Redigerer Middelalderen (avsnitt)

==== De som arbeidet ====
Innstillingen til de arbeidende menneskene, som i stor grad var de vi dagens samfunn kaller [[bønder]], var delt. Krønikeforfatterne, som selv ikke var bønder, beskrev dem som late, dumme og usiviliserte. Det florerte med stereotyper som ofte sidestilte bøndene med dyr og minnet sterkt om hvordan man karakteriserte ikke-kristne og slaver. Man tilskrev dem en rekke egenskaper som kunne variere fra simpel galskap til rene plumpheter som "en særlig tendens til [[tarmgass]]". Den høviske romantikken som var nødvendig for å oppvarte adelskvinner ble sett som bortkastet på bondekvinner, og forfattere som biskop Adalbero oppfordret sine mannlige lesere til å "gå rett på sak og bestige dem". Samtidig uttrykte mange forfattere en redsel for den store [[allmue]]n, og ikke helt uten grunn. Status og innflytelse blant bønder kunne variere kraftig, fra [[leilending]]er som levde bare akkurat over eksistensminimum til rike storbønder med omfattende gårder og store husholdninger. Adelige [[lensherre]]r kunne ikke heller utøve totalt tyranni over dem som bodde på deres eiendommer. Lokale [[sedvane]]r og tradisjoner måtte respekteres og de kunne ikke behandle bønder som personlige eiendeler uten en reaksjon. Når bønder ble utsatt for noe de anså som for hardt trykk og utsuging av en lensherre hendte det ofte at de organiserte seg og gjorde motstand enten gjennom juridiske [[petisjon]]er, ved å tilby overhøyhet til en annen lensherre, eller til og med ved å organisere bondehærer. Det finnes flere eksempler på adelige arméer som har blitt beseiret av velorganiserte og disiplinerte bondearméer; i 1227 i Ane i dagens [[Nederlandene]], ca 1230 ved et opprør i det nedre [[Weser]]-området og i 1315 ved [[Morgarten]] i Sveits.<ref>Blockmans & Hoppenbrouwer, s. 124–126</ref>