Redigerer Lofotfisket (avsnitt)

== Lofotfisket i dag ==
[[Fil:Fiskeskøyte 02.jpg|mini|Typisk moderne [[sjark]] utenfor [[Røst]] i mars 2002. {{byline|Redningsselskapet}}]]

Selv om lofotfisket fremdeles er et viktig fiskeri nasjonalt og internasjonalt er det bare noen få tusen fiskere som deltar. Til tross for dette gir lofotfisket stor aktivitet og et yrende folkeliv i fiskeværene i Lofoten.<ref name=Chr36/> Etter en del år etter 2000 med dårlige fiskefangster har lofotfisket hatt en kraftig oppgang (opp til 2017).<ref name=Han3>[[#Han|Hansen: ''Lofotfisket'' side 3.]]</ref>

=== Fiskefangst ===
Det ble eksportert sjømat fra Norge for totalt 74,5 milliarder kroner i 2015. Dette var et rekordartet år, der også lofotfisket gikk godt, til tross for sent skreiinnsig. Eksportverdien for hvitfisk, som utgjøres blant annet av torsk, hyse og sei, totalt i 2015 kom på 13 milliarder kroner.<ref name=LP>{{Kilde www | forfatter= Kai Nikolaisen  | url=https://www.lofotposten.no/blakveite/fisk/fiskeri/rekordeksport-av-torsk-i-2015/s/5-29-158742 | tittel=Rekordeksport av torsk i 2015| besøksdato= 24. desember 2017 | utgiver=  Lofotposten | arkiv_url= | dato = 5. januar 2016}}</ref> Dette året deltok 2547 fiskere.<ref name=Søb/>

Eksporten av tørrfisk og annen tørket fisk utgjorde 975 millioner kroner i 2015. Dette fordeler seg igjen på 687 millioner kroner for hel tørrfisk, 25 millioner kroner for filet av tørrfisk og 253 millioner kroner for tørkede torskehoder og rygger.<ref name=LP/>

Statistikken fra Norges Råfisklag viste at det under lofotfisket i 2015 ble landet 65 500 tonn skrei. Førstehåndverdien av denne var på 714 millioner kroner. Tallene gjelder torsk tatt på konvensjonelle redskap og levert til kjøpere i kommunene i Lofoten i sesongen. Det deltok 1463 fartøyer. Skreifangste var 69 200 tonn i 2014 med en samlet førstehåndsverdi på 549 millioner kroner.<ref name=Å2015>{{Kilde www | forfatter=  | url= http://www.rafisklaget.no/portal/page/portal/RafisklagetDokumenter/Aarsberetning/NR_%20rsmelding_2015.pdf | tittel= Årsberetning 2015 – For kystens verdier | besøksdato= 24. desember 2017 | utgiver= Norges Råfisklag | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20180125054959/http://www.rafisklaget.no/portal/page/portal/RafisklagetDokumenter/Aarsberetning/NR_%20rsmelding_2015.pdf | dato=  | arkiv-dato= 2018-01-25 | url-status=død }}</ref> Til sammenligning ble det i toppåret 1947 dradd opp 145&nbsp;000 tonn skrei.<ref name=Han58>[[#Han|Hansen: ''Lofotfisket'' side 58.]]</ref>

Av det oppfiskede kvantumet i 2015 ble 6&nbsp;300 tonn solgt til kjøpere på [[Røst]], 6&nbsp;200 tonn i [[Moskenes]], 9&nbsp;400 i [[Flakstad]], 12&nbsp;000 tonn på [[Vestvågøy]] og 16&nbsp;200 tonn i [[Vågan]].<ref name=Å2015/>

Lofotfisket i 2017 oppnådde en total førstehåndsverdi på rundt én milliard kroner.<ref>{{Kilde www | forfatter= Terje Jensen | url=https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=52434 | tittel= Lofotfiske til nær milliarden i verdi | besøksdato= 24. desember 2017  | utgiver= Norges Råfisklag | arkiv_url= | dato = 12. april 2017 }}</ref>

=== Fangstmetoder ===
{| class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:center" align="right"
|+  Antall deltagende fartøy i Lofotfisket etter redskapstype<ref name=Å2015/>

! Redskap
! 2006
! 2007
! 2008
! 2009
! 2010
! 2011
! 2012
! 2013
! 2014
! 2015
|-
!Garn
|550
|505
|460
|479
|440
|472
|563
|540
|523
|595
|-
!Line
|162
|152
|147
|148
|143
|123
|113
|107
|115
|135
|-
!Juksa
|362
|290
|305
|296
|296
|427
|492
|527
|691
|642
|-
!Snurrevad
|126
|87
|85
|77
|66
|70
|71
|80
|91
|91
|-
!Totalt
!1200
!1034
!997
!1000
!945
!1092
!1239
!1254
!1420
!1463
|}

Tillatte fiskeredskaper under lofotfisket er [[juksa]], [[line]], [[garn]] og [[snurrevad]]. I dag er det vanlig at juksafiske foregår  med juksemaskin som sørger for vekselvis å dra snøret et kort stykke opp og slippe det. Linefiske drives også med tekniske hjelpemidler. Syntetiske garn med en maskevidde på 70&nbsp;mm brukes. Garnene er rundt 210 meter lange og stikker ned i en dybde på 14 meter. Ofte kan flere garn lenkes sammen, og maksimalt kan 12 garn settes sammen om de benyttes langt til havs. Snurrevad er en type not som brukes stadig mer under lofotfisket. Den ligner en liten trål, men benyttes ikke dypere enn 100 meter.<ref name=Han4041>[[#Han|Hansen: ''Lofotfisket'' side 40-41.]]</ref>

Bare juksa tillates brukt over på hele Lofothavet, mens de andre redskapene har bruksreguleringer ved havdeling.<ref name=Han4041/>

=== Omfanget av virksomheten i Lofoten ===
[[Fil:Fiskebåter 05.jpg|mini|Båter på lofotfiske i [[Røst]] i mars 2002. {{byline|[[Redningsselskapet]]}}]]

I dag (2012) finnes det 44 fiskemottak i kommunene i Lofoten, som syselsetter rundt 1060 personer, hvorav rundt 530 er heltidsansatte. Selv om aktiviteten er stor under lofotfisket, er det aktivitet også resten av året, både med fiske av torsk og andre fiskeslag.<ref name=KFULVS>{{Kilde www | forfatter= Busch, Kjersti Eline Tønnessen, [[Kriss Rokkan Iversen|Iversen, Kriss Rokkan]] og Larsen, Lars-Henrik | url= http://salt.nu/sites/salt.nu/files/salt_rapport_1002_03_kystnare_fiskerier.pdf | tittel= Kystnære fiskerier utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja – Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet | besøksdato= 25. desember 2017 | utgiver= Olje- og energidepartementet | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20170420154003/http://salt.nu/sites/salt.nu/files/salt_rapport_1002_03_kystnare_fiskerier.pdf | dato= 6. juli 2012 | url-status=død | arkivdato= 2017-04-20 }}</ref> I 2013 var rundt 3500 ansatte tilknyttet fiskeri, havbruk eller annen relatert industri. Den totale sysselsatte befolkningen utgjorde 11 300 personer. I tillegg opplever andre næringer ringvirkninger fra fiskerinæringen.<ref>{{Kilde www | forfatter=  | url= https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=31078 | tittel= Lofoten i sentrum | besøksdato= 7. januar 2018 | utgiver= Fiskeribladet | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20180125015907/https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=31078 | dato= 12. april 2013 | arkiv-dato= 2018-01-25 | url-status=død }}</ref> Spesielt for det lille samfunnet på Røst er at verdiskapningen per person er blant de største i landet,<ref>{{Kilde www | forfatter=  | url= https://www.nfk.no/fylkesleksikon/innhold/naringsliv/naringsliv-i-rost.852486.aspx | tittel= Næringsliv i Røst | besøksdato= 7. januar 2018 | utgiver= Nordland fylkeskomune | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20180125022646/https://www.nfk.no/fylkesleksikon/innhold/naringsliv/naringsliv-i-rost.852486.aspx | dato= 14. juli 2016 | arkiv-dato= 2018-01-25 | url-status=død }}</ref> hvor tørrfiskproduksjon er den viktigste næringen.<ref name=Han72/> Fremdeles er det slik at lofotfisket representerer mesteparten av  kystfiskernes årlige inntekt.<ref name=Myr>{{Kilde www | forfatter= Myrvang, Trygve | url=https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=52050 | tittel= Trygve Myrvang i Råfisklaget: Kvalitet og kontroll er avgjørende | besøksdato = 13. januar 2018 | utgiver= Fiskeribladet | arkiv_url= | dato = 21. mars 2017}}</ref>

Siden 1990 har antall fiskere i Lofoten gått kraftig ned. I 1990 var det 1618 personer som var registrert som heltidsfiskere, mens i 2010 var tallet 945. I samme periode har også andelen eldre fiskere økt. I 1990 var det flest fiskere mellom 20 og 29 år, mens i 2010 var denne gruppen den minste. Årsaken til reduksjonen i antall heltidsfiskere er omfattende strukturendringer av fiskeflåten. Dette har gjort at [[fiskekvote]]ne er fordelt på færre båter enn tidligere. Moderne hjelpemidler har også ført til en sterk effektivisering av arbeidet i fiskebåtene. Reduksjon av antallet båter har gjort det vanskelig for unge å få arbeid på fiskebåt. Dessuten gjør de høye kostnadene for båter med kvote at det er svært dyrt for unge fiskere å komme inn i yrket som fisker.<ref name=KFULVS/>

Fiskeriindustrien på land er generelt blitt avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Sesongarbeidere fra østeuropeiske land er en del av arbeidsstyrken under lofotfisket.<ref>{{Kilde www | forfatter= Nikolaisen, Kai | url=https://www.lofotposten.no/lofoten/fiskemottak/fiskeri/fiskemottakene-i-lofoten-huser-mange-innvandrere/s/5-29-73182 | tittel= Fiskemottakene i Lofoten huser mange innvandrere | besøksdato=29. desember 2017 | utgiver= Lofotposten | arkiv_url= | dato = 13. april 2015 }}</ref>

Under lofotfisket deltar også ungdom og barn. Typisk er tungeskjæring dominert av barn i alderen åtte til seksten år.<ref>[[#Jen|Jensen: ''Boka om Lofotfisket'' side 40.]]</ref> De aller mest effektive ungene kan greie å skjære 300&nbsp;kg tunger per dag.<ref name=Han59/> Torsketunger blir sett på som en delikatesse.<ref name=Gisk130>[[#Gisk|Giskeødegård: ''Produksjonslære for fiskeindustrien'' side 130.]]</ref>

Selv om skreifiske utenfor Lofoten er hoveddelen av dette fiskeriet, har fiskere i Vesterålen og Senja i området nord for Lofoten, nytte av den samme fisken. Fiskerne her fisker på innsiget av skrei på vandring mot gytelfeltet og tilbake til leveområdene i Barentshavet. Vinterfisket kan da grovt sagt sies å være fra januar til mai.<ref name=KFULVS/> Lofotfisket foregår for det meste på Vestfjorden, men en del båter drar også ut på fiskefeltene nord for Lofoten. Dette områdene, kalt Yttersida, regnes for å være mer utfordrende for fiske enn Vestfjorden: «Der straumen går dobbelt så fort og havet aldri er stille. Der bølgene slår dobbelt så hardt, og det ikke finnens en eneste odde å klore seg fast i».<ref>[[#Jen|Jensen: ''Boka om Lofotfisket'' side 26.]]</ref>

Lofotfiske reguleres i egen forskrift.{{efn|Forskrift om lokal regulering av Lofotfisket, FOR-2017-12-21-2278}} Det har i tilknytning til lofotfisket vært et eget oppsyn som ledes av oppsynssjefen. En av oppgavene var å sørge for at fiskebåter med en type fiskebruk, ikke beveger seg inn i felter forbeholdt båter med andre brukstyper. Lofotoppsynet hadde egne båter for å se til at havdelingen ble overholdt.<ref>[[#Jen|Jensen: ''Boka om Lofotfisket'' side 18.]]</ref> Imidlertid har det ikke vært oppsyn fra 2007 til 2017. Grunnen til dette er blant annet det lave antallet fiskebåter, digitale karter der fiskerne kan se grensene for redskapstyper, samt at skreien har blitt tatt over et større område enn tidligere.<ref name=Søb/> I de aller siste årene har det imidlertid vært flere arealkonflikter angående brukstypene etter at oppsynet ble opphevet. Norges Kystfiskarlag ønsker at ordningen med havdeling og oppsyn gjeninnføres, samt begrensning for snurrevadfisket.<ref>{{Kilde www | forfatter= Kristiansen, Martin  | url=https://www.lofot-tidende.no/fiskeri/okonomi-og-naringsliv/lofoten/tar-opp-brukskonflikter/s/5-28-30366 | tittel= Tar opp brukskonflikter | besøksdato=29. desember 2017  | utgiver= Lofottidende | arkiv_url= | dato = 20. mars 2017 }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Nikolaisen, Kai | url=https://www.lofotposten.no/snurrevad/fiskeri/lofotfisket/vil-begrense-fiske-med-snurrevad/s/5-29-294179 | tittel= Vil begrense fiske med snurrevad | besøksdato=29. desember 2017  | utgiver= Lofotposten | arkiv_url= | dato = 13. juni 2017}}</ref>

Fiskeridirektoratet er i diskusjon med partene og har kommet med en rekke forslag til lokale reguleringer. Blant annet foreslås et eget «linehav» sør for Henningsvær, at setting og opptak av bruk skal meldes Kystvaktsentralen og forbud mot fiske med snurrevad nattestid, samt bestemmelser for minsteavstand mellom snurrevadfiske og faste bruk. De nye ordningene er ment som prøveordninger for lofotsesongen i 2018.<ref>{{Kilde www | forfatter= Nikolaisen, Kai | url=https://www.lofotposten.no/fiskeri/henningsvar/lofotfisket/vil-stramme-inn-reglene-pa-lofothavet/s/5-29-336194 | tittel= Vil stramme inn reglene på Lofothavet | besøksdato=29. desember 2017 | utgiver= Lofotposten | arkiv_url= | dato = 14. desember 2017 }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter=Olsen, Jon Eirik | url=https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=57323 | tittel=Foreslår eget linehav og klokkeslett for snurrevadflåten | besøksdato=29. desember 2017 | utgiver=Fiskeribladet | arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180125015851/https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=57323 | dato=13. desember 2017 | arkiv-dato=2018-01-25 | url-status=død }}</ref> To nye oppsynsbåter tas også i bruk i dette året.<ref>{{Kilde www | forfatter= Nikolaisen, Kai | url=https://www.lofotposten.no/fiskeri/lofotfisket/ballstad/na-er-den-nye-oppsynsbaten-pa-plass-i-lofoten/s/5-29-356228 | tittel= Fiskeridirektoratets sin splitter nye oppsynsbåt er nå på plass i Lofoten | besøksdato= 5. mars 2018 | utgiver= Lofotposten | arkiv_url= | dato = 28. februar 2018 }}</ref>

=== Arbeidsforhold for fiskere ===
Fiskeryrket er i dag det farligste yrket i Norge. [[Arbeidstilsynet]] oppgir at det er ti ganger større dødsrisiko å arbeide som bonde enn gjennomsnittet for arbeidslivet. I disse tallene inngår ikke fiskeriene, men disse viser at det er fem ganger farligere å være fisker enn bonde. Seniorforsker Halvard Aasjord ved [[SINTEF]] har i en årrekke arbeidet med sikkerhet i fiskeflåten. Hans forskning viser at de fleste dødsfall skyldes forlis eller havari. I årene 2000 til 2012 døde 102 fiskere på havet, hvilket vil si gjennomsnittlig 8 dødsfall per år. Av disse døde 33 på grunn av forlis eller havari, mens 27 fiskere druknet. Andre ulykkekategorier med dødelig utfall er havneulykker, slag og klemming. Farligst er arbeidet på små fiskefartøyer med bare én mann ombord, der spesielt fall over bord er fatalt.<ref name=Vik>{{Kilde www | forfatter= Vik, Sigurd, Krüger Arukwe, Adiele Helen 
 | url=https://p3.no/dokumentar/cash-pa-kroken/ | tittel= Cash på kroken | besøksdato=29. desember 2017  | utgiver= NRK | arkiv_url= | dato = 2. mars 2015 }}</ref> Egen statistikk for lofotfisket finnes ikke.

Årsaker til ulykker på fiskebåter er dårlig vær, mørke, vanskelig sikt, tunge gjenstander, et cetera. En regner flyteoverlevelsesdrakt for å være det sikreste tiltaket ombord. For fallulykker og lignende vil ikke dette være til hjelp, men økte kvoter slik at ikke det er nødvendig med bare en fisker ombord i de minste båtene vil kunne være til hjelp.<ref name=Vik/>

[[Fil:At Eliassen Rorbuer fishermen cabin area in Hamnøya, Moskenes, Lofoten, Norway, 2015 April - 2.jpg|mini|[[Rorbu]]er i [[Hamnøya]] i [[Moskenes]]. Rorbuene er i dag vel så viktige for turister som for lofotfiskerne. Det er i forbindelse med lofotfisket arrangementer for turister, for eksempel at de kan være med på fiskebåtene som mannskap. {{byline|Simo Räsänen}}]]

Rekrutteringen til fiskeryrket har vært svak over flere år. Årsaker kan være at yrket gir mer ubekvemme arbeidsforhold enn andre alternativer. Det kan være lange dager, sjøgang og utendørs arbeid i snøføyke, kulde og vind. Andre yrker til sjøs, som offshorenæringen, tilbyr ofte bedre lønn, bedre arbeidsforhold og mer ordnede ansettelsesforhold. En annen årsak kan være mye negativ omtale i media fra etablerte fiskere som er misfornøyd med forholdene. De store ulykkestallene virker også negativt inn.<ref name=Vik/>

Norges Fiskarlag har mer enn 20 såkalte velferdsstasjoner langs Norskekysten. Av disse ligger seks i Lofoten. Her tilbys sanitærfasiliteter, klesvask, aviser og TV, samt matservering.<ref>[[#Han|Hansen: ''Lofotfisket'' side 79.]]</ref>

[[Redningsselskapet]] har opptil flere redningsskøyter i Lofoten under lofotfisket.<ref>[[#Jen|Jensen: ''Boka om Lofotfisket'' side 49.]]</ref> I nyere tid var den verste ulykken under lofotfisket da fiskebåten «Brattegga» forliste den 30. mars 1946 og 14 mann druknet.<ref name=Han59/>

Med økt turisme til Lofoten har det blitt vanligere å leie ut rorbuene til turister. Standarden er dermed, siden 1980-årene, blitt mye bedre. Før dette var rorbuene enkle og skitne.<ref>[[#Jen|Jensen: ''Boka om Lofotfisket'' side 21.]]</ref>

=== Foredling og transport ===
[[Fil:Dried fish in Svolvær.jpg|mini|Tørrfisk på [[hjell]] i [[Svolvær]]. Dette er det mest langvarige eksportproduktet fra lofotfisket, men utgjør i dag ikke så stor del. Italia er det viktigste markedet.]]

Årlig blir 12&nbsp;000 til 18&nbsp;000 tonn tørrfisk produsert,<ref name=Han58/> hvilket vil si at bare en liten del av den fisken som tas under lofotfisket blir anvendt til tørrfisk.<ref name=Gisk128>[[#Gisk|Giskeødegård: ''Produksjonslære for fiskeindustrien'' side 128.]]</ref> De fleste fiskeprodusenter kan fremstille andre produkter enn tørrfisk. De satser for eksempel på saltet fisk om markedsprisen for slik fisk er høy. Andre vurderinger som gjøres når produsenten bestemmer hvor mye det skal satses på henging av fisk er lagerbeholdning av tørrfisk fra forrige sesong, været og forventet tid for tilgang på torsk.<ref name=Gisk127>[[#Gisk|Giskeødegård: ''Produksjonslære for fiskeindustrien'' side 127.]]</ref>

Tørrfisken sorteres etter at den tas ned fra [[hjell]]ene. Dette kalles ''vraking'' og den som utfører dette yrket kalles ''vraker''. I dag sorteres fisken i rundt 20 kvalitetsklasser. Den aller beste fisken går til det italienske markedet. En vraker kan alene greie å sortere nærmere 300&nbsp;000 enheter tørrfisk på en sesong.<ref name=Han72/> Typiske navn på de beste klassene er ''Bremer'', ''Hollender'', ''Westre Ancona'', ''Ragno'', ''Lub'', ''Westre Piccolo''. Annen sortering har navn som ''Italiano Grande'' og ''Italiano Medium''.<ref>[[#Han|Hansen: ''Lofotfisket'' side 74-75.]]</ref> Det er årgansvariasjoner for tørrfiskens kvalitet, der fiskens tilgang på næring i havet, forholdene under fisket og været under tørkingen spiller inn.<ref name=Chr35>[[#Chr|Christensen: ''Torsefiskets historie'' side 35.]]</ref>

Den beste tørrfisken, altså prima kvalitet, kommer som regel fra fersk fisk tatt med juksa eller på line. Fisken bør henges på hjell samme dag som den er fanget. Derimot vil fisk som har stått lenge i garnet bli til enten andre- eller tredjerangs kvalitet. Det er mange krav til hvordan fisken er behandlet og ser ut. Noe av det viktigste er at den er riktig bløgget og sløyd. Om fisken ikke er ordentlig bløgget blir kjøttet i tørrfisken mørkt.<ref name=Gisk130/><ref name=Gisk133>[[#Gisk|Giskeødegård: ''Produksjonslære for fiskeindustrien'' side 133.]]</ref>

Tørkeprosessen på hjell er ikke bare tørking, men også en modningsprosess der lukt, smak og farge utvikles. Under tørkingen er ideell lufttemperatur 8–10 C. Ved temperatur under -2 C kan fisken bli frostskadet, mens temperatur over den ideelle i lengre tid kan forråtningsprosesser starte og fisken blir sur. Regn og snø er vanligvis ikke skadelig for hengt fisk.<ref>[[#Gisk|Giskeødegård: ''Produksjonslære for fiskeindustrien'' side 134-134.]]</ref>

I 2014 fikk tørrfisken fra Lofoten status som [[Geografiske opprinnelsesbetegnelser i EU|Protected Geographical Indication]] (PGI) i EU. Det er en anerkjennelse for at tørrfisken er en unik matvare.<ref>{{Kilde www | forfatter= Pedersen, Gullik Maas | url=https://www.lofotposten.no/lokale-nyheter/torrfisk-og-champagne/s/1-71-7326898 | tittel= Tørrfisk og champagne | besøksdato=30. desember 2017 | utgiver= Lofotposten | arkiv_url= | dato = 30. april 2014 }}</ref>

Tørkede torskehoder er en stadig økende eksportartikkel til Afrika, spesielt Nigeria. I Nigeria males torskehodene opp og brukes til proteintilskudd i kostholdet.<ref name=Han29>[[#Han|Hansen: ''Lofotfisket'' side 29.]]</ref>

Andre fiskeprodukter er ferskfisk, saltfisk, klippfisk og frossenfisk.<ref name=Gisk127/> De siste årene har eksporten av såkalt ''ubearbeidet hvitfisk'' økt sterkt fra Norge, samtidig som produksjonen av fiskefilet har blitt sterkt redusert. Antallet filetfabrikker er derfor mye lavere enn i 1970-årene. I 2016 ble det totalt eksportert 81&nbsp;000 tonn klippfisk til en verdi av 4 milliarder kroner. Det har vært en vekst siden 1990. En årsak er at råstoffkostnadene utgjør hele 85 % for effektive produsenter. Klippfiskprodusentene har greid å redusere produksjonskostnadene mye de siste årene. Dermed er det lite optimalt å flytte denne produksjonen til lavkostland. Klippfisk er blitt det viktigste produktet for norsk hvitfiskindustri, noe som har gitt økt etterspørsel og stigende priser for torsk. En konsekvens av dette er at mindre torsk saltes. I 1997 ble 41 % av all torsk saltet, mens i 2016 ble 38 % saltet.<ref name=Ege>{{Kilde www | forfatter= Egeness, Finn-Arne | url=https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=56794 | tittel= Klippfisk er hvitfiskens suksesshistorie | besøksdato = 29. desember 2017 | utgiver= Fiskeribladet | arkiv_url= | dato = 19. november 2017 }}</ref>

Et nytt varemerke er «kvalitetsmerket skrei» som har hatt en stor eksportøkning de siste årene (2017). Denne følger en kvalitetsstandard (NS 9406) med en rekke krav til utseende, behandling og opphav. Denne fisken transporteres som kjølevare. Under lofotfisket i 2017 ble det eksportert 5000 tonn av denne fisken, spesielt mye gikk til Spania.<ref>{{Kilde www | forfatter= Nikolaisen, Kai | url=https://www.lofotposten.no/fiskeri/skrei/lofotfisket/kvalitetsmerket-skrei-har-gjort-suksess-i-spania/s/5-29-285165 | tittel= Kvalitetsmerket skrei har gjort suksess i Spania  | besøksdato=29. desember 2017 | utgiver= Lofotposten | arkiv_url= | dato = 8. mai 2017 }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter =  | url = https://seafood.azureedge.net/4af4da/globalassets/markedsforing/merkeordninger/informasjonsskriv-om-kvalitetsmerket-skrei-norsk.pdf | tittel = Informasjon om kvalitetsmerket Skrei | besøksdato = 29. desember 2017 | utgiver = Norges sjømatråd | arkiv_url = https://web.archive.org/web/20180125020315/https://seafood.azureedge.net/4af4da/globalassets/markedsforing/merkeordninger/informasjonsskriv-om-kvalitetsmerket-skrei-norsk.pdf | dato = 16. november 2016 | arkiv-dato = 2018-01-25 | url-status=død }}</ref>

Rogn og lever blir solgt fersk eller konserveres. En del lever blir kokt for produksjon av [[tran]].<ref name=Gisk130/>

Muligheten for videre vekst for produksjon og eksport av fisk Lofoten blir omtalt som blant annet å være avhengig av ytterligere kvalitetsøkning. Det foretas kontroller på fartøyer og i behandlingsanleggene. Et annet område er ressursforvaltningen. Råfisklaget utfører ressurskontroller på kvote, bifangst og overholdelese av fredningstid, samt dokumentkontroller og fysisk kontroll ved landing av fangsten.<ref name=Myr/>

Klippfisk og frossen fiskefilet fraktes for en stor del med skip til markedene. Tørrfisk, fersk rundfisk og fiskefilet transporteres i hovedsak med bil hele veien til markedene i Europa. Rundt 70 % ble transportert med bil i 2009. En del transporteres også med fly og tog. En har utfordringer med biltransporten på grunn av ferjesambandenes kapasitet, dårlige veistrekninger og tollstasjonenes begrensede kapasitet. Dette er samlede tall for all fisketransport fra Nordland. [[Arctic Rail Express]] frakter en del ferskfisk over [[Ofotbanen]].<ref>{{Kilde www | forfatter=  | url= https://www.nfk.no/_f/iac7c17fc-9e99-4883-80c0-cb36f9b9a8b3/ny_hoeringsversjon_transportplan_nordland.pdf | tittel= Transportplan Nordland 2013 – 2024 | besøksdato= 7. januar 2018 | utgiver= Nordland fylkeskommune | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20180125020313/https://www.nfk.no/_f/iac7c17fc-9e99-4883-80c0-cb36f9b9a8b3/ny_hoeringsversjon_transportplan_nordland.pdf | dato= 28. februar 2012 | arkiv-dato= 2018-01-25 | url-status=død }}</ref> Det har i flere år vært fokus på å få en større del av fisketransporten over på tog. Ifølge Forskningsrådets transportforskningsprogram fra 2014 kunne langt mer fisk vært transportert med tog, dersom jernbanen var mer tilgjengelig og hadde hatt større kapasitet.<ref>{{Kilde www | forfatter= Bentzrød, Sveinung Berg | url= https://www.aftenposten.no/norge/i/W5pQ/Punkt-for-punkt-Fremgang-eller-fullt-sammenbrudd-for-gods-pa-jernbane | tittel=Punkt for punkt: Fremgang eller fullt sammenbrudd for gods på jernbane? | besøksdato= 7. januar 2018 | utgiver = Aftenposten | arkiv_url= | dato = 22. februar 2015  }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Libell, Henrik Pryser | url= https://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Lnnsom_transportforskning_gr_ls_p_ti_nye_r/1254001303246?WT.mc_id=nyhetsbrev-ForskningsradetNorsk | tittel= Lønnsom transportforskning går løs på ti nye år | besøksdato= 7. januar 2018 | utgiver= Forskningsradet | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20180125015801/https://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Lnnsom_transportforskning_gr_ls_p_ti_nye_r/1254001303246?WT.mc_id=nyhetsbrev-ForskningsradetNorsk | dato= 24. oktober 2014 | arkivdato= 2018-01-25 | url-status = død }}</ref>

=== Markeder ===
I tidlige tider var England, Nordsjølandene og Østersjøområdet de viktigste eksportmarkedene for tørrfisk og klippfisk. Italia ble etterhvert det virkelig store markedet for tørrfisk av høy kvalitet. En del tørrfisk eksporteres også til Afrika, der særlig Nigeria er en storimportør. Spania og Portugal har vært viktigst for klippfisk, men i dag skjer eksport også til land som Brasil, Argentina og Cuba, samt mange andre land.<ref name=Chr34/><ref name=Ber114>[[#Ber|Berge: ''Tørrfisk: thi handlet du red'lig'' side 114.]]</ref>

[[Fil:Badalucco-sagra stoccafisso.JPG|mini|Fra den tradisjonelle tørrfiskfesten (Sagra dello Stoccafisso) i den lille byen [[Badalucco]] i Italia.]]

[[Fil:Lisbon, bacalhau shop.jpg|mini|Klippfisk i en butikk i [[Lisboa]] i [[Portugal]].]]

En utfordring med tørrfisk er at den har vanskelig for å konkurrere med matvarer som er lettere å lage. Tørrfiskimporten til Italia har for eksempel gått mye ned. Økonomisk vekst, urbanisering og endrede kjønnsrollemønstre gis som forklaringer. Mange forbrukere foretrekker mindre utfordrende matretter og ferdigretter. Forbedring eller utvikling av et mer eller mindre konsumferdig produkt har vært påpekt som et potensial for økt salg til nye grupper forbrukere.<ref name=Ber114/><ref name=Gisk126>[[#Gisk|Giskeødegård: ''Produksjonslære for fiskeindustrien'' side 126.]]</ref> Tørrfiskeksporten har gått kraftig ned de siste årene (2017), derimot er det en økning av eksporten av saltfisk og klippfisk.<ref>{{Kilde www | forfatter= Nikolaisen, Kai | url=http://seafood.no/aktuelt/nyheter/torrfiskens-reise-fra-lofoten-til-nigeria/ | tittel= Kraftig fall i tørrfiskeksporten | besøksdato=29. desember 2017  | utgiver= Norges Sjømatråd | arkiv_url= | dato = 6. november 2017 }}</ref>

Tørrfisk ble sendt til britiske og tyske kolonier på 1800-tallet. Senere utover på 1900-tallet økte denne eksporten kraftig til Vest-Afrika. Afrikanerne her har kjent til konserveringsmetoden med å tørke fisk, lenge før europeerne dukket opp på kontinentet. Imidlertid tillot ikke klimaet annet enn tørking av små fisker, de større ville råtne i varmen. Allerede i 1920-årene ble Nigeria et viktig marked for tørrfisk fra Norge, denne posisjonen holder landet enda. Nigerianerne har utviklet flere matretter basert på tørrfisk. I toppåret 1981 gikk 81 % av den norske tørrfiskeksporten til Nigeria. Det nigerianske markedet regnes for å ha potensial for videre vekst,<ref name=Fin217>[[#Fin|Finnstad mf.: ''En næring i omforming 1880-1970'' side 217.]]</ref><ref name="ReferenceA">[[#Ber|Berge: ''Tørrfisk: thi handlet du red'lig'' side 118.]]</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Grøttland Zimowski,  Anette 
 | url=http://seafood.no/aktuelt/nyheter/torrfiskens-reise-fra-lofoten-til-nigeria/ | tittel= Tørrfiskens reise fra Lofoten til Nigeria blir dokumentarfilm | besøksdato=28. desember 2017  | utgiver= Norges Sjømatråd | arkiv_url= | dato = 14. mars 2017  }}</ref> men økonomisk problemer i landet har gitt sterkt redusert etterspørsel etter tørrfisk de siste årene (2017). På den annen side har det vært en økning på 80 % i eksporten av torskehoder til landet.<ref>{{Kilde www | forfatter= Nikolaisen, Kai | url=https://www.lofotposten.no/fiskeri/torrfisk/naringsliv/har-solgt-9-000-tonn-med-hau/s/5-29-322064 | tittel= Har solgt 9.000 tonn med hau | besøksdato=28. desember 2017 | utgiver= Lofotposten | arkiv_url= | dato = 11. oktober 2017  }}</ref>

I USA har tradisjonen med [[lutefisk]] av tørrfisk vært levende blant skandinaviske utvandrere.<ref>{{Kilde www | forfatter= Janik, Erica | url=http://www.smithsonianmag.com/people-places/scandinavians-strange-holiday-lutefisk-tradition-2218218/?page=2 | tittel= Scandinavians’ Strange Holiday Lutefisk Tradition | besøksdato=28. desember 2017  | utgiver= Smithsonian | arkiv_url= | dato = 8. desember 2011 }}</ref> Med målrettet markedsføring har denne retten blitt en tradisjon i Norge ved juletider siden 1980-årene. Også i Sverige og Finland har lutefisk fått økt popularitet de siste årene.<ref>[[#Ber|Berge: ''Tørrfisk: thi handlet du red'lig'' side 106.]]</ref> For tiden (2016) sees det på måter å forbedre lutefiskproduksjonen i Lofoten på. Blant annet må tørrfisken som benyttes ha riktig størrelse.<ref>{{Kilde www | forfatter= Nikolaisen, Kai | url=https://www.lofotposten.no/fiskeri/lutefisk/torrfisk/slik-skal-lutefisk-fra-lofoten-bli-enda-bedre/s/5-29-253357 | tittel= Slik skal lutefisk fra Lofoten bli enda bedre  | besøksdato = 29. desember 2017  | utgiver= Lofotposten | arkiv_url= | dato = 29. desember 2016  }}</ref>

Eksport av klippfisk er langt større enn tørrfiskeksporten. Klippfisk har store markeder i Europa, Sør-Amerika, Nord-Amerika og Afrika. Det er Portugal, Brasil, Angola og Kongo, samt land i Karibia som er de største markedene. 26 % av all torsk som eksporteres fra Norge går til Portugal. Portugal er også et stort marked for saltet torsk. På grunn av økonomiske problemer i mange land i Sør-Amerika og Afrika har Europa og Nord-Amerika blitt stadig viktigere markeder de siste årene.<ref name=Ege/><ref name="ReferenceA"/><ref>{{Kilde www | forfatter= Eskildsen Pleym, Ingelinn 
| url= https://nofima.no/prosjekt/klippfiskmarked/ | tittel= Klippfiskmarkeder | besøksdato= 7. januar 2018 | utgiver = Nofima | arkiv_url= | dato = 2016 }}</ref> En forventer et potensial for økt eksport av klippfisk til Angola, fordi befolkningen øker svært mye.<ref>{{Kilde www | forfatter= Eskildsen Pleym, Ingelinn | url= https://nofima.no/nyhet/2015/05/mer-norsk-klippfisk-til-angola/ | tittel= Angola – mulighetenes marked for klippfisk | besøksdato= 7. januar 2018 | utgiver= Nofima | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20180125015820/https://nofima.no/nyhet/2015/05/mer-norsk-klippfisk-til-angola/ | dato= 13. mai 2015 | arkiv-dato= 2018-01-25 | url-status=død }}</ref>