Redigerer Kybele (avsnitt)

== Templer ==
[[Fil:Plaza-de-cibeles.jpg|thumb|Statue av Kybele i en vogn trukket av løver, på Plaza de Cibeles, [[Madrid]].]]
Magna Maters tempel sto høyt oppe på skråningen av [[Palatinerhøyden]] med utsyn over dalen med [[Circus Maximus]] og vendt mot tempelet til [[Ceres (gudinne)|Ceres]] på skråningen av [[Aventinerhøyden]]. Det var tilgjengelig via en lang trapp oppover fra et ''proscenium'', det vil si et flatt område nedenfor hvor gudinnens festivalleker og spill ble holdt. På toppen av trappetrinnene var det en statue av den tronesittende gudinnen, bærende på en murkrone og med løvinner på hver side. Hennes alter sto ved foten av trappen og ved utkanten av proscenium. Det første tempelet ble ødelagt av brann i 111 f.Kr. og ble reparert eller ombygd. Det brant ned på nytt i tidlig keisertid, og ble restaurert av [[Augustus]]. Det brant ned på nytt kort tid etter og Augustus finansierte ny oppbygging i en mer prektig stil. Relieffet ''Ara Pietatis'' ble vist på dets [[fronton]].<ref>Roller (1999), s. 309–310.</ref> Gudinnen er representert av hennes tomme trone og krone, flankert av to figurer av Attis halv liggende med tympanon (håndtromme); og ved to løver som spiste fra sine matboller som de var temmet av hennes usett tilstedeværelse. Scenen representerte antagelig en ''[[sellisternium]]'', en form for bankett vanligvis reservert for gudinner i henhold til de «gresk riter» som ble praktisert i Roma.<ref>''Sellisternium'' og ulike andre elementer av ''ritus Graecus'' «beviste Romas grunnleggende religiøse og kulturelle røtter i den greske verden». Se Scheid, John, i Rüpke, Jörg red. (2007): ''A Companion to Roman Religion'', Wiley-Blackwell, s. 226.</ref> Denne festen var antagelig holdt innenfor bygningen med tilstedeværende/deltagere reservert av aristokratiske sponsorer av gudinnens ritualer; kjøttet fra hennes dyreoffer ble servert som måltid.

Fra minst 139 e.Kr. hadde Romas havn ved [[Ostia Antica|Ostia]], stedet for gudinnens ankomst, en fullt utviklet helligdom for Magna Mater og Attis, tjenestegjort av en lokal archigallus og en gruppe ''dendrophores'' («Helligukens» rituelle trebærere).<ref>Fishwick, Duncan (1966): «The Cannophori and the March Festival of Magna Mater» i: ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association'', Vol. 97, s. 199.</ref>

Forberedelsene på jordet for byggingen av [[Peterskirken|sankt Peters basilika]] på [[Vatikanhøyden]] avdekket en helligdom kjent som Phrygianum med rundt 24 dedikasjoner til Magna Mater og Attis.<ref>Cameron, s. 142.</ref> Mange er nå tapt, men de fleste som overlevde ble dedisert romere av høy status etter en taurobolium-offer til Magna Mater. Ingen av disse innvidde var prester av Magna Mater og Attis, og flere holdt presteskap for en eller flere forskjellige religiøse kulter.<ref>Cameron, s. 144-149.</ref>

I nærheten av [[Sétif]] i romersk [[Mauretania]] (dagens [[Algerie]]) restaurerte ''dendrophores'' og de ''religiosi'' (troende) deres tempel for Kybele og Attis etter en katastrofal brann i [[288]] e.Kr. Overdådige nytt inventar ble betalt av private grupper, inkludert en sølvstatue av Kybele og hennes prosesjonsvogn; sistnevnte mottok et nytt soltak med kvaster i form av grankongler.<ref>Fox, Robin Lane (1988): ''Pagans and Christians'', Harpercollins, s. 581.</ref> Tilstedeværelsen til Kybele gjorde [[Kristendom|kristne]] rasende over hele Romerriket. Da [[Teodor av Amasea]], senere gjort til helgen, ble gitt tid til å tilbakekalle sin tro, tilbrakte han tiden ved å brenne ned et Kybeletempel isteden.<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/14573a.htm «St. Theodore of Amasea»]. ''Catholic Encyclopedia''. New York: Encyclopedia Press. 1914.</ref>