Redigerer Landés g-faktor (avsnitt)

===Nukleoner===

De to nukleonene [[proton]] og [[nøytron]] regnes også med som elementærpartikler i forskjellige sammenhenger. De er begge [[fermion]]er med spinn {{nowrap|''s'' {{=}} 1/2}} som elektronet og myonet. Men likevel er deres ''g''-faktorer vidt forskjellig fra den spesielle verdien ''g'' = 2 som karakteriserer [[Dirac-ligning|Dirac-partikler]]. Det skyldes at de består av [[kvark]]er som alle har denne kanoniske verdien og som derfor er å betrakte som enda mer elementære.

For begge disse nukleonene defineres ''g''-faktoren relativ til protonets masse ''m<sub>p</sub>&thinsp;'' som skiller seg litt fra nøytronmassen ''m<sub>n</sub>''. Det magnetiske momentet for disse sammensatte partiklene skrives derfor som

: <math> \boldsymbol{\mu}  =  g{e\over 2m_p}\mathbf{S} </math>

De eksperimentelt bestemte verdiene er<ref name = nist/>  

: <math> g_p =  5.585 694 6893(16) </math>

og 

: <math> g_n =  -3.826 085 45(90). </math>

Nøytronet har derfor et magnetisk moment selv om det ikke har noen netto, [[elektrisk ladning]]. Dette skyldes at det inneholder kvarker som alle har en slik ladning. 

I den enkle [[kvark|kvarkmodellen]] kan man beregne disse ''g''-faktorene med en viss nøyaktighet under antagelser som ikke var så lett å begrunne før [[Sterk kjernekraft|kvantekromodynamikk]]en ga en teoretisk forklaring. Men hva som er bemerkelsesverdig, er at forholdet ''g<sub>n</sub>''&thinsp;/''g<sub>p</sub>&thinsp;'' er veldig nær -2/3 som følger fra de enkleste antagelser om kvarkenes dynamikk.<ref> D. Griffiths, ''Introduction to Elementary Particles'', John Wiley & Sons, New York (1987). ISBN 0-471-61544-7.</ref>