Redigerer Mjøsa (avsnitt)

==== Jernbane ====
Vegen Christiania-Øyeren-Mjøsa var rundt 1850 landets mest trafikkerte. En jernbane, på planstadiet kalt Mjøsbanen, på bare 65&nbsp;km fra Christiania til Eidsvoll knyttet dampbåtene på Mjøsa med hovedstaden og havet. I 1849 kom det også dampbåt på [[Losna (innsjø)|Losna]] med forbindelse til Ringebu, nesten halvveis fra Oslo til Trondheim.<ref name="Nordsveen" /> Med [[Hovedbanen]]s ferdigstillelse ved Eidsvoll i 1854 var dampskipene på Mjøsa inne i en gullalder, med stiftelsen av [[Oplandske Dampskibsselskab]] og anskaffelsen av [[DS «Færdesmanden»]] og [[DS «Skibladner»]] i 1856. Vorma og Minnesundet ble rensket opp slik at dampskipene kunne gå ned til Eidsvoll der det ved Eidsvoll stasjon var direkte overgang mellom båt og tog.<ref name="Nordsveen" />

Med jernbane fra hovedstaden og dampskip på Mjøsa sank reisetiden betraktelig fra Kristiania og Mjøsbyene, samt foten av [[Gudbrandsdalen]]. Når så [[Hamar-Grundsetbanen]] stod ferdigstilt i 1862 ble reisetiden også forkortet mot [[Østerdalen]], en trend som fortsatte helt til ferdigstillelsen av hele [[Rørosbanen]] frem til [[Trondheim]] i oktober 1877.<ref name="Bjerke/Holom"/> Man kunne da bytte mellom tog og båt både på Eidsvoll og Hamar stasjoner med direkte tilknytting til havneanleggene. Også dampbåtbryggene på Gjøvik og Lillehammer ble drevet som jernbanestasjoner.<ref name="Nordsveen" /> Dampskipenes gullalder avtok med åpningen av [[Hedemarksbanen]] langs Mjøsa i 1880, da man for første gang fikk en sammenhengende jernbanestrekning helt frem til Trondheim, dog med [[sporbrudd]] på [[Hamar stasjon]]. Mot slutten av 1800-tallet var dampskipene i bruk som lokalrutebåter, før turismen begynte å sette sitt preg på begynnelsen av 1900-tallet. De første turistene var trolig engelske besøkende som fra 1850-tallet av med bane og båt kunne komme seg relativt raskt til Gudbrandsdalen og fjellene rundt.<ref name="Nordsveen" />

Etter åpning av [[Hamar-Grundsetbanen|Grundsetbanen]] (Hamar-Elverum) ble Hamar det nye handelssenteret og Lillehammer var avhengig av dampbåtene som ikke kunne gå de to månedene Mjøsa var islagt. Ved tilknytning mellom Grundsetbanen og Hovedbanen i 1880 overtok Hamar som omlastingsplass mellom båt og bane.<ref name="Nordsveen" /> Lillehammers situasjon endret seg i 1894 da byen fikk jernbaneforbindelse.

Gjøvik og Skreia fikk [[Gjøvikbanen|jernbaneforbindelse]] i 1902, og med [[Valdresbanen]] forsvant trafikken til Valdres og Lærdal om Mjøsa.<ref name="Nordsveen" />