregningen behandler alle fiskebestander likt uansett størrelse og fangstmengde. Av all fisk som ble tatt opp i 2019 var omtrent 83 % av fangsten fisk fra biologisk bærekraftige bestander.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://doi.org/10.4060/cc0461en | tittel= The State of World Fisheries and Aquaculture 2022. Towards Blue Transformation.  | besøksdato= 13. juli 2024 | utgiver=  The Food and Agriculture Organization of the United Nations | arkiv_url= | dato = 2022 }}</ref>