Redigerer Kina (avsnitt)

=== Yuán-, Míng- og Qing-dynastiene ===
[[Fil:China imperialism cartoon.jpg|thumb|upright|Europeerne deler opp den kinesiske kaken. Fransk karikatur, 1898. På slutten av 1800-tallet var et sterkt svekket Kina et lett bytte for de europeiske stormaktene, som tvang de kinesiske myndighetene til å gjøre store innrømmelser.]]
Mongolene brøt gjennom muren på 1200-tallet og grunnla [[Yuan-dynastiet|Yuán-dynastiet]]. De ble etter kort tid assimilert i den kinesiske kultur, og ble styrtet og etterfulgt av [[Ming-dynastiet|Míng-dynastiet]]. I Míng-perioden ble hovedstaden flyttet til Beijing der [[Den forbudte by]] ble oppført. Kinesiske oppdagere la ut på oppdagelsesferder til andre kontinenter, en virksomhet som tok slutt rett før europeerne for første gang nådde Kina med sine handelsskip.

Fra 1644 regjerte [[Qing-dynastiet]] (også kjent som Mandsju-dynastiet). Inntil 1700-tallet hadde Kina et klart teknologisk fortrinn i forhold til folkene i Sentral-Asia, men sakket samtidig akterut i forhold til Europa. Dette la grunnlaget for 1800-tallets defensive avvisning fra kinesernes side til den europeiske imperialisme, samtidig som Kina selv ekspanderte innover mot Sentral-Asia. Kina tapte på denne tiden flere kriger mot europeere og naboland, slik som [[opiumkrigene]] (1839–1842 og 1856–1860), [[den fransk-kinesiske krig]] (1883–1885) og den [[første kinesisk-japanske krig]] (1894–1895).