Redigerer Kaiser-klassen (avsnitt)

===Skjebne===
Etter den tyske kapitulasjonen i november 1918, måtte den tyske ''Hochseeflotte'' under kommando av kontreadmiral [[Ludwig von Reuter]] dampe ut for internering i den britiske flåtebasen i Scapa Flow. Flåten forble i fangenskap under forhandlingene som til slutt resulterte i [[Versaillestraktaten]]. De tyske representantene måtte skrive under på traktaten, og fikk en frist på seg fram til 21. juni. Reuter antok at britenes hensikt var å ta de internerte krigsskipene i besittelse ved utløpet av fristen. Uten å være informert om at fristen var utvidet til 23. juni, besluttet Reuter at alle fartøyene skulle senkes. Om morgen den 21. juni, mens den britiske flåten forlot Scapa Flow for trening, ble ordren gitt til offiserene på alle skipene.

«Friedrich der Grosse» var det første skipet i flåten som begynne å synke kl. 12.16. Deretter fulgt «König Albert» etter kl. 12.54, siden «Kaiser» kl. 13.25, «Prinzregent Luitpold» kl. 13.30 og til slutt «Kaiserin» kl. 14.00 om ettermiddag den 21. juni. Det første skipet som ble berget, var «Kaiser», som ble tatt opp 20. mars 1929 og overført til Rosyth der hun ble hugd opp i 1930. Deretter kom turen til «Prinzregent Luitpold» 9. juli 1931, «König Albert» 31. juli 1935, «Kaiserin» 14. mai 1936 og «Friedrich der Grosse» den 29. april 1917.<ref name="Gröner p. 26"/> Skipsklokken ble berget fra det siste skipet i klassen som ble hugd opp, og i 1965 ble den returnert  til Tyskland. Denne skipsklokken fra «Friedrich der Grosse» er nå i det tyske flåtehovedkvarteret i [[Glücksburg]].