Redigerer Maltas historie (avsnitt)

== Selvstyre og uavhengighet ==
Etter krigen fikk de maltesiske øyene selvstyre. Det maltesiske arbeiderpartiet (MLP) ledet av [[Dom Mintoff]] ønsket tettere integrering med Storbritannia, men nasjonalistpartiet (PN) ledet av dr. [[George Borg Olivier]] ønsket økt uavhengighet.

[[Fil:Air.malta.a319-100.9h-aeh.arp.jpg|thumb|Malta har et nasjonalt flyselskap som har bidratt til at turisme har blitt viktig for landets økonomi.{{byline|Adrian Pingstone}}]]

I desember [[1955]] ble det holdt en rundebordskonferanse i [[London]] om Maltas framtid, hvor de ovennevnte og andre maltesiske politikere deltok sammen med den britiske koloniministeren. Den britiske regjeringen var villig til å gi Malta representasjon i [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]], og en del andre innrømmelser som var enestående i forhold til andre britiske kolonier. Den katolske kirke sammen med nasjonalistpartiet mente at forhandlingsresultatet likevel ikke var godt nok, og samtalene brøt sammen i [[1958]]. Den maltesiske befolkningen støttet uavhengighet.

Den [[21. september]] [[1964]] ble Malta en uavhengig stat, og denne datoen blir feiret som uavhengighetsdag, eller på maltesisk «Jum l-Indipendenza». Malta forble i [[Samveldet av nasjoner]], og anerkjente den britiske dronningen (formelt) som statens overhode. Maltesisk pund ble døpt om til [[maltesisk lire]] og avsluttet tilknytningen til [[britisk pund]]. 

Arbeiderpartiet vant valget i 1971 med Dominic Mintoff som statsminister, og arbeidet for å løsne båndene til Storbritannia, og orienterte seg mot den arabiske verden, først og fremst [[Libya]]. Den [[13. desember]] [[1974]] ble Malta [[republikk]].

En visjon om en sosialistisk stat fikk Arbeiderpartiet til å endre undervisningen fra tradisjonell katolsk til en statlig og langt mer radikal undervisningsform.<ref>education.stateuniversity.com : ''Malta – History & Background''</ref>
En antikolonialistisk stemning førte også til en avvisning av de gamle militære båndene til Storbritannia og USA, og de siste britiske styrkene forlot Malta i [[1979]]. Isteden vendte Malta seg mot den arabiske verden. [[Air Malta]] bli grunnlagt og flygerutdannelsen ble utført i [[Saudi-Arabia]]. I [[1979]] søkte en maltesisk delegasjon om investeringer fra [[De forente arabiske emirater]]. På [[1980-tallet]] snudde dog den politiske stemningen. I [[1982]] ble [[Agatha Barbara]] den første kvinnelige, og landets tredje president. I [[1987]] kom det endelige skiftet da Nasjonalistpartiet kom til makten, og [[Eddie Fenech Adami]] ble statsminister.

Etter valgene i [[1987]] og endringer i konstitusjonen søkte Malta å styrke sine bånd til [[Europa]] og [[USA]]. Malta ble medlem av [[Den europeiske union]] i mai [[2004]], og den [[1. januar]] [[2008]] innførte Malta [[euro]] som nasjonal valuta. Maltesisk lire var gangbar valuta frem til 1. februar 2008.

Malta ble det første [[Den europeiske union|EU]]-landet til å legalisere [[cannabis (rusmiddel)|rekreasjonell bruk av cannabis]] den 14. desember 2021.<ref>{{Kilde avis|tittel=Malta Becomes First E.U. Country to Legalize Marijuana|url=https://www.nytimes.com/2021/12/15/world/europe/malta-eu-marijuana-legalize.html|avis=The New York Times|dato=2021-12-15|besøksdato=2023-04-01|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Emma|etternavn=Bubola}}</ref>