Redigerer Napoli (avsnitt)

===Arkitektur og kunst===
[[Fil:Municip.jpg|thumb|Castel Nuovo (påbegynt 1279) i havneområdet. Borgen er oppført i fransk gotikk som delvis er overskygget av tilføyelser i [[Aragon]]-stil. Det var kongelig residens fra 1281.<ref name="Kleinhenz" />{{rp|759}}]]
Under den nordlige delen av byen er det en mengde [[katakombe]]r hugget ut hovedsakelig i [[tuff]] eller annet mykt materiale i grunnen.<ref name="Jenshus1972"/><ref name="Iannace">Iannace, G., Trematerra, A., & Qandil, A. (2014). The acoustics of the Catacombs. ''Archives of Acoustics'', 39(4), 583-590.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://globaldigitalheritage.it/report/0900aa10-2288-11ea-9317-0242ac130002|tittel=Global Digital Heritage - Resource Report|besøksdato=2020-09-02|verk=globaldigitalheritage.it}}</ref> Det er hovedsakelig Napoli og Roma som har katakomber i Italia. St Gennaro i Capodimonte-området er fra 100-tallet og er den største. Andre katakomber er St Gaudioso (under kirken St Maria della Sanita) fra 400-tallet, St Efebo og St Severo. Katakombene i Napoli er bredere og åpnere enn de lange, smale galleriene som er typisk i Roma. Katakombene i Napoli er til dels utformet som katakomber på Malta og Sicilia. Katakombene er delvis dekorert med mosaikk og malerier som blant annet fremstiller Napolis tidlige biskoper.<ref name="Grove">Hourihane, C. (Ed.). (2012). ''The Grove encyclopedia of medieval art and architecture'' (Vol. 2). Oxford University Press.</ref> Katakomber ble brukt som gravkammer særlig for kristne martyrer. Katakomber har også vært brukt av jøder og før-kristne religioner. Rundt år 500 ble levningene etter martyrer og helgener flyttet til kirker i byen og katakombene fikk mindre betydning.<ref name="Iannace" />

Byen har omkring 500 kirker.<ref name="Aschehoug" /> Bortsett fra gatenettet i sentrum er lite bevart av Napolis greske fortid. Gatenett fra 1500-tallet i «de spanske kvartaler» (italiensk: ''Quartieri Spagnoli'') er bevart. Det arkeologiske museet i Napoli har mange gjenstander fra greske steder i omlandet. Museet i Napoli har et stort antall gjenstander fra romersk periode, særlig gjenstander Pompeii og Herculaneum. Tidlig kristen kunst finnes særlig i katakombene i San Gennaro og [[baptisterium]] ved [[Duomo di Napoli]] med [[mosaikk]] fra 400-500-tallet. De [[Angevin|angevinske kongene]] bragte [[gotikk]]en til Napoli blant annet i form av katedralen (''Duomo di Napoli, Cattedrale di Santa Maria Assunta or Cattedrale di San Gennaro'', påbegynt 1294), San Lorenzo Maggiore og [[Castel Nuovo]]. Katedralen er monumental og måler 100 meter innvendig, skipet er 14 meter under taket og 45 meter bredt. Under Karl II fikk gatene fast dekke. [[Renessansen]] var mindre produktiv i Napoli og Sør-Italia enn lengre nord. [[Caravaggio]] oppholdt seg en periode i Napoli etter å har rømt fra Roma. [[Freskomaleri|Freskomaleren]] [[Giovanni Lanfranco]] var 12 år i Napoli der han blant annet arbeidet i [[Gesù Nuovo]] ([[jesuitt]]kirken).<ref name="UNESCO" /><ref name="Kleinhenz" />{{rp|759}}<ref name="NG" />{{rp|34-38}}<ref name="Grove" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = L'Orange, H.P. | utgivelsesår = 1958 | tittel = Mosaikk: fra antikk til middelalder | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121906008 | side = }}</ref>

Innenfor malerkunsten ble Napoliskolen inspirert av [[Caravaggio]] og grunnlagt av spanske [[Jusepe de Ribera]]. Senere mestre i skolen var [[Francesco Solimena]] og [[Andrea Vaccaro]] på 1600-tallet og [[Ferdinand Sanfelice]] på 1700-tallet.<ref name="detbeste" /> [[Giuseppe Sanmartino]] (1720-1793) var en av barokkens ledende skulptører og kjent særlig for [[Cristo velato]] (Kristus under slør) i [[Cappella Sansevero]].<ref name="NG" />{{rp|38}}

[[Huset Bourbon|Bourbon-dynastiet]] fra 1734 tok med seg nye impulser til Napoli blant annet [[Klassisistisk arkitektur|nyklassisk arkitektur]]. Blant annet ble [[Ferdinando Fuga]] (1699-1782) hentet fra Roma for å bygge Albergo dei Poveri og [[Luigi Vanvitelli]] (1700-1773) som fikk i oppdrag å reise det enorme [[slottet i Caserta]] (på UNESCOs verdensarvliste fra 1997). Bourbonene fikk også reist [[Teatro di San Carlo]] (1737). [[San Francesco di Paola]] (1817) etterlignet [[Pantheon]] i Roma. Den nyklassiske perioden ble også stimulert av avdekkingen av Pompeii.<ref name="NG" />{{rp|38-39}}
[[Fil:Pierre-Jacques Volaire - Eruzione del Vesuvio del 1782.jpg|thumb|Pierre-Jacques Volaire: ''Utbrudd fra Vesuv'' (1782).]]
Den norske maleren [[J.C. Dahl]] oppholdt seg i og rundt Napoli rundt 1820. Den franske maleren [[Pierre-Jacques Volaire]] (1729-1790) oppholdt seg i flere tiår i Napoli og spesialiserte seg på fremstillinger av Vesuv.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Norges kunsthistorie | isbn = 8205122687 | isbn = 8205122644 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105004 | side = }}</ref>