Redigerer Max Stirner (avsnitt)

== Liberalisme og sosialisme ==

Stirner så, ikke uten grunn, sosialismen i forlengelse av liberalismen, som en form for liberalisme. Han hevdet at sosialistene er i opprør mot egoistene, og vil gjøre det umulig å være egoist. Stirner understreket at han ikke er noen fiende av sosialismen. Han var overhodet ikke fiende av noen strategi som den enkelte kan anta for å bedre sin situasjon. Det er ’helliggjørelsen’ av sosialismen, som av alt annet, han er motstander av. Sosialismen må ikke få stabilisere seg som en ’fiks idé som styrer den enkelte. Den enkelte skal ikke forplikte seg overfor noen idé, men bruke idéene til å fremme sine egne interesser.
Stirner hevdet at liberalismen ville gjøre alle like – like for staten og uavhengige av personer. Selv om personene blir like i det borgerlige samfunnet, så forblir eiendom ulikt fordelt. I det borgerlige samfunn har avhengigheten av andre som personer opphørt, men avhengigheten av andre som givere, som eiendomsbesittere fortsetter. Det er eiendomsmengden en besitter som gjør en til menneske. Folk er forskjellig i hva de har. For at ingen skal kunne kommandere andre, gir liberalismen kommandoen til staten. Kommandoen blir upersonlig, påpekte Stirner.

Sosialismen vil få slutt på det borgerlige samfunns ulikhet i eiendom ved å innføre eiendomslikhet. Dette vil de oppnå gjennom å gjøre alle til ’fillefranser’; for at alle skal kunne ha, må alle ha – ingenting. For at ingen skal kunne eie, vil sosialismen overføre all eiendom til samfunnet – så vil også eiendom blir upersonlig. Foran liberalistene stat blir alle like – de blir nulliteter, og foran sosialistenes samfunn blir alle fillefranser. Igjen skal det personlige ofres for ’menneskeheten’. Sosialismen hevder at vår verdighet og vesen ikke består i at vi er like for staten, men i at vi alle arbeider for hverandre. Det er som arbeidere vi betyr noe for hverandre. Vi skal arbeide for det felles beste. Vi skal anerkjenne arbeideren i hverandre. Arbeidet er sosialismens prinsipp, hevdet Stirner.

Samfunnet fyller i sosialistenes skjema en tilsvarende funksjon som staten fyller for borgerskapet. Begge er overindividuelle, fiktive størrelser, som individet forventes å oppgi sine egne interesser til fordel for. Det eksisterte allerede i 1844 en religion om samfunnet, en kjærlighetens etikk og en sosialistisk politikk basert på Feuerbachs analyse av menneskets sosiale natur, skrev Stirner.