Redigerer Jupiter (avsnitt)

=== Bakkebaserte teleskopundersøkelser ===
Den 7. januar 1610 oppdaget [[Galileo Galilei]] (1564–1642) de fire største [[Naturlig satellitt|månene]] til Jupiter &ndash; [[Io (måne)|Io]], [[Europa (måne)|Europa]], [[Ganymedes (måne)|Ganymedes]] og [[Callisto (måne)|Callisto]] (nå kjent som de [[galileiske måner|galileiske månene]]) &ndash; ved bruk av et teleskop, antagelig den første teleskop-observasjonen av andre måner enn jordens. Dette var også den første oppdagelsen av [[himmelmekanikk|himmelbevegelse]] som ikke var sentrert rundt jorden. Det var et viktig punkt i favør av [[Nikolaus Kopernikus|Kopernikus']] [[heliosentrisme|heliosentriske]] teori om planetenes bevegelse; Galileos uttalte støtte av Kopernikus' modell plasserte ham som en trussel for [[inkvisisjonen]].<ref name="TGP" />

Den 8. januar 1610, dagen etterpå, oppdaget [[Simon Marius]] (1573–1625) de samme fire månene uavhengig av Galilei.<ref name="Pasachoff2015" group="L"/>

På 1660-tallet brukte Cassini et nytt teleskop for å oppdage flekker og fargefulle striper på Jupiter og observerte da at planeten er utflatet ved polene. Han anslo også rotasjonsperioden for planeten.<ref name="cassini2" /> I 1690 oppdaget han at atmosfæren gjennomgår en [[differensiell rotasjon]].<ref name="elkins-tanton" group="L" />
{{Flere bilder
|retning=horisontal
|justering=høyre
|bilde1=Jupiter MAD.jpg
|bilde2=Jupiter from Voyager 1.jpg
|bredde=200
|bildetekst1=<div style="text-align:center">Infrarødt bilde av Jupiter tatt av [[Det europeiske sørobservatorium|ESOs]] [[Very Large Telescope]].</div>
|bildetekst2=<div style="text-align:center">Detaljbilde i falske farger av den store røde flekken og en passerende hvit oval.{{Byline|''[[Voyager 1]]''}}</div>
}}
Den store røde flekken, en ovalformet storm på Jupiters sørlige halvkule, kan ha blitt observert i 1664 av [[Robert Hooke]] (1635–1702), men dette er omstridt. Sikrere er observasjonen av [[Giovanni Cassini]] (1625–1712) i juli 1665. Farmasøyten [[Heinrich Schwabe]] (1789–1875) produserte tegninger som viste detaljer av den store røde flekken i 1831.<ref name="Murdin2000" group="L" />

Den store røde flekken ble angivelig ute av syne ved flere anledninger mellom 1665 og 1708 før den ble ganske lett synlig igjen i 1878. Den ble registrert som svinnende igjen i 1883 og i begynnelsen av det 20. århundre.<ref name="den store røde flekken" />

Både [[Giovanni Alfonso Borelli|Giovanni Borelli]] (1608–1679) og Cassini lagde møysommelige tabeller over de jovianske månenes bevegelser. Dette gjorde det mulig å forutsi når månene ville passere foran eller bak planeten. I 1670-årene ble det observert at når Jupiter var på motsatt side av solen sett fra jorden, forekom disse hendelsene ca. 17&nbsp;minutter senere enn forventet. [[Ole Christensen Rømer|Ole Rømer]] (1644–1710) utledet at sikten var unøyaktig, en konklusjon Cassini hadde avvist.<ref name="cassini2" /> Tidsavviket gjaldt bare observasjoner fra andre objekter (som jorden), og skyldtes tiden lyset bruker på å nå oss. Forskjellen ble dermed brukt til å beregne [[Lysets hastighet|lyshastigheten]].<ref name="lyshastigheten" />

Den 9. september 1892 observerte [[Edward Emerson Barnard|Edward Barnard]] (1857–1923) en femte satellitt rundt Jupiter med 910-millimeters refraktor ved [[Lick Observatory]] i [[California]]. Oppdagelsen av dette relativt lille objektet gjorde ham raskt berømt, og var en anerkjennelse av hans ivrige synssans. Månen ble senere kalt [[Amalthea (måne)|Amalthea]],<ref name="Tenn2006" /> og var den siste månen som ble oppdaget direkte ved visuelle observasjoner.<ref name="AFS" /> Ytterligere åtte satellitter ble så oppdaget før ''[[Voyager 1]]''-sonden passerte planeten i 1979.

I 1932 identifiserte [[Rupert Wildt]] (1905–1876) absorpsjonsstriper av ammoniakk og metan i Jupiters spektrum.<ref name="Dunham1933" group="L"/>

I 1938 ble tre langtlevde antisyklonske formasjoner observert, kalt hvite ovaler. I 60 år var disse adskilte formasjonene i atmosfæren. Noen ganger var de svært nær hverandre, men aldri sammenslått. I 1998 kom to av ovalene inn i hverandre, mens den tredje ble observert i år 2000. Disse tre utgjør nå ''[[Jupiters atmosfære#Oval BA|Oval BA]]''.<ref name="Youssef2003" group="L"/>