Redigerer Motreformasjon og religionskrig (1556–1648) (avsnitt)

=== Merkantilisme og handel ===
[[Fil:VOC.svg|miniatyr|[[Det nederlandske ostindiske kompani]], eller «Det forente østindiakompaniet» ble stiftet i 1602, og logoen kom kort tid etterpå. VOC var kjent og beryktet over store deler av verden.]]
I 1590-årene fikk Spania og Portugals hegemoni en kraftig knekk. Nederland og England begynte å utforske Atlanterhavet. Begge bestemte seg, særlig etter at Lisboa ble stengt, for å finne veien til India selv. De lyktes; i 1600 ble [[Det britiske ostindiske kompani]] dannet, og to år senere ble [[Det nederlandske ostindiske kompani]] dannet. Under ti år senere begynte begge med kolonier i Nord-Amerika.<ref>Side 133, Palmer, Colton</ref>

På denne tiden var det ingen markant økonomisk system. Økonomi var ingen vitenskap, og det fantes i liten grad noen regler for handel. Det eksisterte imidlertid noen trender som, spesielt i ettertiden, har fått merkelappen [[merkantilisme]]. Merkantilisme var et paraplybegrep for en rekke felles ønskelige forutsetninger som lobbygrupper – som diverse lands øst- og vestindiske handelsselskap – ønsket å få av kongen. Disse inkluderte maksimering av rikdom og makt ved å være selvforsynt med mat og håndarbeid, ansamling av mest mulig gull og sølv ved å vanskeliggjøre kjøp av varer med disse metallene, proteksjonisme overfor egen handel og økning av en nasjons del av handelen av varer og tjenester ved å ta over for andre. Slik fungerte staten mer som en tilrettelegger for disse interessegruppene enn en som støttet opp generell handel.<ref>Side 157-58, R.A. Houston: «Colonies, Enterprises and Wealth: the Economies of Europe and Wider World» i ''Early Modern Europe An Oxford History'' av Euan Cameron (red.), Oxford University Press, Oxford, 1999</ref>

Merkantilismen hadde også gode argumenter for staten. Ved å få store mengder gull og sølv, kunne staten sikre at de store utgiftende og den økende inflasjonen ble holdt i sjakk. I tillegg ville en selvforsynt økonomi medføre økt produksjon av varer på landsbygdene. Dette medførte at mange land forandret utmark til dyrket mark i stor skala, og mange bymennesker investerte i gårder og andre produksjonssteder. Det skapte også en boom i manufaktur og i håndverk, som regel godt utenfor det som var igjen av laugsvirksomheten. Bakgrunnen for det var at salg av ferdigmaterialer ga større gevinst enn salg av råvarer. I tillegg til forbedring av allerede eksisterende varer, ble nye importert. En av disse var silke, som ble produsert blant annet i Italia. Dyktige håndverkere ble også svært ettertraktet, og flere land forbød sine håndverkere å reise utenlands, noe som i England først [[Europas historie 1789–1914#Nødvendige reformer: Storbritannia og Frankrike|fjernet i 1824]].<ref>Side 119-120, Palmer, Colton</ref> Merkantilisme ble innført i alle dominerende land, fra Frankrike og England til Sverige og Portugal. Unntaket var Nederland, som manglet en sterkt sentralisert regjering som kunne støtte opp om et slikt program.<ref>Side 69, Konnert</ref>