Redigerer
Metafysikken (Aristoteles)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==== Bok VII eller ''Zeta'' ==== [[Fil:Meta-moerbeke jpeg031-part.jpg|thumb|Begynnelsen av bok VII i William av Moerbekes oversettelse til latin. Manuskript fra det 14. århundre.]] ''Zeta'' begynner med påstanden om at «væren» har mange betydninger. Filosofiens oppgave er å forstå væren. Den primære (type) væren er det Aristoteles kaller [[substans]]. Hvilke substanser kan sies å eksistere, og finnes det substanser andre enn de som er sansbare? Aristoteles vurderer fire kandidater for substans: (i) «Essensen» eller «hva det vil si å være en ting», (ii) de platonske [[universalia]], (iii), substans sett som [[genus]] (generell væren i betydningen av hva som er omtalt, men som det værende. Det sier hva noe er, men genuset er det værende), og (iv) substratumet eller «materien» som ligger til grunn for alle tings egenskaper. Han avfeier ideen om at materie kan være substans, for om man eliminerer alt som ''er'' egenskap fra hva som kan ''ha'' [[egenskap]], blir resultatet noe som ikke har egenskaper i det hele tatt. Denne type «ultimat materie» kan ikke være substans. Den tredje kandidat synes å være basis for Aristoteles forståelse av substans, men i et bilde der den er komponert av form og materie eller kun som form, aldri som ren materie. Universal substans kan forstås som substansenes substans. Aristoteles syn synes å være en videreførelse av [[Speusippus]] syn<ref>{{Kilde bok|tittel=The Metaphysics|etternavn=Aristotle|fornavn=|utgiver=Prometheus Books|år=1991|isbn=0-87975-671-3|utgivelsessted=New York|side=133|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>, som også er en reaksjon på Platons syn.) Kapittel 1 - 12 kan ses som en oppbygning av substans-teorien som han så bryter ned igjen ved hjelp av [[Demokrit]]s [[Atomteori]] i kapittel 13 - 15. Argumentet er grovt sett basert på at substans er umulig når alt er stykket og delt opp. Dette får videre negative følger for kvaliteter, definisjoner eller kvantiteter. Disse anses ikke lenger for å ha reell eksistens, og kan kun eksistere som mulighet. Her finner man også det velkjente argumentet - [[det tredje menneske]]{{klargjør}} som Platon brukte mot sin egen teori om formene i dialogen ''Parmenides'' og som også er å finne i Aristoteles' [[Sofistiske gjendrivelser]].<ref>{{Kilde www|url=http://etext.library.adelaide.edu.au/a/aristotle/sophistical/|tittel=On Sophistical Refutations|besøksdato=5. april 2018|forfatter=Aristoteles|dato=|forlag=|språk=Engelsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20081007065831/http://etext.library.adelaide.edu.au/a/aristotle/sophistical/|arkivdato=2008-10-07}}</ref> Kapittel 17 inntar en helt ny retning som tar for seg ideen om at substans i realiteten er en årsak.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon