Redigerer Konsekvenser av global oppvarming for havet (avsnitt)

=== Fremtidig endring av økosystemer ===
Nye klimaforhold er under utvikling i havet, noe som gir økte risikoer for økosystemer i åpent hav. Havforsuring og oppvarming i de øverste vannlagene har allerede «svært sannsynlig» skjedd. Oksygentap i dyp mellom 100 og 600 meter er fremskrevet til «svært sannsynlig» å inntreffe i 59–80 % av alt havareal innen 2031–2050 ved høye CO<sub>2</sub>-utslipp (RCP8.5). Innen 2100 er det forventet at de viktigste driverne for endring av marine økosystemer «svært sannsynlig» vil være tilstede for 60 % av alt havareal for scenario med høye CO<sub>2</sub>-utslipp (RCP8.5). Disse driverne er høye temperaturer i havets overflate, forsuring, oksygentap, endret [[nitrat]]innhold og endring av netto primærproduksjon. Med lave fremtidige CO<sub>2</sub>-utslipp (RCP2.6) forventes det «svært sannsynlig» at bare 30 % av havets totale overfalteareal vil være i denne tilstanden.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=22}}

For alle fremtidige utslippsscenarioer for CO<sub>2</sub> frem til 2100 forventes redusert biomasse for alle dyr i havet, redusert potensial for fiskefangster og endring av artssammensetning. Endringene gjelder alle dybdenivåer fra havoverflaten til havbunnen (''medium konfidens''). Endringene forventes å bli størst i tropene (''høy konfidens'') og avhenger av utslippsscenarioer for CO<sub>2</sub>. Havforsuring (''medium konfidens''), oksygentap (''medium konfidens'') og redusert utbredelse av sjøis (''medium konfidens''), samt andre menneskelige aktiviteter som ikke påvirker klimaet (''medium konfidens''), har potensial til å forverre forholdene som har sammenheng med oppvarming.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=25}}

[[Fil:Posidonia 2 Alberto Romeo.jpg|mini|[[Sjøgras|Sjøgress]] er blomsterplanter som har tilpasset seg et liv helt neddykket i sjøvann. Her sees ''[[Posidonia oceanica]]'' som bare finnes i [[Middelhavet]]. {{byline|Alberto Romeo}}]]

Mot 2100 og i årene etter, forventes risiko for store konsekvenser for biodiversitet, struktur og funksjon for kystøkosystemer, men riskoen avgjøres av størrelsen av temperaturøkningen frem mot 2100 og etter. Økosystemene forventes å miste habitater og diversitet, samt at deres funksjoner degraderes. Økosystemenes evne til tilpasning avhenger også av størrelsen av fremtidig scenarioer for CO<sub>2</sub>-utslipp (''høy konfidens''). For følsomme økosystemer som [[sjøgras|sjøgressenger]] og [[tareskog]] forventes stor risiko om global oppvarming overstiger 2&nbsp;°C over førindustrielle temperaturer, sammen med andre klimarelaterte farer (''høy konfidens''). Koraller i varme farvann er allerede (2019) utsatt for risiko, og det forventes at disse vil utsettes for svært høy risiko selv om global oppvarming begrenses til 1,5&nbsp;°C (''veldig høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=29}}

Nesten alle korallrev i varme farvann forventes å utsettes for vesentlig tilbakegang og utryddelse noen steder, selv om global oppvarming reduseres til 1,5&nbsp;°C (''høy konfidens''). Artssammensetningen og diversiteten for de gjenværende korallrevene forventes å bli forskjellig fra dagens (2019) rev (''veldig høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=29}} Disse endringene forventes å få betydning for matforsyning (''høy konfidens''), beskyttelse mot havet (''høy konfidens'') og turisme (''høy konfidens''). Spesielt for samfunn som i stor grad er avhengig av fiskemat, forventes ernæringsproblemer (''medium konfidens''), konkret gjelder dette lokalsamfunn i Arktis, Vest-Afrika og mindre øyer i utviklingsstater. Disse risikoen kommer i tillegg til andre risikoer for endringer i mattilgangen både på grunn av sosiale-, økonomiske- og klimatiske endringer relatert til landområder.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=31}}

Oppvarming, havforsuring, redusert sesongvis utbredelse av sjøis og mindre permanent sjøis er fremskrevet til å påvirke polare marine økosystemer. Disse fysiske endringene vil direkte og indirekte påvirke habitater og levedyktigheten til populasjoner (''medium konfidens''). Geografisk utbredelse av arktiske marine arter, inkludert sjøpattedyr, fugler og dyr er forventet å bli redusert. Utbredelsen til noen subarktiske fiskesamfunn er estimert til å kunne ekspandere, noe som ytterligere vil legge press på de nordligste arktiske artene (''medium konfidens''). I Sørishavet forventes det at utbredelse av [[krill]], som er en nøkkelart for [[pingvin]]er, [[Seler|sel]] og [[hval]], vil komme til å trekke mot sør, både for store (RCP8.5) og små (RCP2.6) fremtidige CO<sub>2</sub>-utslipp.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=26}}

Nettverk av verneområder hjelper til med å oppretholde økosystemtjenester som karbonlagring. Verneområdene gir også mulighet for fremtidig forflytninger av arter, populasjoner og økosyster mot høyere breddegrader, ved varmere hav og økt havnivå (''medium konfidens''). Motsatt gir geografiske barierer, ødeleggelse av økosystemer, fragmentering av habitater og begrensinger for lokal samvirke, begrensninger for fremtidig forflytning av arter.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=35}}