Redigerer Merkur (avsnitt)

=== Tidlige observasjoner ===
De tidligste kjente observasjonene av Merkur stammer fra [[MUL.APIN]]-tavler, og ble mest sannsynlig laget av en [[assyria|assyrisk]] astronom rundt 14. århundre f.Kr.<ref name="Schaefer2007" /> [[Kileskrift|Kilenavnet]] som angir Merkur på Mul.alpin-tavlene er transkribert som Udu.Idim.Gu\u<sub>4</sub>.Ud («den hoppende planeten»).<ref name="udu" group="lower-alpha" /><ref name="Hermann1989" /> Babylonske registreringer av Merkur dateres tilbake til det første årtusenet f.Kr. [[Babylon]]erne kalte planeten ''[[Nebo]]'' etter en budbringer fra gudene i [[Babylonsk mytologi|deres mytologi]]<ref name="JHU history" /> og [[Assyro-babylonsk litteratur|deres litteratur]].

[[Antikkens Hellas|Antikkens grekere]] fra [[Hesiod]]s tid kjente planeten som Στίλβων (''Stilbon''), som betyr «den skinnende», og Ἑρμάων (''Hermaon'').<ref name="Lidell1996" group="L" /> Senere grekere kalte planeten ''[[Apollon]]'' da den ble synlig på morgenhimmelen og ''[[Hermes]]'' da den dukket opp på kveldshimmelen.<ref name="Dunne1978_1" group="L" /> Rundt det 4. århundre f.Kr. forstod imidlertid greske astronomer at disse to navnene refererte til det samme himmellegemet. Romerne oppkalte planeten etter den raske budbringeren [[Merkur (gud)|Merkur]] (latinsk ''Mercurius''), som de likestilte med det greske Hermes siden den forflyttet seg over himmelen raskere enn noen annen planet.<ref name="Dunne1978_9" group="L" /><ref name="Antoniadi" group="L" /> Den romersk-egyptiske astronomen [[Klaudios Ptolemaios|Ptolemaios]] skrev om muligheten for planetpassasjer over solens overflate i verket ''Planetary Hypotheses''. Han foreslo at ingen passasje hadde blitt observert enten fordi planetene, som Merkur, var for små til å sees, eller fordi passasjene var for sjeldne.<ref name="Goldstein1996" />

[[Fil:Shatir500.jpg|thumb|left|[[Ibn al-Shatir]]s modell for Merkur viser multiplikasjonen av [[episyklus]]er ved bruk av [[Tusi-par]], og eliminerer den ptolemeiske ekstentrisiteten og [[Episyklus#Ekvant|ekvanten]].]]

I det [[Kinas historie#Oldtidshistorien|gamle Kina]] var Merkur kjent som Chen Zing (辰星), timestjernen. Den var forbundet med retningen nord og vannets fase i [[De fem elementene|wu xing]].<ref name="Kelley2004" group="L" /> Moderne kinesisk, koreansk, japansk og vietnamesisk kultur refererer imidlertid til planeten bokstavelig talt som «vannstjernen» (水星) basert på de fem elementene.<ref name="De Groot1912" group="L" /><ref name="Crump1992" group="L" /><ref name="Hulbert1909" group="L" /> [[Hinduistisk mytologi]] brukte navnet [[Budha]] for Merkur, og denne guden var tenkt å presidere over [[onsdag]].<ref name="Pujari2006" group="L" /> Guden [[Odin]] fra [[germansk religion]] ble assosiert med planeten Merkur og onsdag.<ref name="Bakich2000" group="L" /> [[Mayaer|Mayaene]] kan ha presentert Merkur som en ugle (eller kanskje fire ugler, to for morgenaspektet og to for kvelden), som fungerte som en budbringer til underverdenen.<ref name="Milbrath1999" group="L" />

I gammel indisk astronomi anslår ''[[Surya Siddhanta]]'', en indisk astronomisk tekst fra det 5. århundre, diameteren på Merkur til {{Konverter|3008|mi|km|0}}, en feil på mindre enn 1 % fra dagens aksepterte diameter på {{Konverter|3032|mi|km|0}}. Dette anslaget ble imidlertid basert på en unøyaktig gjetning av planetens [[vinkeldiameter]] på 3,0 [[bueminutt]]er.

I den [[Islamsk astronomi|islamske astronomien]] beskrev den [[Al-Andalus|andalusiske]] astronomen [[Abū Ishāq Ibrāhīm al-Zarqālī]] i det 11. århundret deferenten i Merkurs geosentriske bane som oval, likt et egg eller en [[pinjekjerne]]. Denne innsikten påvirket imidlertid ikke hans astronomiske teori eller beregninger.<ref name="Samsó1994" /><ref name="Hartner1955" /> I det 12. århundret observerte [[Avempace|Ibn Bajjah]] «to planeter som sorte flekker foran solen». I det 13. århundret foreslo astronomen [[Qotb al-Din Shirazi]] ved [[Maragha-observatoriet]] dette til å være en [[Merkurpassasje|Merkur-]] og/eller [[Venuspassasje]].<ref name="Ansari2002" /> De fleste slike rapporter om passeringer fra middelalderen ble senere antatt å være observasjoner av [[solflekk]]er.<ref name="Goldstein1969" />

Astronomen [[Nilakantha Somayaji]] (1444&ndash;1544) ved [[Kerala-skolen for astronomi og matematikk|Kerala-skolen]] i [[India]] utviklet en delvis heliosentrisk planetmodell hvor Merkur gikk i bane rundt solen, som igjen gikk i bane rundt jorden. Denne lignet på det [[tychonisk system|Tychoniske systemet]] som ble foreslått av [[Tycho Brahe]] mot slutten av det 16. århundre.<ref name="Ramasubramanian1994" />