Redigerer Kyros den store (avsnitt)

== Religion og filosofi ==
[[Fil:Rembrandt Harmensz. van Rijn (Dutch - Daniel and Cyrus before the Idol Bel - Google Art Project.jpg|thumb|Daniel og Kyros en kultstatue av Bel, maleri av [[Rembrandt]], 1633.]]
[[Fil:Olympic Park Cyrus.jpg|thumb|Statue av ''Kyros den store'' i Olympic Park i [[Sydney]], Australia.]]
Selv om det er antatt at [[Zarathustra]]s lære hadde en innflytelse på Kyros’ forordninger og politikk, er det ingen klare bevis som indikerer at Kyros praktiserte en særskilt religion. Ifølge Pierre Briant, gitt den knappe informasjonen som finnes, «''synes det ganske risikabelt å forsøke å rekonstruere hvilken religion som Kyros kan ha hatt''.»<ref>Briant, Pierre (2002): [https://books.google.com/books?id=lxQ9W6F1oSYC&q=Zoroastrian#v=snippet&q=Zoroastrian&f=false ''From Cyrus to Alexander: A History of the Persian Empire''], Eisenbraunds, ISBN 978-1575060316, s. 84.</ref>

Kyros’ politikk der han utviste respekt for minoritetenes religion, er godt dokumentert i babylonske og jødiske kilder og historikeres redegjørelser. Kyros innførte [[trosfrihet]] over hele sitt store rike. Om dette var en ny politikk eller en fortsettelse av babylonsk og assyrisk skikk, er usikkert.<ref>Lipschitz, Oded; Oeming, Manfred, red. (2006): «The ’Persian Documents’ in the Book of Ezra: Are They Authentic?», ''Judah and the Judeans in the Persian period''. Eisenbrauns, ISBN 978-1-57506-104-7, s. 542.</ref> Kyros brakte babylonerne fred, og det er sagt at han holdt sine soldater unna templer og restaurerte babylonernes gudestatuer i deres helligdommer.<ref name="religious-policies"> Dandamayev, M.A.: [http://www.iranicaonline.org/articles/cyrus-iiI «Cyrus (iii. Cyrus II the Great)»], Cyrus's religious policies. ''Encyclopædia Iranica''</ref>

Hans behandling av [[jødene]] under [[det babylonske fangenskap]] etter at [[Nebukadnesar II]] hadde ødelagt [[Jerusalem]], skildres i Bibelen. Den hebraiske Bibelens [[Ketuvim]] ender i [[Krønikebøkene]] med Kyros' forordning som lot de landsforviste reise tilbake fra [[eksil]]et til [[Israels land]], det lovede land, sammen med en [[fullmakt]] til å reise et tempel:
{{sitat|''Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Hvem av dere hører til hans folk? Må Herren hans Gud være med ham. La ham dra opp!''|Andre Krønikebok 36:23<ref> Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=9E5sBHHUO4c+7CwS0S00wwLS3+oh+cPtQsobC4ZOQtZu6idHau+w/EXMlRVc2CmL Andre Krønikebok 36:23]</ref>}}

Denne bestemmelsen gjengis i [[Esras bok]]:
{{sitat|''I det første året Kyros var konge, ga han en befaling om Guds hus i Jerusalem: Det skal bygges opp igjen og bli et sted hvor man bærer fram offer. Grunnvollene skal gjenreises. Huset skal være seksti alen høyt og seksti alen bredt, med tre lag tilhugget stein og ett lag nytt tømmer. Utgiftene skal dekkes av kongehuset. Og utstyret av gull og sølv fra Guds hus, som Nebukadnesar tok ut av tempelet i Jerusalem og førte til Babel, skal gis tilbake. Det skal bringes til tempelet i Jerusalem og settes på plass i Guds hus.''| Esras bok 6:3–5<ref> Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=58qyQ4AE8jxnXDJXeJ/xdPtWeXfZKqFPZ8/BWYAW/b0wIl0u+GX27bS9iUhG4PoG Esras bok 6:3–5]</ref>}}

Jødene æret Kyros som en ærverdig og rettferdig konge. [[Jesaja]] omtaler ham som messias (bokstavelig «den salvede»),<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXXM1OnBgbawt5ZaKii9OMfhMjs9juEoFbE69FZ1D6pF6 Jesaja 45:1]</ref> den eneste ikke-jøde som omtales slik. Ifølge [[Jesajas bok]] skal Gud ha sagt: «''Jeg har vakt opp en mann i rettferd, og alle hans veier jevner jeg ut. Han skal bygge min by og sende mitt folk hjem fra eksil uten betaling eller lønn.''»<ref> Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXXM1OnBgbawt5ZaKii9OMfhMjs9juEoFbE69FZ1D6pF6 Jesaja 45:13]</ref> Som teksten antyder frigjorde Kyros det jødiske folket fra dets landflyktighet uten vederlag eller tributt.

Kyros lovprises i [[Tanákh]] ([[Jesajaboken|Jesajas bok]] 45:1–6 og [[Esras bok]] 1:1–11) for å ha satt slavene fri, for sin menneskelighet og kostbare byggeprosjekter. Imidlertid var det jødisk kritikk av ham etter han angivelig ble lurt av folk fra Kut (i [[Samaria]]),<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=x4xYrX1s1JmjAe2KBAMYZClqXcqL7AJggkGeEoz4+VKfnv5PJl6tryB3QJpyNJ7B Andre Kongebok 17:30], sitat: «''de fra Kut laget et bilde av Nergal''»; også omtalt hos [[Josefus]]: ''Ioudaike archaiologia'' (Jødisk forhistorie), 11, kapittel 4, de som var brakt inn fra Media og Persia og plassert i Samaria av den assyriske kongen, etter at han hadde erobret de 10 stammene.</ref> som ønsket å hindre at [[det andre tempelet i Jerusalem]] ble reist. De anklaget jødene for å planlegge et opprør, og Kyros nedla arbeidet på tempelet, som dermed ikke ble fullført før i 515 under [[Dareios I av Persia|Darios styre]].<ref>Goldwurm, Hersh (1982): ''History of the Jewish People: The Second Temple Era''. ArtScroll, ISBN 0-89906-454-X, s. 26, 29.</ref><ref> Schiffman, Lawrence (1991): ''From text to tradition: a history of Second Temple and Rabbinic Judaism''. KTAV Publishing, ISBN 978-0-88125-372-6, s. 35, 36.</ref>

Den historiske bakgrunn for Bibelens beretninger anses usikker av historikere som Lester L. Grabbe, som mener det ikke var snakk om noen forordning, men en innarbeidet politikk som tillot landsforviste å reise tilbake til sine hjemland og gjenoppbygge sine helligdommer. Han hevder også at arkeologiske funn tyder på at hjemreisen kan ha pågått gjennom tiår, og omfattet kanskje 30 000 personer.<ref>Grabbe, Lester L. (2004): [https://books.google.com/?id=-MnE5T_0RbMC&pg=PA355&lpg=PA355&dq=gave+the+Jews+permission+to+return+to+Yehud+province+and+to+rebuild+the+Temple#v=onepage&q=gave%20the%20Jews%20permission%20to%20return%20to%20Yehud%20province%20and%20to%20rebuild%20the%20Temple&f=false ''A History of the Jews and Judaism in the Second Temple Period: Yehud: A History of the Persian Province of Judah v. 1.''], T & T Clark, ISBN 978-0-567-08998-4, s. 355.</ref> Philip R. Davies kalte forordningen «tvilsom», siterte Grabbe og mente at det hele minner mer om en «bibelsk [[profeti]]sk talemåte».<ref>Davies, Philip R. (1995): [https://books.google.com/?id=WQttyS7HRrIC&pg=PA219&dq=authenticity+decree+cyrus#v=onepage&q=authenticity%20decree%20cyrus&f=false ''Words Remembered, Texts Renewed: Essays in Honour of John F.A. Sawyer'']. Continuum International Publishing Group, ISBN 978-1-85075-542-5, s. 219.</ref> Mary Joan Winn Leith mener derimot at bestemmelsen omtalt i Esras bok, kan være autentisk, sammenholdt med bestemmelser kjent fra [[Kyrossylinderen]], og at Kyros søkte å skaffe seg allierte bosatt nær Egypt, som Kyros ønsket å erobre. Appeller til [[Marduk]] i sylinderen og til jødenes [[Jahve]] er eksempler på den persiske tendensen til å oppnå kontroll ved å støtte seg til lokale religiøse og politiske tradisjoner.<ref>Winn Leith, Mary Joan ([1998] 2001): [https://books.google.com/books?id=zFhvECwNQD0C&printsec=frontcover&dq=The+Oxford+History+of+the+Biblical+World&ei=v-FhR-q_MJKIiQGU-eCIBw&sig=09eixie3bqkoalqx66xDGO9GBqI#PRA2-PA306,M1 "Israel among the Nations: The Persian Period"], i: Coogan, Michael David, red.: [https://books.google.com/books?id=zFhvECwNQD0C&printsec=frontcover&dq=The+Oxford+History+of+the+Biblical+World ''The Oxford History of the Biblical World''], Oxford; New York: Oxford University Press, ISBN 0-19-513937-2. LCCN [https://lccn.loc.gov/98016042 98016042]. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/44650958 44650958], s. 285.</ref>