Redigerer Komet (avsnitt)

=== Ikke-periodiske kometer ===
[[Fil:2001q4neat.JPG|thumb|Den ikke-periodiske kometen [[C/2001 Q4 (NEAT)]].{{Byline|Foto: Rochus Hess|18. mai 2004}}]]
Ikke-periodiske kometer har [[parabel|parabolske]] eller [[hyperbel|hyperbolske]] baner når de er nær perihelion i det indre av solsystemet.<ref name="SBP"/> Dette gir en oscillasjon som fører dem ut av solsystemet for alltid etter å ha passert solen én gang.<ref>{{Cite book|url=http://books.google.co.uk/books?id=3K9Fhu2q-8gC&pg=PA21#v=onepage&q&f=false |page=21 |title=Astronomy and Astrophysics |isbn=9780763777869 |author1=Joardar |first1=S |last2=Bhattacharya |first2=A. B |last3=Bhattacharya |first3=R |year=2008}}</ref> Deres ikke-periodiske baner kan forklares med påvirkningen fra Jupiters og de andre gasskjempenes gravitasjon.

Solens [[Hill-sfære]] har en ustabil maksimumsgrense på 230&nbsp;000 AE, 1,1 parsec eller 3,6 lysår.<ref name="Chebotarev1964">{{Cite journal|bibcode=1964SvA.....7..618C |title=Gravitational Spheres of the Major Planets, Moon and Sun |author1=Chebotarev |first1=G. A. |volume=7 |year=1964 |pages=618 |journal=Soviet Astronomy}}</ref> Mulige kometer i det interstellare rommet ville bevege seg med noen få titalls kilometer per sekund &ndash; hastigheter i samme størrelsesorden som de nærmeste stjernene. Hvis de trer inn i solsystemet, vil de ha positiv total energi og få hyperboliske baner. En grov beregning tilsier fire hyperbolske kometer per århundre innenfor Jupiters bane. Noen få hundre kometer har blitt sett å oppnå en hyperbolisk bane (e > 1) når de er nær perihelion.<ref name="e1">{{Cite web|title=JPL Small-Body Database Search Engine: e > 1 |publisher=JPL |url=http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb_query.cgi?obj_group=all;obj_kind=all;obj_numbered=all;OBJ_field=0;ORB_field=0;c1_group=ORB;c1_item=Bg;c1_op=%3E;c1_value=1;table_format=HTML;max_rows=100;format_option=comp;c_fields=AcBgBiBjBqChCk;.cgifields=format_option;.cgifields=ast_orbit_class;.cgifields=table_format;.cgifields=obj_kind;.cgifields=obj_group;.cgifields=obj_numbered;.cgifields=com_orbit_class&query=1&c_sort=BgD |accessdate=13. august 2013}}</ref> En heliosentrisk, upåvirket [[kurvetilpasning]] innenfor [[tolegemeproblemet]] tilsier at de vil unnslippe solsystemet. 

Ingen kometer med en signifikant høyere eksentrisitet enn 1 har blitt observert.<ref name="e1" /> Der er derfor ingen bekreftede observasjoner av kometer som etter sannsynligheten har oppstått utenfor solsystemet. Kometen [[C/1980 E1]] hadde en omløpsbane på rundt 7,1 millioner år før dens perihelion i 1982, men dens møte med Jupiter i 1980 akselrerte kometens bevegelse og ga den høyeste kjente eksentrisitet (1,057) blant noen kjente hyperbolske kometer.<ref name="C/1980E1-jpl">{{Cite web|date=1986-12-02|comment=siste observasjon |title=JPL Small-Body Database Browser: C/1980 E1 (Bowell) |url=http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=1980E1 |accessdate=13. august 2013}}</ref> Eksempler på kometer som ikke forventes å returnere til det indre solsystemet, er C/1980 E1, [[C/2000 U5 (LINEAR)]], [[C/2001 Q4 (NEAT)]], [[C/2009 R1]], [[C/1956 R1 (Arend–Roland)]], [[C/2007 F1 (LONEOS)]] og [[C/2011 L4 (PANSTARRS)]].