Redigerer Lise Meitner (avsnitt)

=== Etterkrigstid ===
[[Fil:Trinity shot color.jpg|miniatyr|Den første atombombe-sprengningen, [[Trinityprøvesprengningen]], fant sted 16. juli 1945, Meitners forskning var et viktig grunnlag for å virkeliggjøre den. {{Byline|Jack W. Aeby}}]]

Tidlig på høsten 1945 ble [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki|de første atombombene]] brukt i ødeleggelsen av [[Hiroshima]] og [[Nagasaki]]. Dette gikk sterkt inn på Lise Meitner,<ref name="HedvigHedqvist348-357" /> og hun ble etter hvert en overbevist [[pasifist]].

Meitner var nå blitt verdensberømt og mottok anerkjennelse fra mange hold.<ref name="HedvigHedqvist358-370">Hedqvist 2012, s. 358-370</ref> I 1946 år tilbrakte hun flere måneder på en forelesningsturné i [[USA]], hvor hun ble kåret til «Woman of the Year» og hadde middag med president [[Harry S. Truman|Harry Truman]].<ref name="HedvigHedqvist358-370" /> I årene som fulgte mottok hun stadig nye æresbevisninger.

{{Sitat|Vennene er nedstemte og enda tror jeg ikke at de har forstått hvilken skjebne de har medvirket til i Tyskland, gjennom sin passivitet. [...] Disse tanker gjør meg ulykkelig. Hvordan skal verden stole på et nytt Tyskland når de beste og åndelig høytstående representantene ikke har noen innsikt og ikke noe brennende ønske om å gjøre opp for seg?|Lise Meitner i brev til Eva von Bahr våren 1944, etter bombing av Berlin.<ref name="HedvigHedqvist348-357" />}}

Hun ble bedt om å komme tilbake til Tyskland, noe hun ikke ville. Første gang hun besøkte Tyskland etter krigen, var i 1947, i forbindelse med et minnearrangement til ære for Max Planck i [[Göttingen]].<ref name="HedvigHedqvist387-394">Hedqvist 2012, s. 387-394</ref> I Stockholm fikk hun endelig bedre lønn og arbeidsforhold i en ny stilling ved [[Kungliga Tekniska Högskolan]], hvor hun arbeidet frem til 1953 da hun ble 75 år.<ref name="HedvigHedqvist387-394" /> Hun var da (i 1949) blitt svensk statsborger.<ref name=":0" /><ref name="HedvigHedqvist387-394" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Lise Meitner a Swedish Citizen (Published 1949)|url=https://www.nytimes.com/1949/11/19/archives/lise-meitner-a-swedish-citizen.html|avis=The New York Times|dato=1949-11-19|besøksdato=2020-10-10|issn=0362-4331|språk=en-US}}</ref> Sammen med [[Otto Hahn]] mottok hun 1949 [[Max Planck-medaljen]].<ref name="HedvigHedqvist395-404">Hedqvist 2012, s. 395-404</ref>  I 1957 mottok hun ordenen [[Pour le Mérite|Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste]] som er den høyeste, vitenskapelige pris i Tyskland, fra president [[Theodor Heuss]].<ref name="HedvigHedqvist395-404" /> To år senere ble [[Hahn-Meitner-Institut]] opprettet i Berlin i det tidligere [[DDR]].<ref name="HedvigHedqvist395-404" /> Det er nå en del av det større [[Helmholtz-Zentrum Berlin|Helmholtz-Zentrum]], som er blitt bygd opp etter den [[Tyskland|tyske gjenforeningen]].