Redigerer Klasehodepine (avsnitt)

== Nøkkelpunkter ==
Fire nøkkelpunkter hos pasienter som lider av klasehodepine, ifølge en studie gjort av [[American Migraine Foundation]] (AMF), er at de:<ref name="AMF (2016)"/><ref name="Rozen (2018)"/>

* ...har en større sannsynlighet for å være storrøykere og/eller alkoholmisbrukere enn folk uten CH
* ...har en større sannsynlighet for å lide av [[depresjon]]er og tenke på [[selvmord]] enn folk uten CH<ref name="Lee ''et al. (2019)"/><ref name="Koo, Bayoumi, Albanna ''et al.'' (2021)"/>
* ...har et høyere antall besøk hos lege/legevakt/akuttmottak enn folk uten CH
* ...ofte må vente svært lenge før de får en riktig diagnose og adekvat behandling for lidelsen.{{efn|Studien viser at det i snitt tok 13 år å få stilt riktig diagnose for gjennomsnittspasienten,<ref name="AMF (2016)"/> noe som står i stor kontrast til de {{nowrap|4–6 årene}} Kvam (2013) antyder for Norge.<ref name="Kvam (2013)"/> Kvams antydning hevdes å ha opphav i klasehodepinegruppen i tidligere Norges Migreneforbund, men påstanden savner konkrete referanser.}}

En studie av Joshi, Rizzoli & Loder (2017) motsier klart at pasienter med klasehodepine oftere er eller har vært alkoholmisbrukere, innhentet fra statistisk materiale med definitive diagnoser i årene {{nowrap|2002–2012}}. Studien viser imidlertid at ei historie med røyking var mer vanlig blant CH-pasienter enn for kontrollgruppen. Likeledes viser studien at kvinner oftere fikk diagnosen klasehodepine, uten å tilfredsstille det definitive diagnosekriteriet. Hovedårsaken var anfall med en varighet utover 3 timer, som er maksimum tillatt for å kunne sette en definitiv diagnose med klasehodepine. Man antar derfor at disse pasientene ikke led av klasehodepine, men snarere kan ha hatt kraftig migrene med prominente autonome symptomer. At kvinner klart dominerte denne gruppen av feildiagnostiserte, mens menn dominerer i gruppen med diagnosen klasehodepine, støtter denne hypotesen.<ref name="Joshi, Rizzoli & Loder (2017)"/>

=== Nøkkelpunkter blant kvinner ===
I desember 2008 ble {{nowrap|1 134}} (318 kvinner og 816 menn) amerikanske (USA) pasienter med klasehodepine stilt 187 spørsmål med flere ulike svaralternativer. Undersøkelsen ble gjennomført på internett. Målsetningen var å avdekke kjønnsmessige forskjeller. Konklusjonene av undersøkelsen ble presentert i 2012 og ga følgende svar:<ref name="Rozen & Fishman (2012b)"/>

{|
|-
| '''Debutalder''' || Kvinner utvikler CH i yngre alder enn menn og det er mer sannsynlig at kvinner utvikler en ny topp etter fylte 50 år.
|-
| '''Familiehistorie'''|| Kvinner har større sannsynlighet til å ha en familiehistorie med både CH og migrene, og kvinner har økt familiær risiko for [[Parkinsons sykdom]].
|-
| '''[[Komorbiditet]]''' || Kvinner som lider av CH har større risiko for å utvikle depresjon og [[astma]] enn menn.
|- 
| '''[[Aura (symptom)|Aura]]''' || Aura er likt fordelt mellom kvinner og menn, men aura-fasen er typisk av kortere varighet hos kvinner. Kvinner har imidlertid betydelig større sjanser for følelsesmessig-, språklig- og hjernestammeaura.
|-
| '''Smertelokasjon''' || Smerten er typisk retro-orbital hos begge kjønn, men kvinner har en betydelig større sjanse til å oppleve smerter i kjeven, kinnet og øret enn menn.
|-
| '''Assosierte symptomer''' || Kvinner med CH utvikler oftere migrendelignende symptomer enn menn, spesielt kvalme. Kvinner tar dessuten oftere til selvbeskadigelse enn menn.
|-
| '''Triggere''' || Det er mindre sannsynlig at kvinner trigges av alkohol, men det er større sannsynlighet for at kvinner har migrenelignende triggere enn menn.
|-
| '''Røyking''' || Det er mindre sannsynlig at kvinner har ei forhistorie med røyking enn for menn, og det er mer sannsynlig at kvinner aldri har røkt enn for menn.
|-
| '''Syklus''' || Vår og høst er den mest typiske tiden for klaser blant begge kjønn. Kvinner har imidlertid statistisk mindre sjanse for å komme inn i en klase i oktober–desember enn menn. Kvinner har flere anfall i døgnet og høyere smerteintensitet under nattlige anfall enn menn.
|-
| '''Behandling''' || Med hensyn til akuttbehandling, så er kvinner statistisk mindre responssive til injisert sumatriptan og nasal spray enn menn, men statistisk mer responssive til inhalert [[lidocain]]. Inhalert O<sub>2</sub> var like effektiv mellom kjønnene, men kvinner responderte senere. Det var liten forskjell mellom kjønnene for preventiver, men kvinner var generelt noe mindre responssive enn menn.
|-
| '''Diagnostisk utsettelse''' || Det er en betydelig treghet i diagnostiseringen av klasehodepine blant begge kjønn, men det var mer sannsynlig at kvinner fikk en diagnose etter 10 år enn for menn. Færre kvinner enn menn blir også diagnostisert riktig ved sitt første besøk hos lege.
|-
| '''Kvinnespesifikt''' || CH ser ikke ut til å influeres av [[menstruasjon]]er og [[menopause]]er, men 50 % av de spurte hevdet at hodepinen forbedret seg under [[graviditet]]. Det ser ikke ut til at CH påvirker fertiliteten.
|-
| '''Personlige byrder''' || CH påvirker i større grad kvinner enn menn. Kvinner taper oftere jobben, blir oftere uføre, og må oftere tilbringe dagene hjemme.
|}

=== Røykere kontra ikke-røykere ===
Røyking av [[tobakk]] har lenge blitt ansett som en betydelig årsak til CH, med røyking i seg selv er ikke en direkte utløser (trigger) av anfall. Røykere og tidligere røykere er imidlertid overrepresentert i statistikkene for CH, men lite har vært kjent rundt hvorfor det er slik.<ref name="Rozen (2018)"/>

En større amerikansk studie viser at de fleste som lider av CH er røykere, men røyking forklarer ikke alle tilfeller. Studien omfattet {{nowrap|1 134}} individer, hvorav 133 (cirka 12 %) ikke-røykere som aldri hadde utsatt seg for tobakksrøyk. Av disse 133 individene var 87 (cirka 65 %) menn og 46 (cirka 28 %) kvinner, noe som gir et kjønnsforhold på cirka {{nowrap|1,9:1}} mellom menn og kvinner i gruppen med ikke-røykere som aldri har røkt. Dette avviker klart fra det normale forholden mellom menn og kvinner ({{nowrap|3–4:1}}<ref name="Burish (2017)"/>). Forskjellene mellom røykere og ikke-røykere gjorde seg også gjeldende på en rekke andre områder, som forskjell i debutalder, familiehistorie med migrene, historiske forhold av hodetraume, risikoen for kronifisering (cCH), hodepinetriggere, periodisiteten for anfall, uførhet på grunn av hodepine, og frekvensen av suicidale tanker. Rozen (2018) konkluderer med, at folk som lider av CH og aldri har brukt tobakk ser ut til å utgjøre en egen unik klinisk [[fenotype]]. Det er mange likheter med røykere, men det eksisterer også distinkte forskjeller som kan hjelpe med å dechiffrere hvordan tobakk påvirker [[patogenese]]n.<ref name="Rozen (2018)"/>

Det har lenge vært antatt at om man slutter å røyke så vil man bli bedre av CH, men en studie fra 2013 avviser dette.<ref name="Ferrari ''et al.'' (2013)"/> Studien omfattet 200 personer (172 menn og 28 kvinner), hvorav 60 % var røykere, 21 % var tidligere røykere, og 19 % pasienter aldri hadde røkt. Studien konkluderte med, at individer med episodisk CH så ut til å få sterkere anfall om de røkte, men den fant ingen uttalt forbedring av tilstanden blant de som hadde sluttet å røyke.<ref name="Ferrari ''et al.'' (2013)"/> Resultatet bekreftes også i nyere forskning.<ref name="AMF (2016)"/><ref name="Rozen (2018)"/>

=== «Selvmordshodepine» og andre navn på lidelsen ===
På folkemunne er klasehodepine også kjent som ''selvmordshodepine'',<ref name="Koo, Bayoumi, Albanna ''et al.'' (2021)"/> fordi smerten kan bli så uutholdelig at mange får ønsker om å avslutte livet sitt på grunn av den eller også forulykker på grunn av sanse- og bevissthetstapet som oppstår under anfall.<ref name="Cleveland Clinic (2014)"/><ref name="Mathisen (2016)"/><ref name="Andersson, Persson & Kjellgren (2017)"/><ref name="Lee ''et al. (2019)"/> Klaseanfall er angivelig verre enn både [[nyrestein]] og [[fødsel]].<ref name="Alstadhaug & Ofte (2015)"/> I en [[internett]]basert amerikansk studie oppga 55 % av {{nowrap|1 134}} deltakere at de hadde tenkt på selvmord, og 2 % hadde forsøkt å ta sitt eget liv.<ref name="Alstadhaug & Ofte (2015)"/> En studie publisert i 2021 viser at demoralisering kan være det sikreste tegnet på betydelig selvmordsrisiko.<ref name="Koo, Bayoumi, Albanna ''et al.'' (2021)"/> Studien viser også at klasehodepine-rammede har en betydelig forhøyet risiko for selvmord, sammenlignet med en kontrollgruppe bestående av friske mennesker.<ref name="Koo, Bayoumi, Albanna ''et al.'' (2021)"/> Likeledes viser studien at risikoen er høyere enn tidligere antatt.<ref name="Koo, Bayoumi, Albanna ''et al.'' (2021)"/> En lang rekke pasienter har også begått selvmord, for å slippe fra smertene.<ref name="Fletcher (2015)"/> Faktisk er risikoen for selvmord blant personer med klasehodepine mer enn 20 ganger så høy som hos gjennomsnittet i befolkningen.<ref name="Hattle (2017)"/> Den økte risikoen for selvmord presiseres også i en ny (24. april 2019) multisenterstudie publisert i det velrenommerte vitenskapelige tidsskriftet [[Cephalalgia (tidsskrift)|Cephalalgia]].<ref name="Lee ''et al. (2019)"/>

En nylig publisert (2020) britisk undersøkelse viser at, 64 % av pasientene som lider av klasehodepine har selvmordstanker.<ref name="Buture ''et al.'' (2020)"/> «''Britiske klinikere erkjenner forsinkelser i diagnostisering, feildiagnostisering og feilbehandling av klasehodepine.<ref name="Laguipo (2020)"/> Dette viser også en tidligere studie fra 2014.<ref name="Voiticovschi-Iosob, Allena, De Cillis ''et al.'' (2014)"/> Ansvaret for å foreskrive forårsaker pågående spenninger mellom primær- og sekundæromsorgen. Det er nødvendig med klare henvisnings- og behandlingsveier for primær hodepine for å forbedre pasientens resultater og helsekostnader.''» Dette hevder professor Lisa Dikomitis ved Keele University, sammen med nevrologer ved Hull York Medical School, King's College London og Ghent University, Belgia.<ref name="Buture ''et al.'' (2020)"/> Og det er ingen grunn til å tro at dette er særlig annerledes i verken Norge eller resten av Skandinavia.

En nyere studie blant 203 leger med erfaring i hodepine fra 48 ulike nasjoner viser:<ref name="Trejo-Gabriel-Galan, Aicua-Rapún, Cubo-Delgado & Velasco-Bernal (2018)"/>
* at 1 % av alle selvmord skyldes primære hodepiner, og at selvmordsforsøk er 10 ganger så vanlig blant folk med primære hodepiner.
* at {{nowrap|70–80 %}} av hodepinene som fører til selvmord eller forsøk på selvmord er enten klasehodepine eller migrene.
* at individuelt blant disse pasientene, så har personer med klasehodepine større risiko enn personer med migrene. Psykiatrisk historikk øker risikoen.
* at mer enn halvparten av legene tror at mer effektiv behandling vil føre til færre selvmord.

Noen kaller også lidelsen ''alarmklokkehodepine'' eller ''vekkerklokkehodepine'', fordi anfallene opptrer så regelmessig «at man kan stille kokka etter dem» (spesielt om natten).<ref name="Beck (2013)"/> Andre navn på sykdommen er ''rød migrene'' og ''histaminhodepine''. Det første fordi man tidligere trodde det var en variant av migrene, det andre fordi [[histamin]]er kan utløse anfall.<ref name="NHF (2018b)"/>