Redigerer Kartago (avsnitt)

=== Det arkeologiske stedet ===
[[Fil:Excavations at Carthage (1860).jpg|miniatyr|Tidlige utgravninger av Kartago i 1860.]]
Den danske konsulen Christian Tuxen Falbe utførte den første undersøkelse av topografien av det arkeologiske stedet og publiserte sine resultater i 1832 og 1833.<ref>Falbe, Christian Tuxen (1832): ''Description du plan de Tunis et de Carthage'', København; Falbe, Christian Tuxen (1833): ''Recherches sur l’emplacement de Carthage'', Paris</ref> Interessen for oldtidsstedet økte betydelig med utgivelsen av [[Gustave Flaubert]]s historiske roman ''Salammbô'' (1862). Charles Ernest Beulé utførte en del preliminære utgravninger av de romerske levningene på Byrsa i 1860.<ref>Beulé, Charles Ernest (1861): Fouilles à Carthage, éd. Imprimerie impériale, Paris</ref> En mer systematisk under av de både de kartagiske og romerske levningene ble gjort av arkeologen og misjonæren [[Alfred Louis Delattre]], som ble sent til Tunis av kardinal [[Charles Lavigerie]] i 1875 på både en kirkelig og en arkeologisk misjon.<ref>Beschaouch, Azedine (1993): ''La légende de Carthage'', éd. Découvertes Gallimard, Paris, s. 94.</ref>

[[Auguste Audollent]] delte området til romerske Kartago inn i fire kvartaler: Cartagenna, Dermèche, Byrsa og La Malga. De to førstnevnte tilsvarer den nedre byen, inkludert stedet for kartagiske Kartago. Byrsa er knyttet til den høyereliggende byen som i kartagisk tid besto av en borg med festningsverk over havnen. La Malga er knyttet til de mer fjernere delene av den øverste byen i romersk tid. Franske utgravninger av Kartago begynte i 1921 og fra 1923 ble det rapportert funn av store mengde med urner som inneholdt en blanding av bein fra dyr og fra menneskelige barn. René Dussaud identifiserte en stele fra 300-tallet f.Kr. funnet i Kartago som en avbildning av en barneofring.<ref>Dussaud, René (1922): ''Bulletin Archéologique'', s. 245.</ref>

Et tempel ved [[Amman]] (1400–1250 f.Kr.) i [[Jordan]] ble utgravd og rapportert av J.B. Hennessy i 1966. Det viste muligheten a ofring med ild av både dyr og mennesker. Mens bevisene for barneofring i Kanaan er emne for akademisk uenighet, er det en del forskere som argumenterer for at barnegravene som har blitt avdekket i Kartago, blandingen av beinrester fra både dyr og barn foruten også tilknyttet epigrafiske bevis involvert, nevner ''mlk'' førte til en konsensus at, i det minste i Kartago, at barneofring faktisk var en vanlig praksis.<ref>Hennessey, J.B. (1966): ''Palestine Exploration Quarterly''</ref>Josephine Quinn har gjort seg til talskvinne for at en kult med barneofring ble oppfattet som religiøs ekstremisme av ikke bare grekere, men også av andre fønikere, og kan således være en årsak til utvandring fra Midtøsten og til Nord-Afrika. En parallell er engelske [[Puritanisme|puritaneres]] utvandring til Amerika.<ref> Quinn (2018), s. 100-101</ref>

I 2016 ble kartager som utgravd fra en grav på Byrsa. Undersøkelser av hans [[DNA]] viste at han tilhørte den sjeldne U5b2c1 maternale [[haplogruppe]]. Prøvene fra den unge mannen på Byrsa er datert fra slutten av 500-tallet f.Kr., og hans avstamning er antatt å representere en tidlig flyt av gener fra Iberia og til nordlige Afrika.<ref>Matisoo-Smith, E.A.; Gosling, A.L.; Boocock, J.; Kardailsky, O.; Kurumilian, Y.; Roudesli-Chebbi, S. et al. (25. mai 2016): [http://journals.plos.org/plosone/article/asset?id=10.1371%2Fjournal.pone.0155046.PDF «A European Mitochondrial Haplotype Identified in Ancient Phoenician Remains from Carthage, North Africa»] (PDF). ''PLoS ONE''. '''11''' (5): e0155046. doi:[https://doi.org/10.1371%2Fjournal.pone.0155046 10.1371/journal.pone.0155046]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4880306 4880306]. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27224451 27224451].</ref>