Redigerer
Nasjonalsosialistisk julefeiring
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Juletradisjoner, gamle og forsøk på nye == === Vintersolvervsfeiring === ; Solvervsfeiring Solvervseiring ble fra tidlig på 1900-tallet et viktig fellesskapsdannende og følelsesskapende ritual i tysk borgerlig ''Jugendbewegung'' («ungdomsbevegelse»), slik som ''[[Wandervogel]]'' («vandrefugler») og senere av ''Bündische Jugend''.<ref>Iris Oppermann: ''Die Sonnenwendfeier in Marbach am 21. Juni 1934. Die deutsche Jugend huldigt Friedrich Schiller- multifunktionaler Geniestreich im Dienste einer regiemintegrativen Klassikerinszenierung.'' I: Georg Bollenbeck, Thomas La Presti (utg.): ''Traditionsanspruch und Traditionsbruch.'' Westdeutscher Verlag, Wiesbaden 2002, ISBN 3-531-13757-3, s. 60.</ref> Solvervsfeiringene fikk en sentral plass i den nasjonalsosialistiske festkalender.<ref>Otto Huth: ''Die Wintersonnenwende und ihre alten völkischen Bräuche.'' I: Hauptamt für Volkswohlfahrt (utg.): ''Ewiges Deutschland – Monatsschrift für den deutschen Volksgenossen.'' 3. Jhrg, Heft 12, 1938, s. 373 f.</ref> Som ved andre ritualer og fester betjente de nasjonalsosialistiske ideologer seg av sakrale elementer.<ref>[http://www.landeshauptarchiv.de/index.php?id=546 Nationalsozialismus als politische Religion. Die Sonnenwendfeiern im Dritten Reich], Landeshauptarchiv [[Rheinland-Pfalz]], lest 18. februar 2013.</ref> Man hevdet at den feirede solkult stammet fra germansk mytologi.<ref>Vondung: ''Magie und Manipulation.'' s. 187.</ref> De første årene var det i hovedsak lokale grupper av NSDAP, ''[[Schutzstaffel]], [[Hitlerjugend]]'' og ''[[Bund Deutscher Mädel]]'' som arrangerte solvervsfestene. Fra 1935 sentraliserte man organiseringen. Og fra 1937 fikk de, som på [[Olympiastadion Berlin|Berlins Olympiastadion]], en massekarakter.<ref>Cornelius: ''Genese und Wandel.'' s. 33.</ref> Arrangørene ville at vintersolverv skulle omtolke julen til en fest for «det atter oppstigende lys» (''wiederaufsteigenden Licht'').<ref>Otto Hentschel: ''Sonnenwende. Hanseatische Verlagsanstalt'', Hamburg 1933, s. 5.</ref> Forløpet ble planmessig organisert.<ref>Deutsches Historisches Museum: [http://www.dhm.de/datenbank/dhm.php?seite=5&fld_0=VLT03582 ''Monatsschrift der Propagandaleitung der NSDAP „Unser Wille und Weg“ mit Anleitung zur Sonnenwendfeier 1935'';] lest 18. februar 2013.</ref> Etter krigsutbruddet ble retningslinjene justert med tillegget ''Im Kriege während der Verdunkelungsvorschriften nicht durchführbar'' («i krig med blendingsforskrifter ikke gjennomførlig)».<ref>''Zehnte Durchführungsverordnung zum Luftschutzgesetz vom 1. September 1939''. RGbl. I S. 1570.</ref> [[Fil:Bundesarchiv Bild 133-068, HJ und BDM, Sonnwendfeuer.jpg|mini|''[[Hitlerjugend]]'' og ''[[Bund Deutscher Mädel]]'' ved solvervsilden (1933).]] ; Solvervsfeiringens forløp Det følgende utdrag av retningslinjene beskriver forløpet:<ref name="Gau">Gauarbeitsgemeinschaft für Volkstumsarbeit des NS-Volkskulturwerkes, Gau Kärnten: ''Deutsche Weihnacht''. Klagenfurt 1941; sitert i: Judith Breuer, Rita Breuer: ''Von wegen Heilige Nacht.'' s. 92.</ref><ref group="Anm.">Die vorgeschlagene Gestaltung ähnele einer kirchlichen Prozession mit anschließendem Gottesdienst: Schweigemarsch, Ansprache, Lieder und Kranzopfer. fra: Cornelius: ''Genese und Wandel.'' s. 34.</ref> Taus marsj til [[ildsted]]et. Oppstilling i firkant, åpen mot røyksiden. Fakkelbærere tenner faklene ... #Fanfarer #Skaren synger ''Und wenn wir marschieren, Heilig Vaterland'' eller annet. #Fakkelbærerne tenner tennpinnen. Før dette kan det deklameres et ildvers, eller det kan svinges med faklene eller gjøres en fakkelring. #Skaren synger ''Flamme empor. #Den fremstebærende eller enhetsførerens korte tale. #Vigslingssang ''Wir treten zum Beten, Deutschland heiliges Wort'', med trommevirvel. #Kranskast med vers #Kort stillhet #Sluttord #Hyllest av ''Der Führer'' – tyske hymner Avmarsj skjer som fakkeltog. En ildvakt blir igjen ved ildstedet.»<ref name="Gau" /> Fakkel- og båltenningen skal emosonalisere. Høydepunktet er når man antenner det [[hakekors|solhjulene]] som er ombundet med strå og halm.<ref>Zapp: ''Germanisch-deutsche Weihnacht.'' s. 6.</ref> Også temaer for talen er angitt. Valgmuligetene var ''«Wintersonnenwende in Glaube, Sitte und Brauch»'' eller ''«Wintersonnenwende und Julfest»''. Ofte var den patosfylte sang ''Siehe, es leuchtet die Schwelle'' av [[Baldur von Schirach]] en av bestanddelene.<ref>''Das völkische Lied''. Deutscher Volksverlag, München 1939, A441.</ref> De omfattende iscelesettelsene skulle skape en identitetsfølelse, og denne virkningen ble i regelen oppnådd blant de unge deltakerne.<ref name="SP213">Sönke Petersen: ''Weihnachten und Silvester.'' I: Salewski/Schulze-Wegener: ''Das Kriegsjahr 1944.'' s. 213</ref> [[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1973-010-31, Mutter mit Kindern.jpg|mini|Idealbilde av den tyske mor: ''SS-Leitheft'', februar 1943.]] === Julen som moderskapets fest=== Jesus Kristus passet ikke inn i nazistisk ideologi som bare fremhevet Hitler; han var frelser og redningsmann på «befrielsens dag», ''Tag der Befreiung''.<ref name="Eder" /> For nazistene var [[evangelium|evangeliet]] en del av julelitteraturen som ble fortrengt, på linje med [[eventyr]] som ''Das Kindlein in der goldenen Wiege'' («det lille barn i gullvuggen»).<ref>Erwin Tschechne: ''Vom Kindlein in der goldenen Wiege.'' I: Hauptkulturamt der Reichspropagandaleitung der NSDAP: ''Vorweihnachten.'' 1942, s. 23a</ref> «Fru Holle» kom i stedet, som ''Hüterin des ungeborenen Lebens'' («beskytterinne for det ufødte liv») og ''Lebensmutter'' («livets mor»).<ref name="Breuer91" /><ref>Hertha Ohling: ''Die Lebensmutter'' i Hertha Ohling: ''Im engsten Ringe – Weg in die Weihnachtszeit. Im Auftr. des Hauptkulturamtes in der Reichspropagandaleitg der NSDAP und des Hauptamtes für Volkswohlfahrt für die Deutsche Familie gestaltet. Fackelträger-Verlag,'' Berlin 1943; s. 154.</ref> Fritz Hugo Hoffmann:<ref>Fritz Hugo Hoffman: ''Wintersonnenwende – Julfest – Weihenachten''<!-- sic -->. Berlin 1935, S. 51.</ref> ::{{sitat|''Da hat man nun der Deutschen Mutter den Jesusknaben untergeschoben und die herzinnigen Wiegenlieder umgedichtet auf die Krippe in [[Bethlehem]] in [[Palestina|Palästina]].}} Etter noen års nazistisk styre ble det åpent polemisert mot det kristne [[julehistorien]] som ble erstattet av en versjon der velkjente bibelske elementer, slik som krybben, ble knyttet til trekk fra tyske [[folkeeventyr]].<ref name="Zeit" /> Fra 1938 ble [[Frau Holle|fru Holle]] i stigende grad omdefinert til julebruk som en ''Lebensmutter'' («livets mor») og germanernes fruktbarhetsgudinne [[Frøya]].<ref>Erika Timm: ''Frau Holle, Frau Percht und verwandte Gestalten. 160 Jahre nach Jacob Grimm aus germanistischer Sicht betrachtet.'' Hirzel, Stuttgart 2003, ISBN 3-7776-1230-8, s. 2 ff.<br />Doris Foitzik: ''Weihnachten im Nationalsozialismus: Nationalsozialistische Lenkungsmaßnahmen am Beispiel eines Familienfestes.'' Hamburg 1987, s. 46 f.<br />Rudolf Klodwig: Deutsche Sippenfeier:Jahreslauffeiern. Queißer-Verlag, Jauer /Schles, s. 10.</ref> Allerede tidlig under nasjonalsosialismen ble julefesten opphøyd til ''Fest der allgemeinen Mutterschaft'' («det allmene moderskaps fest») og til ''Mutternacht'' («modernatten»);<ref name="Zeit" /> den tyske moren ble stilisert til en slags [[Theotokos|gudsmoder]]<nowiki/>erstatning.<ref name="Foitzik162" /> For dette formål innstiftet NSDAP julen 1938 utmerkelsen [[Mutterkreuz|''Ehrenkreuz der deutschen Mutter'']] («den tyske mors æreskors») eller bare ''Mutterkreuz'' («morskors») som ble gitt til barnerike mødre med [[Ariernachweis|dokumentert arierbekreftelse]].<ref>''Verordnung über die Stiftung des Ehrenkreuzes der Deutschen Mutter vom 16. Dezember 1938''. Reichsgesetzblatt Nr. 224 av 24. desember 1938.</ref> Moderskapet som «kime» til en rent «arisk rase», frembrakt av mødre og soldater,<ref>[http://www.dhm.de/lemo/html/nazi/innenpolitik/mutterkreuz/index.html ''Deutsches Historisches Museum: Das Mutterkreuz], abgerufen am 19. Februar 2013</ref> ble glorifisert og hyllet i utallige dikt og skrifter, som for eksempel i ''Werdende Bauernmutter'' («Blivende bondemødre») eller det viden utbredte dikt ''Mütterweihnacht'' («Mødres julaften»): <poem style="margin-left:10em;"> «''So seh’n wir in der Weihenacht''<!-- sic --> ''auf Erden ''Die Mütter hell im Glanz der Sterne und der Kerzen stehn, ''sie mussten still durch Nacht und Not und Schmerzen gehn, ''auf daß dem Volk von Morgen Mütter und Soldaten werden.''»<ref>Thilo Scheller: ''Olper Festpostbrief''. Zitiert aus Judith Breuer, Rita Breuer: ''Von wegen Heilige Nacht''; s. 90.</ref> </poem> Under krigen ble kvinner den viktigste målgruppen for nasjonalsosialistisk propaganda rundt jul, ettersom de bar krigens psykologiske bør.<ref>Cornelius: ''Genese und Wandel.'' s. 43.</ref>. === ''Vorweihnachten'', den nasjonalsosialistiske adventskalender === Med tilbaketrengningen av de kristne juleskikker fra offisiell språkbruk og på grunn av den krigsbetingede alminnelige papirknapphet<ref>Judith Breuer, Rita Breuer: ''Von wegen Heilige Nacht.'' s. 77.</ref> ble også den tradisjonelle [[adventskalender]] for det meste offer for sensuren. Kristne motiver ble erstattet av eventyr- og dyrefigurer.<ref>Esther Gajek: ''Adventskalender: Vom Anfang bis zur Gegenwart''. Süddeutscher Verlag München 1996, ISBN 3-7991-6422-7, 79 ff.<br />{{cite web|autor=Lars Winterberg|url=https://www.advent-ist-im-dezember.de/brauchbar/adventskalender.html|titel=Adventskalender|werk=advent-ist-im-dezember.de|datum=2018-11-08|zugriff=2019-03-18}}{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> På grunn av adventskalenderens store popularitet blant barna ble den erstattet av en ''Vorweihnachten''-kalender (førjulskalender), utgitt av ''Hauptkulturamt'' i ''Reichspropagandaleitung der NSDAP''.<ref>Judith Breuer, Rita Breuer: ''Von wegen Heilige Nacht.'' S. 77 f.</ref> Ved siden av et utvalg av eventyr og nasjonalsosialistiske julesanger, anvisninger for egenproduksjon av [[julepynt|juletrepynt]] i form av [[runer]] og [[hakekors|solhjul]], såkalte ''Weihnachtsgärtlein'' og ''[[Klausenbaum|Klausenbäumen]]'' av poteter, oppskrifter for billedbakverk (''Sinngebäck'')<ref name="Fest 1942">''Wir backen zum Fest'' i ''Hauptkulturamt der Reichspropagandaleitung der'' NSDAP: ''Vorweihnachten'', 1942, s. 13a.</ref> hadde kalenderne også en klar innretning mot militære innhold, som for eksempel i bladene: ''Wir bauen Schneebunker und Schneemänner'' («vi lager snøbunkere og [[snømann|snømenn»]])<ref>''Wir bauen Schneebunker und Schneemänner'' i ''Hauptkulturamt der Reichspropagandaleitung der'' NSDAP: ''Vorweihnachten'', 1942, s. 13.</ref> eller ''Kinder malen'' (motivforslag i 1942: Brennende russiske [[stridsvogn]]er og ødelagte engelske skip).<ref>''Kinder malen'' i ''Hauptkulturamt der Reichspropagandaleitung der'' NSDAP: ''Vorweihnachten.'' 1942, s. 9a.</ref> Stor plass ble gitt til ''[[Forschungsgemeinschaft Deutsches Ahnenerbe|Ahnenerne]]-'' og ''Sippenforschung''<ref>''Die Sippe.'' I: ''Hauptkulturamt der Reichspropagandaleitung der'' NSDAP: ''Vorweihnachten'', 1942, s. 20.</ref> og forklaring på runers og [[symbol]]ers betydning.<ref>''Von den Sinnbildern'' i ''Hauptkulturamt der Reichspropagandaleitung der'' NSDAP: ''Vorweihnachten.'' 1942, s. 20a.</ref> [[Adventskalender]]en ''Vorweihnachten'' ble utgitt i årene 1942<ref name="VW1942">Hauptkulturamt der Reichspropagandaleitung der NSDAP: ''Vorweihnachten'', 1942.</ref> og 1943<ref>Hauptkulturamt der Reichspropagandaleitung der NSDAP: ''Vorweihnachten.'' 1943.</ref> med nesten identisk innhold. Utformingen ble imidlertid tilpasset gjeldende situasjon ved frontene. Mens 1942-kalenderbladets ''Noch 1 Tag bis Weihnachten'' («bare én dag til jul») var utstyrt med en trekk[[girlander]] med angivelse av alle frontavsnitt fra [[Atlanterhavet]] til [[Afrika]], fra øst til [[Norge]], var dette fjernet i 1943-kalenderen på grunn av de endrede frontlinjer. Også den ledsagende teksten ble tilpasset den militære og politiske situasjon: At begrepet ''Großdeutsches Reich'' («Det stortyske rike») var fjernet i 1943, dokumenterer den endrede militære virkelighet. {| | <poem style="margin-left:2em;">In den Jahren des Krieges wie des Friedens darfst du niemals mehr den stillen Dank und das verpflichtende Gedenken an jene vergessen, deren Opfer dir die ''geborgene Weihnachtsruhe'' der Heimat ermöglichten, deshalb brenne am Fest in jedem Hause ein Licht für alle die getreuesten, die an den weiten Fronten ''des Großdeutschen Reiches'' ewige Wache halten. Kalenderblad: ''«1 Tag vor Weihnachten 1942»''<ref name="vorweihnachten1942-23">Hauptkulturamt der Reichspropagandaleitung der NSDAP: ''Vorweihnachten'', 1942; s. 23.</ref></poem> || <poem style="margin-left:3em;">In den Jahren des Krieges wie des Friedens darfst du niemals mehr den stillen Dank und das verpflichtende Gedenken an jene vergessen, deren Opfer dir die ''weihnachtliche Feier'' ermöglichten, deshalb brenne am Fest in jedem Hause ein Licht für alle die getreuesten, die an den weiten Fronten ''dieses Krieges'' Ewige Wache halten. Kalenderblatt: ''«1 Tag vor Weihnachten 1943»''<ref name="vorweihnachten1942-23" /></poem> |} [[Fil:2 New Julleuchters.jpg|mini|''[[Julleuchter]]'' («julelykter»).]] [[Fil:Weihnachtsteller Schöngarten Fliegerhorst Luftwaffenmuseum Berlin-Gatow Denis Apel.JPG|thumb|''Julteller'' («julefat»), krigsjulen 1939, ''Schöngarten Fliegerhorst Luftwaffenmuseum'' Berlin-[[Gatow]].]] === Dekorasjoner === I mange familie- og kvinneblader ble det tradisjonelt gitt anvisninger for produksjon av julepynt og borddekorasjoner. NSDAPs propagandaledelses mange [[brosjyre]]r, ''Vorweihnachten''-kalenderne og [[almanakk]]en ''Kriegsweihnachten'' som ble utgitt etter krigsutbruddet, gikk kraftig inn for rent naturalistiske juledekorasjoner som angivelig knyttet an til et gammelt germansk opphav.<ref name="Breuer73">Judith Breuer, Rita Breuer: ''Von wegen Heilige Nacht.'' s. 73.</ref> Av gran- og [[buksbom]]kvister, epler, nøtter, treskiver og poteter ble det laget lysestaker<ref>[http://www.sueddeutsche.de/bayern/ausstellung-in-oberschoenenfeld-stille-macht-heilige-macht-1.1031270-6 Naturalistischer Kerzenständer mit einem hölzernen Sonnenrad], Süddeutsche Zeitung, 26. februar 2013.</ref> som ofte var utstyrt med germanske eller nordiske symboler. Man gikk i sterk grad inn for det såkalte ''[[Klausenbaum]]'' bestående av poteter og grankvister<ref>''Wir schmücken den Tisch.'' I: Hauptkulturamt der Reichspropagandaleitung der NSDAP: ''Vorweihnachten.'' 1943, s. 21a.</ref> og ''[[Julleuchter]]'' dekorert med germanske symboler. Derutover ble den klassiske grønne [[adventskrans]] modifisert; den fikk form av et [[hakekors]] med et sentralt plassert lys.<ref name="Breuer73" /> I [[Schutzstaffel|SS]] var ledere som Himmler fascinert av [[okkultisme|okkultistiske ideer]] og germanerkult, enda okkultistiske foreninger ved en offentlig forordning i 1933 ble klassifisert som statsfiendtlige.<ref>Hans Thomas Hakl: ''Nationalsozialismus und Okkultismus.'' I: Nicholas Goodrick-Clarke: ''Die okkulten Wurzeln des Nationalsozialismus.'' Marix Verlag, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-48-7, s. 197 ff.<br />Corinna Treitel: ''A Science for the Soul – Occultism and the Genesis of the German Modern.'' Johns Hopkins University Press, Baltimore und London 2004, ISBN 0-8018-7812-8, s. 220 f.</ref> Fra 1938 mottok medlemmer av SS som julegave en såkalt ''Julleuchter'' («julelykt») og en dekorert ''Julteller'' («juletallerken») fra [[Heinrich Himmler]].<ref name="Zeit" /> Disse var av [[keramikk]] og var dekorert med runer og gammelgermanske ''[[symbol|sinnbilder]]'', for det meste produsert av SS' eget ''[[porselen|Porzellanmanufaktur]] Allach''<ref>Gabriele Huber: ''Die Porzellan-Manufaktur Allach-München GmbH: eine «Wirtschaftsunternehmung» der SS zum Schutz der deutschen Seele“.'' Jonas-Verlag, Marburg 1992, ISBN 3-89445-132-7, s. 5 ff.</ref> i [[konsentrasjonsleir]]ene [[KZ Dachau|Dachau]] og [[KZ Neuengamme|Neuengamme]]. Ved siden av keramiske ''Julleuchter'' ble det også fremstilt mange tremodeller, oftest med en sentral solskive eller andre motiver fra germansk mytologi. ==== ''Sonnwendkranz'' («solvervskrans») og eventyrhage ==== Den tradisjonelle [[adventskrans]]en med røtter i en [[protestantisme|protestantisk]] tradisjon fra 1800-tallet<ref>[http://www.ekd.de/advent_dezember/brauchbar/advent/adventskranz.html EKD: ''Geschichte des Adventskranz''], lest 1. mars 2013.</ref> skulle erstattes med en ''Sonnwendkranz'' («solvervskrans») med solhjul- eller [[viking]]motiver – eller med den såkalte ''Lichterkranz'' («lyskrans»).<ref>Judith Breuer, Rita Breuer: ''Von wegen Heilige Nacht.'' s. 73 f.</ref> Lysene på kransen symboliserte ikke lengre de fire adventssøndager, men var ''Wünschelichter'' («ønskelys»)<ref name="VW1942" /> for de fire [[årstid]]er. Som passende ved tenningen av disse ''Wünschelichter'' ble det i egne julehefter trykt små vers.<ref name="Foitzik162" /> Nå var det ikke lenger velsett å bruke familiens nedarvede [[julekrybbe]]; i stedet ble det markedsført skoglandskaper med dyremotiver av tre eller papp, med navn som ''Weihnachtsgärtlein'' («små julehager») eller ''Märchengarten'' («eventyrhager»).<ref>Wilhelm Beilstein: ''Lichtfeier: Sinn, Geschichte, Brauch und Feier der deutschen Weihnacht''; Deutscher Volksverlag, München 1942, s. 29.</ref> Samtidig kom det tallrike publikasjoner som gikk løs på [[julehistorien]]: Geterne på marken ble en folkloristisk gruppe<ref name="IBVoigt" /> som ''«zur Wintersonnenwende blasend durch die Fluren zog''» (som kom blåsende gjennom markene).<ref>Gotthold Frotscher: ''Hirtenmusik.'' I: Musik in Jugend und Volk, 2. Jahrg, Kallmeyer, Wolfenbüttel und Berlin 1939, s. 449 ff.</ref> I stedet for den tradisjonelle julefortellingen ble det nå for det meste presentert eventyr. Her inntok gjerne en historie om [[Frau Holle]] en sentral stilling, nye romantiserende eventyr som ''Weihnachten im Walde'' («Jul i skogen») av Hildegard Rennert ble aktivt markedsført i mediene,<ref>Hildegard Rennert: ''Weihnachten im Walde.'' I: ''Hauptkulturamt der Reichspropagandaleitung der'' NSDAP: ''Vorweihnachten'', 1943, s. 24a–30.</ref> alt for å introdusere og lette overgangen til ''Märchengarten''<ref>''Das Weihnachtsgärtlein.'' I: ''Hauptkulturamt der Reichspropagandaleitung der'' NSDAP: ''Vorweihnachten.'' 1943, s. 7.</ref> til erstatning for julekrybben. ==== Lystenningsvers (''Lichtersprüche'') ==== Ved siden av ''«Heimholung des Feuers»'' (hjemhentingen av ilden) forsøkte nasjonalsosialistene ved å innføre egne lystenningsvers (''«Lichtersprüche»'')<ref name="Foitzik162" /> nok en ny skikk som skulle integreres i familiekretsens tyske Jul, for å motvirke faren for at de dystre tanker skulle få overtaket.<ref>Cornelius: ''Genese und Wandel.'' s. 45.</ref> Ved tenningen av ønskelysene på solvervskransen skulle det resiteres vers, og de ble det gitt eksempler på i ''Vorweihnachten''-kalendrene («adventskalendere»)<ref name="TS">Thilo Scheller: ''Lichtersprüche.'' I: ''Hauptkulturamt der Reichspropagandaleitung der'' NSDAP: ''Vorweihnachten.'' 1943, s. 22a.</ref> som skulle knytte forbindelse mellom hjem og front. <poem style="margin-left:2em; float:left;"> Far: ''Die Sonne ist durchs Jahr gerollt, ''jetzt ist sie schwach und klein. ''Doch bald wird sie mit ihrem Gold ''groß und voll Wärme sein. ''So schmücken wir den Sonnwendkranz ''für seinen neuen Lauf ''und stecken ihm mit hellen Glanz ''vier rote Wünschelichter auf: </poem> <poem style="margin-left:2em; float:left;"> Første barn: ''Ich bringe mein Licht der Mutter dar, ''sie sorgt für uns Kinder das ganze Jahr. Andre barn ''Mein Licht soll für alle Leute brennen, ''die heute nicht Weihnachten feiern können. </poem> <poem style="margin-left:2em; float:left;"> ''Tredje barn:'' Ich bringe mein Licht für alle Soldaten, die tapfer die Pflicht für Deutschland taten. ''Fjerde barn:'' Mein Wünschelicht sei dem Führer geschenkt, der immer an uns und Deutschland denkt. </poem> <div style="clear:left;"></div> Det het videre at barna kan fremføre flere vers, tilrettelagt av moren og lært utenat av barna. De kan rettes til kjære slektninger, til hjemmet eller den kanskje fraværende faren.<ref name="TS" /> [[Fil:Ausstellung Weihnachtszeiten Vorweihnachten 5.jpg|mini|WHW-samlefigureserien ''Deutsche Märchen'' som juletrepynt.]] ==== «Jultanne» (julegran) ==== Det pyntede [[juletre|''Christbaum'']] (et tradisjonelt og kristent tysk navn på juletreet; et annet er ''Weihnachtsbaum'', «hellignattstre») var lenge hovedsymbolet på den tyske julen.<ref name="Doris Foitzik 2001">Doris Foitzik: ''Weihnachten.'' I: Francois Etienne, Hagen Schulze (utg.): ''Deutsche Erinnerungsorte.'' Band 3, C.H. Beck, München 2001, ISBN 3-406-47224-9, s. 154.</ref> Den mest nedarvede juletrepynten med engler, [[juletrekuler|glinsende kuler]], juleglitter, englehår og «Christbaumspitzen» ble nå betegnet som gammelmodig ''[[kitsch]]''.<ref>Friedrich Rehm: ''Weihnachten im deutschen Brauchtum.'' Von deutscher Art und Kunst, Mappe 4; Leipzig: A. Strauch, 1937, s. 25.</ref> Juletreet ble i Hitler-tiden fremstilt som en avlegger av [[Yggdrasil|det germanske verdenstreet Yggdrasil]]<ref name="Doris Foitzik 2001" /> og «den tyske juls symbol».<ref>Cornelius: ''Genese und Wandel.'' s. 41.<br /> Otto Blaßmann: ''Germanien. Blätter für Freunde germanischer Vorgeschichte.'' Leipzig 1937, S. 360.</ref> Samtidig ble det foreslått å ta i bruk det riktige tyske ''Lichterbaum'' («lystre»), julegranen (''Jultanne'') pyntet med epler, nøtter og hjemmebakt ''Sinngebäck'', komplett med [[løvsag]]ede<nowiki></nowiki> dyrefigurer og germanske symboler, [[runer]] eller innkjøpt ''Julschmuck'' («julepynt»).<ref>Judith Breuer, Rita Breuer: ''Von wegen Heilige Nacht.'' s. 83–85.</ref> Denne Jul- eller «Weihenachtsschmuck»<!--sic--> lignet på de tradisjonelle juletrekuler – men med runer, hakekors og en mengde germanske symbolel. Fra 1934 var hakekorset offisielt blitt tillatt som [[julepynt|juleutsmykning]].<ref>Lothar Simmank: [http://www.evangelisch.de/themen/kultur/runen-am-christbaum-wie-nazis-weihnachten-umdeuten54879 ''Runen am Christbaum: Wie Nazis Weihnachten umdeuten.''] {{Wayback|url=http://www.evangelisch.de/themen/kultur/runen-am-christbaum-wie-nazis-weihnachten-umdeuten54879 |date=20191207083050 }} auf: ''evangelisch.de'', 19. desember 2011; lest 29. mars 2012.</ref> I førjulstiden gjennomførte man innsamlingsaksjonen ''«Schmuck für den Weihnachtsbaum»'', og da ble det solgt samlefigurer fra ''[[Winterhilfswerk des Deutschen Volkes|Winterhilfswerk]]'' for familienes ''Lichterbaum'' («lystre»).<ref>Ulrike Marski, Albrecht Bedal: ''So war's im Winter: Erinnerungen an die kalte Jahreszeit auf dem Land im Schwäbisch-Fränkischen Raum.'' Rotabene, Rothenburg o.d. Tauber 1994, ISBN 3-927374-15-6, s. 124.</ref> De klassiske kristne juletrespissene (''Christbaumspitze'') av glass skulle erstattes av selvlagede [[hakekors|solhjul]] (''Sonnenräder'')<ref>''Sonnenräder für den Weihnachtsbaum.'' I: Hauptkulturamt der ''Reichspropagandaleitung der'' NSDAP: ''Vorweihnachten.'' 1942, a. 18a.</ref>, den klassiske juletrefoten erstattet av trekonstruksjoner i form av [[hakekors]]. I noen hjem ble det oppsatt «germansk» pyntede ''Julbogen'' («julebuer») med [[buksbom]], epler og nøtter; inspirasjonen kom fra den tradisjonelle ''[[Jöölboom]]'' (også kalt ''Friesenbaum'' «[[friser]]tre») som inngikk og fortsatt inngår i [[Nordfriesland]]s julefeiring, nordvest i [[Schleswig-Holstein]].<ref>{{cite web |url=http://www.schleswig-holstein.de/Portal/DE/LandLeute/Menschen/TypischSchleswigHolstein/BrauchtumSchleswigHolstein/Joeoelboom/derjoeoelbomm_node.html |wayback=20130304135914 |text=Geschichte des Jöölbooms |archiv-bot=2018-12-04 12:21:24 InternetArchiveBot |title=Arkivert kopi |accessdate=2019-12-07 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130304135914/http://www.schleswig-holstein.de/Portal/DE/LandLeute/Menschen/TypischSchleswigHolstein/BrauchtumSchleswigHolstein/Joeoelboom/derjoeoelbomm_node.html |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.schleswig-holstein.de/Portal/DE/LandLeute/Menschen/TypischSchleswigHolstein/BrauchtumSchleswigHolstein/Joeoelboom/derjoeoelbomm_node.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-12-07 |arkiv-dato=2013-03-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130304135914/http://www.schleswig-holstein.de/Portal/DE/LandLeute/Menschen/TypischSchleswigHolstein/BrauchtumSchleswigHolstein/Joeoelboom/derjoeoelbomm_node.html |url-status=yes }}, lest 1. mars 2013.</ref> Den ''Julbogen'' («julebuen») som nazistene presenterte, ble gjerne dekorert ned hjemmebakst eller av tre utskårne germanske symboler, [[norne]]r, og fire lys. Buens form skulle representere solens gang, og forene fruktbarhetssymboler, lys og nytt liv. Julebuen og hvordan den skulle lages, ble presentert i ''NS-Frauen-Warte''.<ref>Tittelbladet til ''NS-Frauen-Warte'', Heft 11, 7. Jahrg, 1938.</ref> [[Fil:Bundesarchiv Bild 183-2007-1214-500, Nikolausgeschenk.jpg|mini|Nikolaus-gave (1940).]] === ''Der Sunnwendmann'' («solvende-mannen») === En av julens sentrale skikkelser er [[Nikolaus av Myra|St. Nikolaus]] i sin funksjon som gavebringer, av nazistene omskapt til en kristen versjon av [[Odin|Wodan]] (Odin)<ref name="Foitzik162" /><ref>Karl Meisen: ''Nikolauskult und Nikolausbrauch im Abendlande: Eine kulturgeographisch-volkskundliche Untersuchung.'' Schwann Verlag, Düsseldorf 1931, s. 476.</ref> som rir på sin åttebeinte hest over jorden og innvarsler vintersolverv. Slik ble St. Nikolaus gjort til en noe dystrere skikkelse, kalt ''der Schimmelreiter'' og ''der rauhe Percht'', den tyske ''Knecht Ruppricht''<ref name="Zeit" /> eller ''Weihnachtsmann'' («julemann»), eller ''Sunnwendmann'' («solvendemann»). Disse fryktinngydende skikkelsene hører i [[Alpene|alpine strøk]] til feiringen av Krampus<ref>[https://people.howstuffworks.com/culture-traditions/cultural-traditions/where-did-krampus-come-from.htm Krampus-feiringen]</ref><ref>[https://www.incidentalmythology.com/blog/krampus «Krampus», ''incidentalmytology]</ref> og St Nikolaus' følge,<ref>Georg Klein: [http://www.evangelisch.de/inhalte/97291/04-12-2009/knecht-ruprecht-co-die-etwas-unheimlichen-begleiter ''Knecht Ruprecht & Co: Die etwas unheimlichen Begleiter'']; Artikel auf evangelisch.de 5. desember 2009; lest 28. mars 2012.</ref> og ble i Hitler-tiden vesentlig mer sentral. De nasjonalsosialistiske ''Volkskundler'' («[[folkeminne]]granskere») støttet seg særlig på ''Knecht Ruprecht'' i [[Jacob Grimm]]s verk ''Deutsche Mythologie''.<ref>Weber-Kellermann: ''Das Weihnachtsfest.'' s. 24.</ref> De knyttet «völkische» nazisymbolikk til germansk-hedensk mytologi, folkelige seder og en pseudoreligiøs forestilling, for slik å styrke akseptansen til denne nyskapte gavebringerskikkelse.<ref>Cornelius: ''Genese und Wandel.'' s. 35–37.</ref> Nikolausdagen, 6. desember, ble i 1940 i offentlig språk endret til ''Ruprechtstag'' («Ruprechts dag»).<ref>Cornelius: ''Genese und Wandel.'' s. 36.</ref> I mange julebøker ble St. Nikolaus regelrett forhånet, og i han sted ble ''«der Weihnachtsmann»'' iscenesatt som en «ekte velgjører».<ref group="Anm.">„Stellt Euch vor, einem Kameraden von mir haben sie einen falschen Bart umgehängt, ihm eine Bischofsmütze aufgesetzt, Pelzpantoffeln angezogen, einen Krummstab in die Hand gegeben und ihn St. Nikolaus genannt. […] Das schlimmste aber ist, daß sie uns statt des gutgemeinten Tannenreises eine böse Rute in die Hand gegeben haben und uns zu Kinderfressern gemacht haben.<br /> Aber das ist die Richtigkeit: seit uralten Zeiten kommen wir um die Mittwinterzeit […] Da brachten wir allerhand schöne Dinge mit, das neue Jahr zu begrüßen: Grüne Zweige und Äpfel und Nüsse, und wenn ich in früheren Zeiten so auf meinem Schimmel durch die Winternächte, die Weihenächte ritt, beschneit und bereift, da traf ich manchmal die gute Frau Holle, die sich um diese Zeit immer besonders schön und festlich hergerichtet hatte […] und mich, mich ruppigen Gesellen im dicken Pelz, mich nannten sie den rauhen Percht, den Ruppricht. Aber trotz meiner rauhen Schale und meines bereiften Bartes hatten sie mich alle gern. […] Und deshalb, meine ich, solltet Ihr mal einen Augenblick ernst und still sein […] und in mir den uralten Boten Eures Volkes sehen.“ Aus: ''Der Weihnachtsmann spricht!'' I: Deutsche Kriegsweihnachten, Franz Eher-Verlag, München 1943, s. 123–124.</ref> ===Julesanger=== Mange tyske julesanger står i en svært gammel tradisjon, og med opphav i festgudstjenester. Flere var opprinnelig middelalderske og på [[latin]], og helt eller delvis oversatt, slik som ''[[In dulci jubilo|In dulci Jubilo – Nun singet und seid froh]]''. En annen bakgrunn har ''Joseph, lieber Joseph mein'', der juleskikken er å symbolsk vugge [[Jesusbarnet]] i [[julekrybbe|krybben]] (''Kindelwiegen''),<ref>Alois Döring: ''Rheinische Bräuche durchs Jahr''. Greven, Köln 2006, ISBN 3-7743-0377-0, s. 398 f.</ref> noe som går tilbake til middelalderens nonneklostre. De tradisjonelle kristelige julesanger var dypt forankret i befolkningen og allmentysk tankegods, og ble sunget ved alle julens festligheter. De nasjonalsosialistiske ideologene forsøkte ved systematiske strategiske tekstendringer å avkristne og «germanisere» julesangene.<ref>Esther Gajek: ''Hohe Nacht der klaren Sterne“ und andere «Stille Nacht» der Nationalsozialisten.'' I: Richard Faber (utg.): ''Säkularisierung und Resakralisierung. Zur Geschichte des Kirchenliedes und seiner Rezeption''. Königshausen & Neumann, Würzburg 2001, s. 145 ff.</ref> Noen av dem, som ''Tochter Zion, freue dich'', ''Du lieber heiliger frommer Christ'' eller ''Zu Bethlehem geboren'', ble direkte forbudt av [[sensur]]en i offentlige feiringer.<ref>Richard Faber: ''Säkularisierung und Resakralisierung – zur Geschichte des Kirchenlieds und seiner Rezeption''. Königshausen & Neumann, Würzburg 2001, s. 151.</ref> Andre aksepterte makthaverne som «ubetenkelige», blant annet ''[[O Tannenbaum]]'' og ''Morgen, Kinder, wird’s was geben'' («I morgen, barn, vil det bli noe»). Atter andre, som ''[[Stille Nacht, heilige Nacht]]'' eller stykkene i et avsnitt under, ble «omdiktet», dels slik at det sentrale budskapet ble helt forvansket.<ref name="Zeit" /> Til tross for hyppig bruk av de nye versjoner i radio og andre kontrollerte sammenhenger, hevdet ikke disse nyskapningene seg nevneverdig overfor de tradisjonelle sanger og tekster i hjemmene. ==== Nye julesanger ==== Gjennom radioen, skolene og ved julefestene arrangert av de nazistiske masseorganisasjoner ble det i stort monn utbredt nye ''Weihnachtslieder'' som var rotfestet i den nasjonalsosialistiske ideologi.<ref>Judith Breuer, Rita Breuer: ''Von wegen Heilige Nacht.'' s. 75.</ref> Blant disse hyppig fremførte nye julesanger kan fremheves ''In dieser klaren Sternennacht'', ''Tal und Hügel sind verschneit'',<ref>Günter Noll: ''Zwischen Kinderweltidylle und Wehrerziehung. Anmerkung zum Kinderlied in der NS-Zeit.'' I: Barbara Book: ''Kinderliederbücher 1770–2000: Eine annotierte, illustrierte Bibliografie.'' Waxmann, Münster 2007, ISBN 978-3-8309-1819-6, s. 47.</ref> ''Der Schnee ist leis gesunken'' og ''Weihnacht der Soldaten''.<ref>Ulrich Bender: ''Kirchenmusiker im «Dritten Reich».'' Wilhelm Bender (1911–44). ''Musiker an der Berliner Parochialkirche. Person und Werk im kirchenpolitischen Wettbewerb.'' Mauer-Verlag, Berlin 2011, ISBN 978-3-86812-246-6, S. 229.</ref> De fleste av dem var preget av en svulstig [[lyrikk]] med voldsom patos.<ref name="IBVoigt">Irmgard Benzig-Voigt: ''Vom Kind in der Krippe zum Kind in der Wiege – Das Weihnachtslied der NS-Zeit''. 46. Jahrgang, Neue Musik Zeitung, Regensburg 1997, s. 2 ff.</ref> Mest kjent av alle, ''Hohe Nacht der klaren Sterne'' (1936),<ref>''Deutsches Volksliedarchiv: Hohe Nacht der klaren Sterne''; Michael Fischer, 2011</ref> stammer fra Hans Baumann, som hadde skaffet seg et navn blant nasjonalsosialistene allerede i 1932 med ''[[Deutsche Arbeitsfront]]s'' sang, ''Es zittern die morschen Knochen''. Etter 1945 var julesangen bare sjelden å høre, med den var medtatt i et musikkalbum fra 2003 av Heino.<ref>Heino: ''Sing mit Heino – Nr. 5 Winterzeit''. Köln: EMI-Electrola, 2003.</ref> Noen andre av disse julesangene overlevde nazismen og var i mer alminnelig bruk etter andre verdenskrig. Blant dem er en fra 1936, fra ''[[Hitlerjugend|HJ]]-Liederblatt 65'': Julesangen ''Bald nun ist Weihnachtszeit''.<ref>Theo Herrlein: ''Das Weihnachtslexikon.'' rororo, Reinbek 2006, ISBN 3-499-62182-7, s. 31.</ref> ====Manipulerte julesanger==== For enkelte tradisjonelle julesanger, som ''[[Es ist ein Ros entsprungen]]'', foreligger det flere nydiktninger som ble benyttet i offisielle feiringer i nazismens ånd, men som ikke fikk vesentlig gjennomslagskraft i familiens krets. Selv den aller mest kjente tyskspråklige julesangen, ''[[Stille Nacht, heilige Nacht]]'', ble omdiktet i 1942, der ''trauten hochheiligen Paar'' («det trolovede høyhellige par») ble endret til ''strahlende Lichterbaum'' («strålende lystre») og ''Christ, in deiner Geburt'' («Kristus, ved din fødsel») ble til ''Werdet Lichtsucher all!'' («[måtte dere] bli lyssøkende alle»). En av de oppdiktede julesangene, som opprinnelig var kjent som ''Aargauer Sterndrehermarsch'' «[[Stjernespill|Stjernedreiermarsj]] fra Aargau», er også inn i [[etterkrigstiden]] bevart i lett omdiktet form,<ref>Heino: ''Deutsche Weihnacht und festliche Lieder'', LP, Emi Electrola, 1964, C064-29539.</ref> foretatt av Paul Hermann (1939). De følgende oppstillinger anskueliggjør enkelte av disse omdiktningene. {| class="wikitable" style="text-align:center; width:65%;" |+ [[Es ist ein Ros entsprungen]] |- class="hintergrundfarbe5" ! Katolsk kirkelig hymne (1599)<ref>Katholisches Kirchenlied [http://www.liederlexikon.de/lieder/es_ist_ein_ros_entsprungen/editiona Opprinnelig katolsk rekstfra t 1599]; 8. juli 2009; lest 28. mars 2012.</ref> !! Omdiktning 1942<ref>Hauptkulturamt der Reichspropagandaleitung der NSDAP: ''Vorweihnachten.'' 1942, s. 3.</ref> !! Omdiktning 1943<ref>Omdiktning 1943 [http://www.liederlexikon.de/lieder/es_ist_ein_ros_entsprungen/editiong Omdiktning 1942]; 8. juli 2009; lest 28. mars 2012.</ref> |- style="text-align:left" | <poem style="margin-left:5px;"> Es ist ein Ros entsprungen aus einer Wurzel zart, wie uns die Alten sungen, von Jesse kam die Art und hat ein Blümlein bracht mitten im kalten Winter wohl zu der halben Nacht. Das Röslein, das ich meine, davon Jesaja sagt, ist Maria, die reine, die uns das Blümlein bracht. Aus Gottes ewgen Rat, hat sie ein Kind geboren, und blieb eine reine Magd. </poem> || <poem style="margin-left:5px;"> Uns ist ein Licht erstanden in einer dunklen Winternacht. So ist deutschen Landen, der Glaube neu entfacht. Es kommt der Sonne Schein! Nach vielen harten Tagen, muß Sieg und Frieden sein. Den Müttern an der Wiege, den Kindlein sei beschert, durch unsere Kraft im Kriege, Ein Leben glückbeschwert! Gott mach das Herze weit, daß es dies Licht bewahre, durch jede dunkle Zeit. </poem> || <poem style="margin-left:5px;"> Nun leuchtet’s in den Herzen Und aller Mütter Traum Blüht leis in lichten Kerzen, Jung grünt der Lebensbaum. Die liebe Weihnachtszeit Sagt von stets neuen Werden Und Gottes Ewigkeit. Will auch ein Jahr sich legen, Dem nächsten reicht’s die Hand, Viel hundert Keime regen sich bald im weiten Land. Viel tausend Kinderlein Sind unsres Volkes Morgen, Des laßt uns fröhlich sein! </poem> |} {| class="wikitable" style="text-align:center; width:65%;" |+ [[Ihr Kinderlein, kommet]] |- class="hintergrundfarbe5" ! Opprinnelig tekst 1837<ref>Friedhelm Brusniak: ''„Die Kinder bey der Krippe“. Zur Geschichte von „Ihr Kinderlein kommet“''. [[Musik und Kirche]], 76. Jahrgang, Kassel 2006, s. 330–336.</ref> !! Omdiktning 1943<ref>Irmgard Benzig-Voigt: Vom Kind in der Krippe zum Kind in der Wiege – Das Weihnachtslied der NS-Zeit. 46. Jahrgang, Neue Musik Zeitung, Regensburg 1997, s. 2 ff.</ref> |- style="text-align:left" | <poem style="margin-left:5px;"> Ihr Kinderlein, kommet, o kommet doch all’! Zur Krippe her kommet in Bethlehems Stall, und seht, was in dieser hochheiligen Nacht der Vater im Himmel für Freude uns macht. O seht in der Krippe, im nächtlichen Stall, seht hier bei des Lichtleins hellglänzendem Strahl in reinlichen Windeln das himmlische Kind, viel schöner und holder, als Engel es sind. Da liegt es – das Kindlein – auf Heu und auf Stroh; Maria und Josef betrachten es froh; die redlichen Hirten knien betend davor, hoch oben schwebt jubelnd der Engelein Chor. </poem> || <poem style="margin-left:5px;"> ''Ihr Kinderlein kommet, o kommet doch her ''vernehmet zur Weihnacht die uralte Mär ''und seht, welch ein Baum trotz der eiskalten Zeit ''geschmückt ist mit grünem, lebendigen Kleid. ''Die Lichterlein blitzen und blinken soviel ''und leuchten zu Jubel und kindlichem Spiel ''und jedes hat seinen hellflimmernden Schein ''und ladet zu Heimkehr und Andacht uns ein. ''Das deutet auf uralte Zeiten zurück ''und lenkt auf die Sitte der Ahnen den Blick ''und lehrt, daß dies Erbe bis heutigem Tag ''und weiter in Zukunft bewahrt bleiben mag. </poem> |} {| class="wikitable" style="text-align:center; width:65%;" |+ [[Leise rieselt der Schnee]] |- class="hintergrundfarbe5" ! Opprinnelig tekst 1895<ref>[[Eduard Ebel]]: ''Weihnachtsgruß.'' I: Gesammelte Gedichte, Verlag von Jul. Gaebel’s Buchhandlung, Graudenz 1895, s. 86.</ref> !! Omdiktning 1943<ref>Irmgard Benzig-Voigt: Vom Kind in der Krippe zum Kind in der Wiege – Das Weihnachtslied der NS-Zeit. 46. Jahrgang, Neue Musik Zeitung, Regensburg 1997, s. 2 ff.</ref> |- style="text-align:left" | <poem style="margin-left:5px;"> 3. Bald ist heilige Nacht, Chor der Engel erwacht, hört nur, wie lieblich es schallt, freue Dich, Christkind kommt bald! </poem> || <poem style="margin-left:5px;"> 3. Sonne steiget empor Kraft und Einheit drängt vor, Glauben an Deutschland erwacht, bricht durch die dunkele Nacht. </poem> |} {| class="wikitable" style="text-align:center; width:65%;" |+ [[Es ist für uns eine Zeit angekommen]] |- class="hintergrundfarbe5" ! Aargau 1902<ref>Historisch-kritisches Liederlexikon: [http://www.liederlexikon.de/lieder/es_ist_fuer_uns_eine_zeit_angekommen/editionb Urfassung Aargauer Sterndrehermarsch 1902]; 8. juli 2009; lest 28. mars 2012.</ref> !! Umdichtung 1939<ref>Historisch-kritisches Liederlexikon: [http://www.liederlexikon.de/lieder/es_ist_fuer_uns_eine_zeit_angekommen/editionc Umdichtung Paul Herman 1939]; 8. juli 2009; lest 28. mars 2012.</ref> |- style="text-align:left" | <poem style="margin-left:5px;"> Es ist für uns eine Zeit angekommen, sie bringt uns eine große Gnad: Unser Heiland Jesus Christ, der für uns, der für uns, der für uns Mensch geworden ist. </poem> || <poem style="margin-left:5px;"> Es ist für uns eine Zeit angekommen, Sie bringt uns eine große Freud’. Übers schneebeglänzte Feld, wandern wir, wandern wir, durch die weite, weiße Welt. </poem> |} {| class="wikitable" style="text-align:center; width:65%;" |+ [[Stille Nacht, heilige Nacht]] |- class="hintergrundfarbe5" ! 1818<ref>sitert fra ''Evangelisches Gesangbuch, Ausgabe für die Evangelisch-Lutherischen Kirchen in Bayern und Thüringen.'' [[München]] 1995, ISBN 3-583-12100-7, s. 101.</ref>!! Omdiktning 1942<ref>Frieda Schlüter: ''Stille Nacht.'' I: ''Deutschjugend Schriftenreihe'' 2: ''Fest und Brauc im Jahreslauf, Heft'' 2: Fritz Hugo Hoffmann: ''Wintersonnenwende – Julfest – Weihenachten, Verlag'' Pfeiffer & Co, Landsberg 1935, s. 60.</ref> |- style="text-align:left" | <poem style="margin-left:5px;"> Stille Nacht, heilige Nacht! Alles schläft, einsam wacht Nur das traute, hochheilige Paar. Holder Knabe im lockigen Haar, Schlaf in himmlischer Ruh, Schlaf in himmlischer Ruh. Stille Nacht, heilige Nacht! Gottes Sohn, o wie lacht Lieb aus deinem göttlichen Mund, Da uns schlägt die rettende Stund, Christ, in deiner Geburt, Christ, in deiner Geburt. Stille Nacht, heilige Nacht! Hirten erst kundgemacht, Durch der Engel Halleluja. Tönt es laut von fern und nah: Christ, der Retter ist da, Christ, der Retter ist da! </poem> || <poem style="margin-left:5px;"> Stille Nacht, heilige Nacht O wie schön! Welche Pracht! In dem festlichen, trauten Raum steht der strahlende Lichterbaum! Weihnacht ist wieder da! Weihnacht ist wieder da! Stille Nacht, heilige Nacht – Kinderschar, o wie lacht Freude euch aus Herz und Mund! Weihnachtswunder tut sich euch kund! Werdet Lichtsucher all! Werdet Lichtsucher all! Stille Nacht, heilige Nacht – Kerzenschein flimmert sacht – Das zum Leben erweckende Licht Sieghaft durch das Dunkel bricht! Freuet euch und seid froh! Freuet euch und seid froh! </poem> |}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon