Redigerer Justinian I den store (avsnitt)

== Byggeaktiviteter, lærdom, kunst og litteratur ==
[[Fil:Ayasofya-Innenansicht.jpg|thumb|Det indre av [[Hagia Sofia]].]]
Justinian var en frodig og produktiv byggherre. Historikeren Prokopios bærer vitnemål om hans aktiviteter på dette området.<ref>Procopios, ''Buildings''.</ref> Under Justinians medvirkning ble [[Basilikaen i San Vitale|San Vitale]] i [[Ravenna]], som har to av de berømte mosaikkbildene med avbildning Justinian og Teodora, fullført.<ref name=dotma/> Mest kjent er det at han fikk [[Hagia Sofia]] oppbygget, opprinnelig en kirke bygget som [[basilika]] og som hadde blitt brent ned under opptøyene i [[Nikaopprøret]]. Den ble storslått gjenreist med et helt annet grunnplan under den arkitektoniske ledelsen av [[Isidoros fra Milet]] og [[Anthemios fra Tralleis]]. I henhold til [[Prokopios]] skal Justinian etter fullførelsen av dette store byggverket ha uttalt «Ære være Gud som har ansett meg verdig til å fullføre dette verk! Salomo, jeg har overgått deg!» (med referanse til det første jødiske tempelet i Jerusalem, [[Salomos tempel]]). Det tok fem år for ti tusen arbeidere å reise bygningen. Den nye katedralen med sin enorme kuppel fylt med mosaikker forble senteret for den østlige kristendommen i århundrer. En annen prominent kirke i hovedstaden var [[De tolv apostlenes kirke]], som hadde vært i en skrøpelig forfatning på slutten av 400-tallet, men ble på samme vis ombygd.<ref>Vasiliev (1952), s. 189</ref> Som i kuppelen i Hagia Sofia ligger den fast innebygd i bygningsmassen, og løftet opp på en plattform slik at den fikk en anselig høyde. Avslutningen av den sentrale kuppelen ble også typisk for de bysantinske kirkebygningene som er bevart fra 500-tallet. De framtrer som en skulptur med harmonisk avveide deler og brutte plan.

[[Fil:Sangarius Bridge. Drawing 01.jpg|thumb|180px|left|Utsyn over levningene av triumfbuen i den vestlige enden av Sangariusbroen (1838).]]
Ytterligere kirker ble også bygget eller utvidet i hele imperiet (f.eks. [[Nea-kirken]] i Jerusalem). Utsmykningsarbeid ble ikke begrenset til kirker alene; utgravninger av stedet for [[Det store palasset i Istanbul|Det store palasset i Konstantinopel]] har avslørt flere mosaikker i stor kvalitet som er datert fra Justinians tid, og en [[Justiniansøylen|søyle med en rytterstatue i bronse på toppen]] med Justinian kledd i militæruniform ble reist i [[Augustaion]] i Konstantinopel i 542 (og siden revet ned av [[Det osmanske rike|osmanene]]).<ref>Croke, Brian (2005): «Justinian's Constantinople», i: Maas, Michael (red.): ''The Cambridge Companion to the Age of Justinian'', Cambridge, ss. 60–86 (s. 66)</ref> Rivalisering med andre, mer etablerte overhoder fra hovedstaden og forvist romersk aristokrati (som [[Anicia Juliana]]) kan ha vært årsaken til Justinians byggeaktivitet for å styrke sin slekts prestisje.<ref>Croke (2005), s. 364 ff., og Moorhead (1994).</ref>

Justinian styrket også imperiets grenser fra [[Afrika]] til Østgrensen gjennom å reise en rekke [[festning]]sverker, og sikret Konstantinopel vannforsyninger gjennom konstruksjoner av underjordiske vannreservoar. For å forhindre oversvømmelser fra å ødelegge den strategisk viktige grensebyen [[Dara (Mesopotamia)|Dara]], ble en avansert buet [[demning]] bygget. I løpet av hans styre ble også den store [[Sangariusbroen]] (også kalt for Justinianbroen) bygget i [[Bitynia]] for sikre en viktig militær forsyningsvei mot øst. I tillegg gjenoppbygget Justinian byer som var blitt ødelagt av [[jordskjelv]] eller krig, og bygget en helt ny by i nærheten av sitt fødested kalt for [[Justiniana Prima]] i sørlige [[Serbia]], navngitt til sin egen ære, med den hensikt å erstatte [[Thessaloniki]] (i dagens [[Hellas]]) som det politiske og religiøse sentrum i [[Illyricum]].

I Justinians tid og delvis under hans beskyttelse skapte bysantinsk kultur dyktige historikere, inkludert [[Prokopios]] og [[Agathias Scholastikos|Agathias]], og poeter som [[Paulus Silentiarius]] («Den stilltiende») og [[Romanos Meloden]] («Sangeren»). På den andre siden ble læresentre som den nyplatonske akademiet i [[Athen]] og den berømte juridiske skolen i [[Beirut]] nedlagt under hans regime.<ref>Etter et forferdelig jordskjelv i 551 ble skolen Beirut flyttet til [[Sidon]], og hadde deretter ingen større betydning etter den tid, jf. Vasiliev (1952), s. 147</ref> Til tross for Justinians lidenskap for den ærefull romerske fortid ble den tidligere praksis med å velge [[romersk konsul]] nedlagt etter [[541]].<ref>Vasiliev (1952), s. 192.</ref>