Redigerer Leonid Bresjnev (avsnitt)

==== Imperiets overanstrengelse ====
Historikere strides om hvorvidt Bresjnev var «genuint interessert i avspenning som en kombinasjon av samarbeid og konfrontasjon,» eller utnyttet den for å ekspandere og styrke Sovjetunionens posisjon.<ref name="Zubok">{{Kilde artikkel|forfatter=Zubok, Vladislav|utgivelsesår=2008|tittel=The Soviet Union and détente of the 1970s|publikasjon=Cold War History|nummer=4|side=427–447|språk=engelsk}}</ref> Fra midten av 1970-årene ble forholdet mellom Sovjetunionen og USA mer anspent. Dette markerer også høyden av Sovjetunionens politiske og strategiske makt overfor USA.<ref name="Gaddis">{{Kilde bok|forfatter=Gaddis, John Lewis|år=2005|tittel=The Cold War. A New History|forlag=Penguin Press|side=178|isbn=978-1-5942-0062-5|språk=engelsk}}</ref> Forholdet mellom stormaktene mot slutten av Bresjnevs lederperiode hadde derimot andre trekk enn fiendtligheten i 1950-årene.<ref name="Nye 129-130" /> En serie hendelser og beslutninger skulle bidra til å utvide Sovjetunionens diplomatiske og politiske innflytelse i [[Afrika]] og [[Midtøsten]].<ref name="Hoffmann" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hyland, William G.|utgivelsesår=1979|tittel=Brezhnev and Beyond|publikasjon=Foreign Affairs|nummer=1|side=51–66|språk=engelsk}}</ref>

I 1973 ble [[Jom kippur-krigen|Israel angrepet av Egypt og Syria]]. Da USA forsynte Israel med våpen, svarte sovjeterne med å forsyne Egypt og Syria med våpen. På den ene siden var sovjeterne redde for at situasjonen skulle eskalere, men hadde samtidig et behov for å støtte sine lokale allierte for å beholde sin egen innflytelse. Kreml antydet en intervensjon.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Dawisha, Karen|tittel=Soviet Decision-Making in the Middle East: The 1973 October War and the 1980 Gulf War|publikasjon=International Affairs|nummer=1|side=43–59|språk=engelsk|dato=1980–1981}}</ref> Krigen utløste [[oljekrisen]], idet [[OPEC]]-landene boikottet leveranser til Israels allierte. OPEC-landene ønsket en mindre proisraelsk politikk i Vesten for å øke sine egne oljeleveranser på sikt.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Licklider, Roy|utgivelsesår=1988|tittel=The Power of Oil: The Arab Oil Weapon and the Netherlands, the United Kingdom, Canada, Japan, and the United States|publikasjon=International Studies Quarterly|nummer=2|side=205–226|språk=engelsk}}</ref> Sovjetunionen utnyttet den dårlige forsyningssikkerheten fra OPEC til å bli verdens største oljeprodusent i 1980.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Doder, Dusko|tittel=Soviet Production of Gas, Oil Set Records Over 6 Months|publikasjon=Washington Post|dato=14. august 1980|side=A24|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Yergin, Daniel|år=1991|tittel=The Prize. The Epic Quest for Oil, Money, and Power|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|side=619–625|språk=engelsk}}</ref>

Kretsen rundt Bresjnev overvurderte Sovjetunionens militære styrke og diplomatiske handlingsrom. Derfor økte de bistanden til opprørsbevegelser i [[Angola]], [[Etiopia]], [[Mosambik]], Afghanistan og [[Sør-Jemen]].<ref name="Hoffmann" /><ref name="Zubok" /> De ressurskrevende forsøkene på å øke innflytelsen i Afrika og Midtøsten har ofte vært ansett som tidlige tegn på «[[imperiets overanstrengelse]]».<ref name="Zubok" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Lundestad, Geir|utgivelsesår=2000|tittel='Imperial Overstretch', Mikhail Gorbachev, and the End of the Cold War|publikasjon=Cold War History|nummer=1|side=1–20|språk=engelsk}}</ref> [[Paris Peace Accords|Fredsavtalen i Paris]] i 1973 avsluttet formelt Vietnamkrigen, hvorpå kommunister grep makten i [[Kambodsja]], [[Laos]] og Vietnam.<ref name="McCauley 75-77">{{Kilde bok|forfatter=McCauley, Martin|år=1997|tittel=Who's who in Russia since 1900|forlag=Routledge|isbn=0-415-13898-1|side=75–77|språk=engelsk}}</ref> [[Watergate-skandalen]] svekket USAs prestisje internasjonalt. [[Helsingfors-erklæringen]] i 1975 var et fremskritt for avspenningspolitikken og senere nedrustning, men legitimerte også de sovjetiske territorialkravene i Øst-Europa etter den andre verdenskrig.<ref name="Hiden 209">{{Kilde bok|forfatter=Hiden, John; Made, Vahur og Smith, David J.|år=2008|tittel=The Baltic Question during the Cold War|forlag=Routledge|isbn=978-0-4155-6934-7|side=209|språk=engelsk}}</ref>

Etter at [[Gerald Ford]] tapte mot [[Jimmy Carter]] i [[presidentvalget i USA 1976|presidentvalget i 1976]], skjerpet USA sin retorikk overfor Sovjetunionen og [[den andre verden|den kommunistiske verden]]. Carter forsøkte dog å stanse den amerikanske støtten til noen undertrykkende antikommunistiske regimer.<ref name="McCauley 75-77" /> Carter videreførte normaliseringen av forholdet mellom USA og Kina. Bresjnevs svekkede helse i slutten av 1970-årene, da statsstyret periodevis ble overlatt til andre, har vært blant forklaringene på Sovjetunionens lite fleksible holdning.<ref name="Zubok" />