Redigerer Kristian Birkeland (avsnitt)

=== En ny forskningsekspedisjon ===
==== Observasjoner fra fire lokasjoner ====
[[Fil:Map for the Norwegian Aurora Polaris Expedition 1902-1903.jpg|mini|Kart som viser de fire nordlysobservatoriene [[Kåfjord]] i Norge, [[Dýrafjörður]] på Island, [[Akseløya]] på Svalbard og Matochkin Shar på [[Novaja Semlja]].]]

[[Fil:The scientific samoyed of Matoschkin Sckar.jpg|mini|Bilde tatt i Arkhangelsk før avreise til Matochkin Shar på [[Novaja Semlja]]. Birkeland sitter foran med sine tre assistenter bak og en [[Samojeder|samojed]] til venstre. Assistentene er Hans Riddervold, [[Hans Thomas Lange Schaanning|Hans Schaanning]] og [[Johan Koren (polarforsker)|Johan Koren]].]]

[[Fil:The measurement station for northern lights measurements on Nowaya Semlja.png|mini|Forskningsstasjonen på Matotchkin Schar, [[Novaja Semlja]] i Russland.]]

Birkeland tok raskt opp en ide om en ny og større forskningsekspedisjon. Denne gangen ville han ha fire observatorier på forskjellige steder i polarområdene.<ref name="Jago7576"/> En av dem skulle være et stykke nord for nordlyssonen, de andre spredt og langsetter sonen.<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 55.]]</ref> Han ble oppslukt av denne ideen, men til tross for at boken hans hadde gitt han et godt ry i Norge, var nå Stortinget blitt meget skeptisk. Hans håpløse håndtering av finansene ved den første ekspedisjonen var ikke glemt. Han skjønte også selv at dette ryktet ikke var ufortjent, han var uvøren med både egne penger og universitetets verdier. Av og til brukte han sin egen lønn til å kjøpe instrumenter til universitetet, uten å tenke videre over det.<ref name="Jago7576"/>

Via kontaktene til Helland, hadde han fått rede på at mange politikere ikke forstod eller verdsatte hans arbeid. Birkeland innså derfor at han ble nødt til å finanser den neste ekspedisjonen selv. Han tenkte at utvikling av en elektrisk bryter for bryting av store strømmer kunne være meget innbringende om han kunne finne opp og patentere den. Vennen Sæland ble kontaktet for om mulig å finne et passende sted for den nye nordlysekspedisjonen, mens han selv tilbrakte tiden ved [[Oslo Lysverker|Christiania Elektricitetsværk]] for å eksperimentere med en mekanisme for en strømbryter.<ref name="Jago77">[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side77.]]</ref> 

I 1902 søkte Birkeland Regjeringen om et beløp på 38&nbsp;000 kr for en ny forskningsekspedisjon for: «Å studere magnetiske forstyrrelser, dannelse av cirrusskyer, nordlyset og dets forhold til det enorme systemet av elektriske strømmer som løper parallelt med jordens overflate, i stor høyde.»<ref name=jago8283>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 82–83.]]</ref> Med søknaden fulgte det en liste over noen av verdens fremste geofysikere som støttet den planlagte ekspedisjonen. Navn som [[Wilhelm von Bezold]] (1837–1907) og [[Georg von Neumayer]] (1826–1909) var oppgitt som støttespillere. Nansen og flere norske vitenskapsmenn støttet også ekspedisjonen.<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 59.]]</ref><ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 84.]]</ref> Stortinget støttet ekspedisjonen, men mange representanter hadde motforestillinger, både på grunn av Birkelands dårlige pengestyring, og fordi de tvilte på nytteverdien.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 85.]]</ref> Det ble besluttet at staten skulle støtte ekspedisjonen med 20&nbsp;000 kr. Det resterende beløpet ble gitt av private støttespillere.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 86.]]</ref>

Ekspedisjonen ble planlagt med fire observasjonsposter langs polarsirkelen med en avstand på 1000 km mellom dem. Siden den første ekspedisjonen hadde vist at nordlyset oppstår i svært stor høyde, ble det ikke satset på målestasjoner på høye fjelltopper, men på eksisterende bygninger. Målestasjonen i Finnmark skulle brukes, men mange oppgaver kunne uansett gjøres nede ved fjorden i Kåfjord og i Bossekop. Det andre observatoriet skulle være på [[Dýrafjörður]] på Island, et tredje sted var [[Akseløya]] ved [[Spitsbergen]] på [[Svalbard]], og den fjerde lokasjonen var Matochkin Shar på [[Novaja Semlja]] i Russland. På disse stedene var det fra før bygninger og etablerte aktiviteter. På Novaja Semlja fikk Birkeland en avtale om å benytte huset til kunstneren [[Aleksandr Borisov]] (1866–1934).<ref name=jago87>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 87.]]</ref><ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 58.]]</ref>

Målestasjonene ble utstyrt med blant annet magnetiske måleinstrumenter, elektrometre, instrumenter for å måle jordstrømmer, forskjellige meteorologiske instrumenter, fotoapparater og målekikkerter. 

Ved disse målingene ble det også sendt ut anmodninger til observatorier rundt om i verden, om å bistå med målinger av magnetisk aktivitet i jordatmosfæren. Disse målingene skulle gjøres på visse datoer og tidspunkter.<ref name=jago87/>

==== Gal hund ====
I juli 1902 reiste Birkeland mot Novaja Semlja for å se på observasjonsposter der. Videre skulle han reise med båt forbi Kolahalvøya til Varanger og Kåfjord, hvor han selv skulle lede observasjonene.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 90.]]</ref> I [[Arkhangelsk]] møtte Birkeland ekspedisjonsmedlemmene som skulle utstasjoneres på Novaja Smelja. Det var den nyutdannede fysikeren Hans Riddervold, naturforskeren [[Hans Thomas Lange Schaanning]] (1878–1956) og polarforskeren [[Johan Koren (polarforsker)|Johan Koren]] (1879–1919).<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 92.]]</ref><ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 63.]]</ref> Ekspedisjonen ble vist stor velvilje fra guvernøren i Arkangelsk som blant annet sørget for fri frakt av utstyr og personell med skip ut til observatoriet, og dessuten tillatelse til å benytte seg av et deponi for havarister.<ref name=jago94>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 94.]]</ref>

Under sitt opphold i Arkhangelsk ble Birkeland angrepet av en løshund som bet ham i leggen. Guvernøren mente at i tilfelle hunden hadde [[rabies]] kunne dette være meget farlig. Derfor ble det til at Birkeland måtte forlate gruppen for å komme seg til Moskva hvor det var opprettet en filial av [[Institut Pasteur|Pasteurinstituttet]].<ref name=jago94/> 

Behandlingen i Moskva ga flere bivirkninger som tretthet og kvalme, og tok mange dager. Han fikk dermed tid til å tenke og arbeide. Han begynte å fundere over om det kunne være mulig å studere nordlys mer inngående i et laboratorium.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 97.]]</ref> Det skulle senere vise seg at også målingene denne gangen ble forstyrret av ekstreme værforhold. Under kontrollerte forhold innendørs kunne slike problemer unngås.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 100–102.]]</ref>