Redigerer Middelalderens mat og drikke (avsnitt)

==Krydder og urter== 
[[Fil:Le_livre_des_merveilles_de_Marco_Polo-pepper.jpg|thumb|left|Innhøsting av pepper. Illustrasjon fra en fransk utgave av ''Marco Polos reiser''.]]

[[Krydder]] var blant de luksuriøse produktene som fantes i middelalderen, og de vanligste var [[svart pepper|svartpepper]], [[kanel]] (og det billigere alternativet [[kassiakanel|cassia]]), [[karve]], [[muskat]], [[ingefær]] og [[kryddernellik|nellik]]. Alle måtte importeres fra plantasjer i Asia og Afrika, noe som gjorde dem veldig dyre. Det har blitt anslått at rundt 1000&nbsp;tonn pepper og 1000&nbsp;tonn av de vanligste kryddertypene ble importert til Vest-Europa hvert år i senmiddelalderen. Verdien av disse tilsvarte et årsforbruk av kornprodukter for 1,5 millioner mennesker.<ref>Adamson, s. 65;  til sammenligning var befolkningen på De britiske øyer i 1340, rett før [[svartedauden|svartedøden]] bare cirka 5 millioner og hadde sunket til rundt 3 millioner i 1450 (''Fontana'' s. 36).</ref> Pepper var det vanligste krydderet, og [[safran]] var det mest eksklusive og ble like mye brukt for den intensive gulrøde fargen det satte på maten som for smaken. Krydder som nå har blitt mer sjeldne var; [[paradiskorn]], en slektning av [[kardemomme]] som nesten totalt erstattet svartpepperet i nordfransk matlagning i senmiddelalderen, [[langpepper]], [[galangarot]] og [[kubeberpepper]]. [[Sukker]] ble i middelalderen sett på som et krydder på grunn av den høye [[Pris (økonomi)|prisen]] og dets humorale egenskaper (varmt og tørt).

Urter som [[salvieslekta|salvie]], [[sennep]] og spesielt [[persille]] var svært vanlige og ble benyttet i matlagning over så godt som hele Europa, likedan [[mynter|mynte]], [[karve]], [[dill]] og [[fennikel]]. [[Anis]] ble ofte brukt for å smaksette fiske- og kyllingretter og frøene ble brukt til å lage karameller. Urter vokste vilt og ble dyrket litt overalt og var overkommelige selv for de fattigste. De ble også brukt i overklassemat, men var generelt mindre fremtredende og ble ofte brukt bare for å farge maten.<ref>Scully, ss. 84-86.</ref> En velkjent moderne myte er at middelalderens kokker brukte rikelige mengder krydder, spesielt svartpepper, for å skjule smaken av råttent kjøtt. Men ettersom en middelalderbankett var et kulinarisk høydepunkt samt en mulighet for verten til å vise frem sin generøsitet og rikdom, og ettersom de fleste adelsmenn hadde tilgang til jaktmarker og fiskedammer, buskap og tørket, saltet eller røkt kjøtt, ville det være underlig om man sløset bort dyrt krydder på å forsøke å skjule smaken av harskt kjøtt.<ref>[http://www.forskning.no/Artikler/2006/mai/1148975753.4 Myter om middelalderen] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/Artikler/2006/mai/1148975753.4 |date=20070606135913 |df=iso }}</ref>