Redigerer Leiermål (avsnitt)

==Belegg på straffeanstalter==
Forbudet mot utenomekteskapelig samliv, og de strenge straffene, skulle beskytte samfunnsordenen. Det innebar også at 1600- og 1700-tallets kriminelle og innsatte i fengsler og straffeanstalter var av en helt annen type enn i våre dager. De store bøtene måtte dessuten ha betydning for statens (kongens) inntekter ettersom opptil 80 % av sakene som ble fremlagt på [[bygdeting]]ene i enkelte deler av landet, dreide seg om leiermål.<ref>http://www.hist.uib.no/staben/myking/his114/kontrollsex-disp2-05.htm{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Ved landets forskjellige straffeanstalter, festninger, arbeids- og tukthus, var de fleste fangene rubrisert som løsgjengere og tiggere. Men også gruppen av leiermålsdømte av forskjellige kategorier var stor. Gruppen «kvinner fradømt livet for blodskam, men benådet» var betydelig, trolig unge kvinner som representerte en stor arbeidsressurs for tukthuset. Blodskam, seksuell omgang med et søsken, søskenbarn, tremenning, forelder eller andre slektninger var en alvorlig forbrytelse som innebar risiko for dødsdom. Om en farbror fikk barn med en niese, skulle begge bøte med livet ved halshugning og deretter brennes på bål. Det fantes også et betydelig antall kvinner og menn som satt inne for gjentatte samleier utenom ekteskap, samt kvinner som hadde født barn og forsøkt å holde det skjult («dølgsmål»). Av 122 innsatte fant man bare 10-12 personer som ville kvalifisert til fengselsstraff i dag.<ref>[https://web.archive.org/web/20160309234813/http://kildenett.no/artikler/2007/1192708060.53 Hans Nissen: «Trondheim tukthus»]</ref>