Redigerer Karl III Johan (avsnitt)

=== Wagram og Antwerpen ===
Bernadottes innvendinger fikk ingen aksept i Paris, og i midten av mars 1809 hadde han frisknet såpass til at han begynte på reisen til Hannover og Sachsen. Da han ankom Sachsens hovedstad Dresden i slutten av mars, viste det seg at han ikke var ventet, og han ble rasende da han fant ut at ordre til han ble sendt via Davouts hovedkvarter.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Bernadotte truet igjen med å trekke seg tilbake, men det ble ikke godtatt.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Mer sårende enn intrigene rettet mot Bernadotte, var det at han ble mistenkt for å være en del av inkompetansen i den franske generalstaben.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Et av mange eksempler var hvordan Dresden ble uten forsvar etter Bernadottes avmarsj med de saksiske troppene. En østerriksk styrke plyndret byen to uker senere.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Da Bernadottes saksiske tropper fikk vite at deres hjemland ble plyndret, mens de var i felt for Frankrike, sank stridsmoralen.<ref name="AlanPalmer175-181" />

Bernadottes to saksiske divisjoner marsjerte fra Dresden den 16. april 1809. Etter stadig skiftende ordre fra Berthier var styrken ved [[Linz]] den 17. mai, og sammen med en annen tysk styrke under fransk kommando slo de tilbake et østerriksk angrep i [[slaget om Linz-Urfahr]].<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 397-401</ref> Etter et par uker i Linz forflyttet styrken seg og hadde i tre uker før slaget hovedkvarter ved [[Sankt Pölten]].<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 403</ref> Bernadottes klager ble etterhvert delvis fulgt opp, han ble tildelt general Dupas' divisjon som strategisk reserve og ble invitert til Napoléon som da residerte i slottet [[Schönbrunn]].<ref name="AlanPalmer175-181" />

[[Fil:Wagram-Crossing the Danube.jpg|miniatyr|Franske styrker trenger over Donau på pongtongbruer før [[slaget om Wagram]]]]

Etter å ha ankommet Wien og tatt seg over [[Flytebro|pongtongbroen]] over Donau, nådde Bernadottes styrke den lille byen Aderklaa på ettermiddagen 5. juli 1809.<ref name="AlanPalmer182-189">Alan Palmer 1992, s. 182-189</ref> Ved videre angrep mot de østerrikske stillingene ble de slått tilbake, og da Bernadotte ba om sin reserve, fikk han vite at den var avgitt til andre, noe han sterkt beklaget overfor en stabsoffiser. Han kritiserte også Napoléon for et hensiktsløst frontalangrep med tilsvarende store tap.<ref name="AlanPalmer182-189" /> Om morgenen den 6. juli forkortet Bernadotte frontlinjen ved en retrett fra Aderklaa, da han etter mange års erfaring med kamp mot østerrikerne regnet med at de ville gå til motangrep, noe som viste seg å stemme.<ref name="AlanPalmer182-189" /> Napoléons stab fikk imidlertid ikke beskjed om retretten, og Napoléon tolket det som at Bernadotte ikke fulgte ordre, noe som gjorde at forholdet dem imellom igjen ble forverret.<ref name="AlanPalmer182-189" />

Bernadottes saksiske styrker betalte en høy pris for den franske seieren i [[slaget om Wagram]]. Over en tredjedel av dem ble skadet eller drept, og han forsøkte i flere dager å få bedre pleie for de sårede.<ref name="AlanPalmer182-189" /> Ettersom Bernadotte anså at hans styrker urettmessig ble utelatt i Napoléons bulletin om slaget, skrev han en egen dagsordre hvor han hyllet deres innsats.<ref name="AlanPalmer182-189" /> Da Napoléon fikk kjennskap til dette, ble han så misfornøyd at Bernadotte uken etter ble gitt tillatelse til å vende hjem «grunnet helsen».<ref name="AlanPalmer182-189" /> I virkeligheten var han i dyp unåde hos keiseren.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 412</ref>

Han var tilbake hos Désirée og Oscar den 25. juli, uten oppdrag. Tre dager etter begynte britene et invasjonsforsøk av [[Walcheren]] med [[Antwerpen]] som første mål.<ref name="AlanPalmer182-189" /> Den 12. august fikk Bernadotte av politi- og innenriksminister Joseph Fouché, etter ordre fra Napoléon, oppdraget å lede forsvaret av keiserdømmet mot invasjonsstyrken.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 416</ref> Situasjonen i den strategiske havnebyen Antwerpen var kaotisk ved Bernadottes ankomst den 15. august, og han organiserte omfattende forsvarsstillinger.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 418-424</ref> Byen ble imidlertid aldri angrepet fordi invasjonsforsøket løp ut i sanden.<ref name="AlanPalmer182-189" />

Etterpå utstedte Bernadotte en ny dagsordre hvor han priset forsvarernes mot og patriotisme. Da Napoléon fikk høre om det, mistenkte han Bernadotte og Fouché for å konspirere mot seg, og han kalte Bernadotte til seg i Wien.<ref name="AlanPalmer182-189" /> Etter å ha brukt 9 dager på den 1350&nbsp;km lange reisen var Bernadotte den 9. oktober 1809 igjen i Wien og hos Napoléon på Schönbrunn. En meget kjølig keiser utba seg forklaring, noe Bernadotte turnerte ved elskverdige og imøtekommende svar.<ref name="AlanPalmer182-189" /> Napoléon ønsket ham imidlertid vekk fra Paris og tilbød ham å bli generalguvernør i [[Roma]]. Bernadotte avviste ikke tilbudet, men ba om og fikk innvilget en tids sykepermisjon, som han ønsket å tilbringe ved et kursted.<ref name="AlanPalmer182-189" /> I åtte måneder etter tilbakekomsten fra Wien var han uten offisielle oppgaver og i halvveis unåde.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 431</ref> Hans [[modus vivendi]] med Bonaparte fra 1804 hadde nådd sin grense.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 434</ref>