Redigerer Narsissistisk personlighetsforstyrrelse (avsnitt)

== Historie ==
Begrepet «[[narsissisme]]» ble først beskrevet i en skrift fra det første århundre (8. e.Kr.) av den romerske poeten [[Ovid]]. Metamorphoses Book III handler om to personer, Narcissus og Echo. Narcissus er en kjekk ung mann som avviser mange potensielle elskere. Når Narcissus avviser nymfen Echo så ble hun forbannet til å gjengi lydene som andre laget og gudene straffet ham ved at ham ble forelsket i seg selv. Når Narcissus oppdager at gjenstanden for kjærligheten hans ikke elsker ham tilbake, nøler han og går sakte bort til dødens havn.<ref>«[https://www.britannica.com/topic/Narcissus-Greek-mythology Narcissus Greek mythology]». ''britannica.com''. Britanica. Besøkt 6. mars 2023</ref>

Overdreven [[egoisme]] er velkjent gjennom historien. I antikkens [[Hellas]] er konseptet forstått som arroganse. Det var først på slutten av 1800-tallet at narsissisme ble definert i psykologiske termer:<ref>Millon, Theodore; Grossman, Seth; Million, Carrie; Meagher, Sarah; Ramnath, Rowena (2004). [http://leipper.org/manuals/zip-fill/Personality%20Disorders%20in%20Modern%20Life%202ND%20ED%20-%20THEODORE%20MILLON.pdfPersonality Disorders in Modern Life] ([[PDF]]). Wiley. s. 343. {{ISBN|978-0471237341}}.</ref>

* [[Havelock Ellis]] (1898) var den første psykologen som brukte begrepet da han knyttet myten til fra boken av den romerske poeten til en av sine pasienter.
* [[Sigmund Freud]] (1905–1953) brukte begrepene «narsissistisk libido» i sin rapport, «Three Essays on the Theory of Sexuality».<ref>Zuern, John David (1998), «[http://www.english.hawaii.edu/criticalink/narc/guide1.html Freud: On Narcissism]», ''CriticaLink, University of Hawaii''.</ref>
* [[Ernest Jones]] (1913/1951) var den første som tolket ekstrem narsissisme som en personlighetsfeil.
* [[Robert Waelder]] (1925) publiserte den første casestudien om narsissisme. Pasienten var en vellykket vitenskapsmann med trekk av overlegenhet, og besettelse av å fremme seg selv og manglende skyldfølelser. Pasienten var reservert og helt uavhengig andre med manglende evne til å føle empati med andres situasjoner. Pasienten hadde en egoistisk [[seksualitet]]. Waelders pasient var også svært logisk og analytisk som verdsatte abstrakt intellektuell tanke (tekning for tekningens skyld) fremfor praktisk anvendelse av vitenskapelig kunnskap.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse ble først beskrevet innen psykoanalysen av psykoanalytikeren [[Robert Waelder]] i 1925.<ref>Waelder, Robert (1925). «The psychoses: Their mechanisms and accessibility to influence». International Journal of Psycho-Analysis. 6: 259–281.</ref> Begrepet ble så til en diagnose av [[Heinz Kohut]] i 1968.<ref>O'Donohue, William T.; Fowler, Katherine A.; Lilienfeld, Scott O. (2007). ''[[oclc:77716529|Personality disorders : toward the DSM-V]]''. Los Angeles: Sage Publications. s. 235. {{ISBN|978-1412904223}}. OCLC [[oclc:77716529|77716529]].</ref><ref>Kohut, Heinz (1968). «[https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/5759031 The psychoanalytic treatment of narcissisticppersonality disorders. Outline of a systematic approach]». ''The Psychoanalytic Study of the Chil''d. Oxfordshire, England: Taylor & Francis. 23: 86–113. [[doi]]:[https://doi.org/10.1080%2F00797308.1968.11822951 10.1080/00797308.1968.11822951]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0079-7308 0079-7308]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/5759031 5759031].</ref> Waelders første studie ga innflytelse på hvordan [[narsissisme]] og narsissistisk personlighetsforstyrrelse defineres i dag.<ref>Bergmann, Martin S. (1987). Anatomy of Loving; Man's Quest to Know what Love I. Ballantine Books. {{ISBN|978-0449905531}}.</ref>