Redigerer Krigsskip i hellenistisk tid (avsnitt)

== Lette krigsskip ==
Flere hurtige fartøyer ble brukt i den hellenistiske perioden av marinene på Middelhavet som etterfølgere av de lette krigsskipstypene fra 600- og 500-tallet f.Kr kjent som «''triacontor''» ([[Gresk]]: ''triakontoroi'', som betyr «tretti årer») og «''pentecontor''» ([[Gresk]]: ''pentēkontoroi'' som betyr «femti årer») Deres primære bruk var som piratfartøyer og spaning, men de har også funnet sin plass i slaglinjen under sjøkrigene.

===Lembos===
Begrepet ''lembos'' (i [[latin]] ''lembus''), generelt brukes for mindre fartøyer, deretter mer spesifikt for et mindre og lett krigsskip som vanligvis forbindes med aktiviteter av de [[illyrere|illyriske stammer]] hovedsakelig for piratvirksomhet på [[Adriaterhavet]] ved [[Dalmatia]]. Denne fartøytypen ble også vedtatt for marineoppdrag av den makedoniske kongen Filip V, deretter av [[Selevkidriket]], [[romerriket]] og [[Sparta]] som gjorde et sist forsøk på å gjenoppbygge den spartanske marinen under den spartanske konge [[Nabis]] (r. 207-192 f.Kr)

I stedet for en bestemt type fartøy er begrepet «lembos» blitt brukt av moderne historikerne som en klassedefinisjon fremfor en beskrivelse av skipstypen. Betydelige variasjoner er tydelige i kildene som omtalte fartøyer som var betegnet som «lembos»: antall årer varieres fra 16 til 50 stykker enten i et eller to nivå, noen av variantene hadde ikke vedderbaug f.eks.

===Hemiolia===
''Hemiolia'' eller ''hemiolos'' har blitt betegnet som et lett og hurtig krigsskip fra det fjerde århundret f.Kr som var særlig foretrukket av pirater i det østlige Middelhavet, men også av ulike mariner etter 346 f.Kr. Aleksander den store hadde brukt denne typen så langt bort i øst som elvene [[Indus]] og [[Hydaspes]] i 336 f.Kr. Romerne benyttet denne skipstypen som et tropptransportfartøy. Det er svært mulig at typen var oppfunnet av pirater, sannsynligvis i [[Karia]].

Navnet på skipstypen skyldes et unik arrangement av roere og årer som ble delt i en og en halv rekker på hver side. Aleksander den stores fartøyene på elvene var betegnet som «triacontorer» ifølge Ptolemaios' beretninger med femten årer på den ene siden, og antagelige hadde hemioliaen en rekke med ti roere og den halve rekken med fem roere på den ene siden av skroget som var langt og slankt med størst bredde midtskips.

===Trihemiolia===
[[Fil:Rhodian Trireme.jpg|thumb|right|250px|Relieff av et rhodesisk krigsskip, mest sannsynlig en trihemiolia, hugget ut i fjellet under Akropolisen Lindos.]]
I året 304 f.Kr under beleiringen av Rhodos by gjennomført uten suksess av general Demetrios Polikorketes som senere ble en [[diadokene|diadok]] med kongetittel, hadde rhodierne sendt ut en mindre skvadron som besto av tre såkalte «''trihemiolia''» som var mest sannsynlig oppfunnet som et mottiltak mot piratene av den rhodiske marinen. [[Skvadron]]en forårsaket store ødeleggelser med deres hurtige egenskaper til sjøs. Denne lovende begynnelsen på den nye skipstypen ble også startspunktet for den rhodesiske maritime makten i den hellenstiske perioden. Rhodierne verdsatte fartøyene så meget at etter marinen var formelt avskaffet av den romerske [[Gaius Cassius Longinus]] i 46 f.Kr, fikk de tillatelse til å beholde et par trihemioliaer som seremonielle fartøyer.

Fartøytypen ble klassifisert som [[trirem]] ved å ha to hele rekker og en halv rekke roere på hver side. Basert på undersøkelsene av viktige skulpturer som den berømte [[Nike fra Samothrake]] som gjenviste vitale detaljer tatt fra krigsskip identifisert som ''trihemioliai'', har det blitt konkludert med at de to øverste nivåer ville ha vært innkvartert i et boks lagt ovenpå det slanke skroget og den halve rekken underst i en klassisk ''thalamites'' plassering som på en klassisk trirem. En stor relieff hugget inn i fjellet på akropolisen i [[Lindos]] representerte ikke bare et krigsskip man antok er en trihemiolia, men også nedskrivninger med en liste på 288 navner på medlemmer av besetningene i to ''trihemioliai''. Besetningen skulle være på 144 mann, hvorav 120 roere. En moderne rekonstruksjon basert på skulpturene og relieffen vist et relativt lavt skip med et bokslikende overbygg som kan ha et deplasement på 40 tonn.

''Trihemioliaen'' var meget vellykket, og ble tatt i bruk av forskjellige mariner som Egypt og Athen blant annet. Selv om de ble klassifisert som lette krigsskip, ble de ofte tatt i bruk i slaglinjen under et sjøslag som sett under [[slaget ved Chios]] der rhodierne vant en knusende seier over sine motstanderne.

Åresystemet på ''trihemiolia'' er en fortsettelse av det samme arrangementet på ''hemiolia'' med et ekstra nivå i tillegg til det hele nivået og det halve nivået. De to øverste nivåer vil ha 24 roere hver mens den nederste halve rekken skulle ha 12 roere, dermed minst seksti årer på den ene siden.

===Liburniere===
[[Fil:058 Conrad Cichorius, Die Reliefs der Traianssäule, Tafel LVIII.jpg|thumb|right|250px|Birem romerske krigsskip, trolig liburnier, i Donau-flåten under Trajans dakiske krigene]]
Liburnien ([[Latin]]: ''Liburna'', [[Gresk]]: ''libymis'') er ansett som en variant av den kjente fartøytypen ''lembos'' utviklet av stammen [[liburni]] i en kystregion mot nordøstlige Adriaterhavet. Opprinnelig brukt som piratfartøy, deretter tatt i bruk av romerne under [[Illyrerkrigene]] (229 f.Kr til 168 f.Kr). Fartøyene av denne typen i slutten skulle utgjøre hoveddelen av de romerske flåtene i [[Romerriket]] etter Actium, etterhvert fortrengte de tyngre krigsskipene. Spesielt de provinsielle romerske flåtene nesten bare utelukkende bestod av liburniere.

Forfatterne Livius, [[Lucan]] og [[Appian]] hadde alle beskrevet liburnien som en [[birem]] med to nivåer av roere i et helt dekket skip som ble betegnet som «''cataphract''», med en mer strømlinjeformet skrogform for større hastighet og en kraftig vedderbaug. I forhold til fart var liburnien trolig tregere enn en trirem, men lik raskt som en «femmer».