Redigerer Kriminalitet (avsnitt)

=== Statistikk, typer og koder ===

[[Fil:SporvognS83.jpg|mini| Hverdagskriminalitet: Formelt sett er trikkesniking og å kjøre på rødt lys for kriminalitet å regne. Andre utbredte straffelovbrudd er skattefusk og svart arbeid.]]

I Norge fører [[Statistisk sentralbyrå]] [[statistikk]] både over lovbrudd (og ofre) anmeldt til politiet, ferdig etterforskede lovbrudd, [[straffereaksjoner]], og bruk av [[fengsel]]. Det blir også gjennomført spørreundersøkelser (levekårsundersøkelser) om utsatthet for tyverier, skadeverk og vold i den norske befolkningen over 15 år.

Frem til innføringen av [[Lov om straff|straffeloven av 2005]] ble kriminaliteten inndelt i to ''lovbruddskategorier'' (forbrytelse eller forseelse) og ti ''lovbruddsgrupper:''<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/154|besøksdato=2019-09-17|verk=www.ssb.no}}</ref> [[Økonomisk kriminalitet]], Annen vinningskriminalitet, [[Voldskriminalitet]], [[Seksualforbrytelser|Seksualforbrytelse]], [[Narkotikaforbrytelse]], Skadeverk, Trafikkforseelse, [[Miljøkriminalitet]], Arbeidsmiljøkriminalitet og Annen kriminalitet. På et mer detaljert nivå var statistikkene fordelt etter ''type lovbrudd,''<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/146/versjon/595/koder|besøksdato=2019-09-17|verk=www.ssb.no}}</ref> som forut for ny straffelov ikke alltid sammenfalt med lovbruddsgruppeinndelingen. Alle grupperingene av lovbrudd i Statistisk Sentralbyrås kriminalstatistikk er basert på politiets koder for lovbrudd,<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/153|besøksdato=2019-09-17|verk=www.ssb.no}}</ref> som hver og en knytter seg til bestemmelser i den norske [[straffelovgivningen]]. Klassifiseringene av lovbruddskategorier og lovbruddsgrupper ble fra overgangen til rapportering fra elektroniske register på begynnelsen av 1990-tallet og frem til 2015 forvaltet som felles klassifiseringer for SSB og justissektoren – og mye brukt i politiets driftsstatistikker<ref>{{Kilde www|url=https://www.politiet.no/aktuelt-tall-og-fakta/tall-og-fakta/|tittel=Tall og fakta|besøksdato=2019-09-17|språk=nb|verk=Politiet|arkiv-dato=2019-10-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191031015422/https://www.politiet.no/aktuelt-tall-og-fakta/tall-og-fakta/|url-status=yes}}</ref>. Per september 2019 benytter politiet fremdeles denne klassifiseringen i sine driftsstatistikker.

Etter beslutningen<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-straffelov-i-kraft-fra-1.-oktober/id2400300/|tittel=Ny straffelov i kraft fra 1. oktober|besøksdato=2019-09-17|dato=2015-03-13|fornavn=Justis-og|etternavn=beredskapsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> om at [[straffeloven av 2005]] skulle tre i kraft<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2015-06-19-65|tittel=Lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov) - Lovdata|besøksdato=2019-09-17|verk=lovdata.no}}</ref> den 1. oktober 2015 samarbeidet [[Politidirektoratet]] (med flere av sine underliggende etater), [[Riksadvokaten|Riksadvokatembetet]] og [[Statistisk sentralbyrå]] om etableringen av et nytt kodeverk for lovbrudd tilpasset ny straffelov. Som resultat av dette ble det lagt inn om lag 430 nye koder for registrering av lovbrudd i politiets registersystemer, til erstatning for et tilsvarende antall koder for [[straffeloven av 1902]].

[[Norges Grunnlov § 97]] slår fast at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft, og dermed er gjerningstidspunktet for et lovbrudd (før eller etter 1. oktober 2015) avgjørende for hvorvidt straffeloven av 1902 eller straffeloven av 2005 (med tilhørende kodeverk for lovbrudd) kommer til anvendelse i det enkelte tilfellet. Utover lovbruddskoder med direkte tilknytning til straffelovene finnes det i tillegg et betydelig antall lovbruddskoder knyttet til særlovgivning med straffebestemmelser, som for eksempel [[Vegtrafikkloven]], Tolloven og [[Naturmangfoldloven]].

Med utgangspunkt i dette nye kodeverket, detaljerte analyser av grunnlagsdata og alle straffebestemmelser utviklet [[Statistisk sentralbyrå]] etter 2015 en ny klassifisering av lovbrudd,<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/146|besøksdato=2019-09-17|verk=www.ssb.no}}</ref> samtidig som den tidligere klassifiseringen av lovbrudd opphørte. Den nye klassifiseringen består av ni lovbruddsgrupper, som igjen er delt inn i mer detaljerte typer lovbrudd.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/146|besøksdato=2019-09-17|verk=www.ssb.no}}</ref> 

*'''Eiendomstyveri''', hovedsakelig ''[[tyveri]]er'' (med en tredelt inndeling etter grovhet), samt ''brukstyveri av motorkjøretøy'' og ''annen bruk og besittelse av andres eiendel.''

*'''Annet vinningslovbrudd''', en rekke forskjellige økonomiske lovbrudd som ''[[underslag]]'', ''bedrageri og utroskap,'' ''[[heleri]], tollovertredelser, korrupsjon og hvitvasking.''
*'''Eiendomsskade''', skadeverk (med en tredelt inndeling etter grovhet), samt ''fare for allmennheten ved brann og annen skade''.

*'''Vold og mishandling''', som de grovere typene ''[[drap]]'' og ''[[legemsbeskadigelse|kroppsskade]]'' og mindre fysisk skadelige typer som ''[[legemsfornærmelse|kroppskrenkelse]]'', ''trusler'', ''tvang''/''frihetsberøvelse'', i tillegg til offerfokuserte benevnelser som ''[[mishandling i familieforhold]]'' og ''vold mot [[offentlig tjenestemann]]'' (som begge kan innebære både fysisk vold og trusler m.m.). Etter den nye klassifiseringen inngår dessuten ''ran og utpressing'', ''hensynsløs adferd og personforfølgelse'', ''menneskehandel'' og ''terror og terrorrelatert handling'' i lovbruddsgruppen ''Vold og mishandling''.

*'''Seksuallovbrudd''', inkluderer ''voldtekt'' (seksuell omgang med barn under 14 år er etter ny straffelov regnet som voldtekt), ''seksuell omgang med barn 14-15 år, seksuell omgang i overmaktsforhold, seksuell omgang mellom nærstående'' ([[incest|''incest'']]), ''seksuell handling'' og ''seksuelt krenkende adferd.''

*'''Rusmiddellovbrudd''', med hovedinndeling mellom de mer alvorlige typene narkotikalovbrudd mot [[Straffeloven av 2005|straffeloven]] (oppbevaring, kjøp, salg, smugling, produksjon) og de mindre alvorlige mot [[legemiddelloven]] (bruk og besittelse). Rusmiddellovbrudd omfatter dessuten ''doping, ruspåvirket kjøring'' og overtredelser mot alkohollovgivning. 

*'''Ordens- og integritetskrenkelse''', som inkluderer en rekke forskjellige typer ''ordensforstyrrelser, våpen-, brann- og eksplosivlovgivning, motarbeiding og hindring av offentlige myndigheter, uriktig forklaring og anklage, utlendingslovgivning, misbruk av offentlig myndighet, dokument- og ID-krenkelse, offentlig krenkelse av privatlivets fred'' og ''hatefulle ytringer.''

*'''Trafikkovertedelse''', inkludert brudd på [[Vegtrafikkloven]] som ''kjøring uten gyldig [[førerkort]]'', ''ulovlig hastighet'', og ''personskade,'' samt brudd på annen transport- og trafikklovgivning.

*'''Annet lovbrudd''', inkludert forskjellige typer ''natur- og miljølovbrudd,'' eksempelvis ''ulovlig [[forurensning]], ulovlig [[fiske]] og [[krypskyting|krypskytteri]],'' samt brudd på ''arbeidsmiljølovgivning'' og ''andre eller uspesifiserte brudd på straffelovgivning.''

==== Noen hovedtall ====
I levekårsundersøkelsen for 2007 rapporterte rundt 5,5 prosent av befolkningen over 15 år å ha blitt utsatt for vold eller trusler det siste året, og drøyt 10 prosent for tyveri eller skadeverk. Nivået er relativt stabilt i forhold til de foregående 25 årene med slike undersøkelser. 3,6 prosent av befolkningen ble utsatt for noen av de nærmere 400 000 lovbruddene registrert anmeldt av politiet samme år. [[anmeldelse (politi)|Anmeldelse]]ne gjelder først og fremst tyverier og andre vinningslovbrudd, selv om denne gruppen har gått betydelig ned siden år 2000. [[Drap]]sratene i Norge har på 2000-tallet holdt seg i underkant av ett drap per 100 000 innbygger årlig, noe lavere enn på 1980/90-tallet, og et av de laveste nivåene i verden.

Politiet i Norge har det første tiåret på 2000-tallet tatt rundt 80 000 enkeltpersoner hvert år på bakgrunn av de anmeldte og oppklare lovbruddene, hvorav omtrent 60 prosent pleier å få et [[forelegg]] (bot) og nærmere 30 prosent ender med å bli tiltalt for en domstol. Den vanligste årsaken til både bøtelegging og fengsling som straff i Norge er trafikklovbrudd, men dette er ikke lovbrudd som gir de strengeste straffene. 

Omtrent 36 prosent av straffereaksjonene (utenom [[forenklet forelegg]]) blir gitt til personer mellom 15 og 25 år, kun rundt 30 prosent til personer over 40 år. Cirka 15 prosent blir gitt til kvinner. Og omtrent 14 prosent blir gitt til bosatte personer med innvandringsbakgrunn (med eller uten norsk statsborgerskap), samt rundt 7 prosent til personer som ikke er registrert bosatt i Norge.  

Ifølge tilbakefallsundersøkelser blir omtrent halvparten av de 80 000 tatt på nytt igjen av politiet i løpet av de påfølgende fem årene. Undersøkelser over lengre tid viser blant annet at en tredel av alle gutter i Norge av et bestemt årskull ble tatt av politiet en eller annen gang fra 15- til 25-årsalderen (alderen det er vanligst å bli tatt for lovbrudd). De fleste blir imidlertid aldri registrert av politiet som gjerningspersoner, og av de som blir det ligger hovedvekten av lovbruddene på noe få. Kun 520 menn av de til sammen 52 000 personene i det angitte årskullet (dvs. én prosent), ble tatt for over halvparten av alle [[forbrytelse]]ne registrert på årskullet i løpet av tiårsperioden.

Av de i gjennomsnitt rundt 3&nbsp;400 personene som satt i [[fengsel]] i Norge i 2009 hadde nærmere 30 prosent et narkotikalovbrudd som det alvorligste lovbruddet, fulgt av vinningslovbrudd og vold som de nest største gruppene, begge på over 20 prosent.

<br />