Redigerer Karbondioksid (avsnitt)

=== Teknisk anvendelse ===
Karbondioksid anvendes ved [[Brannvern|brannslokking]] på grunn av sin egenskap til å fortrenge oksygen, spesielt i [[brannslokningsapparat]]er og automatiske slukkeanlegg. CO<sub>2</sub>-brannslukningssystemer anvendes for å beskytte siloer eller lagerrom for brannfarlige væsker ved å fylle hele rommet med karbondioksid. Dette har imidlertid ført til gjentatte ulykker, med kvelning til følge.<ref>{{kilde www |url=http://www.rp-online.de/nrw/staedte/moenchengladbach/feuerwehr-zu-gasunfall-keine-einsatz-fehler-aid-1.674770 |forfatter= |tittel=Feuerwehr zu Gasunfall: "Keine Einsatz-Fehler" |utgiver=Rheinische Post |arkivdato=2008-08-20 |besøksdato=2013-12-21}}</ref> En studie av US Environmental Protection Agency ([[Environmental Protection Agency (USA)|EPA]]) rapporterte om 51&nbsp;ulykker i tidsrommet 1975–1997 med 72&nbsp;dødsfall og 145&nbsp;skadete på grunn av slike anlegg.<ref>{{kilde www |url=http://www.epa.gov/Ozone/snap/fire/co2/co2report.html |forfatter= |tittel=Carbon Dioxide as a Fire Suppressant: Examining the Risks |utgiver= U.S. Environmental Protection Agency |arkivdato=2010-08-19 |besøksdato=2010-03-22}}</ref>

Karbondioksid brukes som [[kuldemedium]] i bilbransjen og stasjonære [[klimaanlegg]], som industriell kjøling, supermarkeder og transportkjøling og drikkemaskiner.<ref>{{kilde www |url=http://www.dkv.org/index.php?id=9&no_cache=1&tx_fsdatasets_pi1'page'=all&tx_fsdatasets_pi1'item'=102 |forfatter= |tittel=Kohlendioxid – Besonderheiten und Einsatzchancen als Kältemittel |utgiver=Deutscher Klima- und Kältetechnischer Verein |arkivdato= |besøksdato=2010-03-22}}</ref> Den har en stor volummessig kjølekapasitet og dermed en høy effektivitet for et gitt volum. Karbondioksid har en lav miljøbelastning, ettersom det [[GWP-verdi|globale oppvarmingspotensialet]] bare er en brøkdel av de vanlige kjølemedier som brukes i dag. Det har heler ingen ozonnedbrytende potensial. Karbondioksid blir anvendt i sentralvarmesystemer og oppvarming i kjøretøyer.<ref>{{kilde www |url=http://www.umweltbundesamt.de/uba-info-presse/2008/pd08-043.htm |forfatter= |tittel=Natürliches Kältemittel für Pkw-Klimaanlagen |utgiver=Umweltbundesamt |arkivdato=2008-06-09 |besøksdato=2010-03-22}}</ref> I gasskjølte [[atomreaktor]]er av type som ''Advanced Gas-cooled Reactor'' blir karbondioksid brukt som kjølemiddel.

Karbondioksid blir anvendt som en [[inertgass]] innenfor sveiseteknologi, enten i ren form eller som et tilsetningsstoff sammen med [[argon]] eller [[helium]]. Ved høye temperaturer er CO<sub>2</sub> termodynamisk ustabil derfor er det ikke er referert til som lite reaksjonsvillig, i stedet blir det da omtalt som en aktiv gass.<ref>{{kilde www |url=http://www.dvs-ev-bvschwaben.de/files/presse/Metall-Aktivgasschweiessn-JugendSchweisst.pdf |forfatter= |tittel=Metall-Aktivgasschweißen (MAG/135) |utgiver=Deutscher Verband für Schweißen und verwandte Verfahren |arkivdato=2016-04-05 |besøksdato=2010-03-22 |format=PDF; 42&nbsp;kB |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160405170509/http://dvs-ev-bvschwaben.de/files/presse/Metall-Aktivgasschweiessn-JugendSchweisst.pdf |url-status=yes }}</ref>

[[Fil:Carbon Dioxide Laser At The Laser Effects Test Facility.jpg|mini|En kontinuerlig bølge karbondioksidlaser for koaksial elektrisk utladning med ytelse 50 000 watt.]]

I en såkalt ''karbondioksidlaser'' strømmer kontinuerlig en ''lasergass'' gjennom utladningsrøret, denne består av en blanding av [[nitrogen]], [[helium]] og karbondioksid. I tillegg til den vanlige faste laseren, er det en av de mest bruket industrielt gasslasere med ytelse mellom 10 [[Watt|W]] og 20 kW. Virkningsgraden er omtrent 10 til 20&nbsp;%.<ref>Douglas A. Skoog, James J. Leary, S. Hoffstetter-Kuhn: ''Instrumentelle Analytik: Grundlagen – Geräte – Anwendungen''. Springer-Verlag, ISBN 3-540-60450-2, S.&nbsp;285.</ref>

I flytende form omsettes karbondioksid i [[gassflaske]]r. Det finnes to typer: flasker med stigerør for uttak av flytende karbondioksid og flaske uten stigerør for uttak av karbondioksid i gassform.<ref>{{kilde www |url=http://www.klein-schankanlagen.de/downloads/ASI_6_80.pdf |forfatter= |tittel=Druckgase zur Versorgung von Getränkeschankanlagen |utgiver=Berufsgenossenschaft Nahrungsmittel und Gastgewerbe |arkivdato=2017-01-09 |besøksdato=2010-03-22 |format=PDF |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170109211046/http://www.klein-schankanlagen.de/downloads/ASI_6_80.pdf |url-status=død }}</ref> Begge må være i vertikal posisjon ved transport. Flasken uten stigerør anvendes med trykkreduksjonsventil, mens den med stigerør hovedsakelig drives uten. Så lenge det fremdeles er flytende karbondioksid i trykkflasken, er det indre [[trykk]]et bare avhengig av temperaturen. En måling av fyllingsnivået er derfor bare mulig via veiing for begge flasketypene. Kapasiteten for uttak av gass er begrenset av hvor mye varme som kan absorberes fra omgivelsene, den flytende karbondioksiden må nemlig fordampe i flasken for å gjenoppbygge det trykk som tilsvarer gjeldende temperatur.

[[Sublimasjon]] av [[tørris]] frembringer en hvit tåke fra den kalde karbondioksid-luftblanding, samt kondensasjon av luftfuktigheten i omgivelsene. Dette gir visuelle effekter som blir brukt i teater og konserter. I dag er det vanlig med tåkekjøling som tilleggsutstyr for [[røykmaskin]]er, som drives med flytende karbondioksid.<ref>{{kilde www |url=http://www.powtech.de/Filestore.aspx/i4.6.pdf?fair=powtech&type=file&key=e0612d20-6413-4f77-9cfd-bc4b226096d0&language=de&filegroup=&filetype=file&indexfile=true |tittel=Merkblatt – Verwendung von Nebelgeräten |besøksdato=2010-03-22 |format=PDF |arkiv-dato=2014-11-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141129015142/http://www.powtech.de/Filestore.aspx/i4.6.pdf?fair=powtech&type=file&key=e0612d20-6413-4f77-9cfd-bc4b226096d0&language=de&filegroup=&filetype=file&indexfile=true |url-status=yes }}</ref>

I økende grad blir karbondioksid anvendt i forbindelse med automatiserte prosesser for [[sandblåsing]] der overflater med spesielt høy renhet etterstrebes. Med sin kombinasjon av mekaniske, termiske og kjemiske egenskaper, kan «karbondioksid-snø», for eksempel oppløse og fjerne forskjellige typer av overflateurenheter uten gjenværende rester.<ref>Mark Krieg: ''Trockeneisstrahlen – mit Schnee oder mit Pellets?'' In: ''JOT Journal für Oberflächentechnik'', 45.6 (2005): S.&nbsp;50–55.</ref>

Superkritisk karbondioksid er et løsemiddel som brukes til rengjøring og avfetting, for eksempel [[wafer]]e i halvlederindustrien og tekstiler i [[renseri]]er.<ref>N. Dahmen, P. Griesheimer, A. Hebach: ''Reinigung und Oberflächenbehandlung mit komprimiertem Kohlendioxid.'' In: Galvanotechnik, 98 (2007) S.&nbsp;1111–1120.</ref> Karbondioksid i denne tilstanden benyttes også som et reaksjonsmedium for produksjon av [[finkjemikalier]]. Disse brukes for eksempel til fremstilling av smakstilsetninger, fordi isolerte [[enzym]]er ofte forblir aktive og ingen rester av oppløsningsmidler forblir i produktene, i motsetning til organiske oppløsningsmidler.

I tertiære oljeutvinning blir superkritisk karbondioksid brukt til fylling av oljereservoar for å rense oljen fra større dyp til overflaten.<ref>F. M. Orr, J. J. Taber: ''Use of Carbon Dioxide in Enhanced Oil Recovery.'' In: ''Science.'' 224, 1984, S.&nbsp;563–569, [[doi:10.1126/science.224.4649.563]].</ref>