Redigerer Joseon (avsnitt)

=== Nedgangen ===
[[Fil:Korean headgear-Waryonggwan-01.jpg|right|thumb|160px|Heungseon Daewongun]]
I 1863 ble [[Gojong av Korea|kong Gojong]] koreansk monark. Hans far, regent [[Heungseon Daewongun]], styrte på hans vegne inntil Gojong selv ble voksen. På midten av 1860-tallet var regenten i ledelsen for de som ønsket [[isolasjonisme]], og ledet også forfølgelse av koreanere som hadde konvertert til katolisismen, og katolske misjonærer som hadde brakt religionen til Korea. Politikken førte til [[Frankrikes felttog i Korea i 1866|det franske angrepet på Korea]] i 1866. De tidligste årene i Gojongs regjeringstid, ble det ødelagte kongepalasset [[Gyeongbokgung]] gjenoppbygd og ferdigstilt i 1867. Under Heungseon Daewongun mistet den politiske fløyen ledet av [[Andong Kim]]-klanen all makt. I 1871 støtte koreanske og amerikanske marinefartøyer sammen etter [[General Sherman hendelsen]] i 1866.

I 1873 inntok kong Gojong kongetrona, etter at han hadde blitt gammel nok, og etter at Heungseon Daewongun trakk seg. Den kommende dronning Min (senere [[Keiserinne Myeongseong]]) tok kontroll over hennes hoff, og sørget for å gi familiemedlemmer dominerende posisjoner.

Japan hadde etter [[Meijirestaurasjonen]] fått tilgang på vestlig våpenteknologi, og kunne derfor tvinge Joseon-Korea til å inngå [[De ulikeverdige traktater|den påtvugne]] [[Ganghwatraktaten]] i 1876. Denne tvang Korea til å åpne tre havnebyer for handel, og gav samtidig japanere [[ekstraterritoriell status]]. [[Port Hamilton hendelsen|Port Hamilton ble okkupert]] av den britiske marine i 1885.

Mange koreanere foraktet Japan og annen utenlandsk innflytelse over landet, og den korrupte og undertrykkende kongemakten. I 1894 startet en koreansk religiøs sekt ([[Donghak]]) et opprør som ble kjent som [[Donghakopprøret]]. Dette var et i hovedsak bondeopprør der bondeleder [[Jeon Bong-jun]] tok kontroll over styrkene til den lokale hersker [[Jo Byong-gap]] i slaget ved [[Jeongeup|Go-bu]] [[11. januar]] [[1894]]. Etter kampene ble Jos eiendommer delt ut til bøndene. I mai hadde bondehæren nådd [[Jeonju]], og Joseon-regjeringen bad [[Qing-dynastiet|Qing-Kina]] om assiatanse for å slå ned opprøret. Qing sendte 3000 soldater som fikk opprørerne til å forhandle om en våpenhvile. Japan så på Qing-Kinas inngripen som en trussel og sendte 8000 soldater til Korea, som erobret kongepalasset i Seoul og innsatte en pro-japansk regjering 8. juni 1894, som igjen bad japanerne om å fordrive de kinesiske styrkene. Dette førte raskt til utbruddet av [[første kinesisk-japanske krig]] (1894–1895) mellom Kina og Japan, en krig som i hovedsak foregikk på koreansk territorium.

[[Keiserinne Myeongseong]]<ref name="queen min" /> forsøkte å svare på den japanske intervensjonen i Korea, og vurderte å henvende seg til Russland eller Kina for støtte. I 1895 ble Myeongseong (referert til som «dronning Min»)<ref name="queen min">[http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?_r=1&res=940CE7DC1139E033A25753C1A9679D94649ED7CF Characteristics of Queen of Corea] ''[[The New York Times]]'' November 10, 1895</ref>) drept i et japansk attentat.<ref name="Dong-a 2002" /><ref name="Dong-a 2002">{{Cite journal|url=http://www.donga.com/docs/magazine/shin/2004/11/09/200411090500053/200411090500053_1.html |title=일본인 폭도가 가슴을 세 번 짓밟고 일본도로 난자했다 |publisher=[[Dong-a Ilbo]] |author=Park Jong-hyo (박종효), former professor at [[Lomonosov Moscow State University]] |date= 2002-01-01 |issue= 508 |pages=472 ~ 485|language=koreansk}}</ref> Den japanske minister i Korea, [[Miura Goro]], planla og ledet gjennomføringen av attentatet. En gruppe japanske agenter gikk sammen med [[Hullyeondae]]hæren<ref name="Dong-a 2002" /> inn i kongepalasset [[Gyeongbokgung]] i Seoul. Dette var allerede under japansk kontroll.<ref name="Dong-a 2002" /> Først drepte de keiserinne Myeongseong, deretter lemlestet de kroppen hennes i palassets nordfløy.

Qing-Kina måtte akseptere tapet for Japan i [[Shimonosekitraktaten]] signert 17. april 1895, der Kina anerkjenner Koreas «fulle og omfattende suverenitet». Etter datidens realiteter gjorde det at den tidligere kinesiske vasallstat nå ble til et japansk protektorat. Joseon-hoffet, under press fra langt større utenlandske makter, hadde etter dette behov for å gjenreise den nasjonale integriteten og erklærte derfor opprettelsen av [[Keiserdømmet Korea]] i 1897. [[Gojong av Korea|Gojong]] tok tittelen keiser for å understreke Koreas uavhengighet. I tillegg startet Gojong arbeidet med å importere utenlandsk teknologi, særlig fra Russland, for å kunne stå imot Japan. Teknisk sett markerer 1897 slutten på Joseon-Korea, ettersom landets offisielle navn ble endret. Imidlertid var det fremdeles [[Huset Yi|Joseon-Koreas kongehus]] som regjerte, dog under press fra Japan og Russland.

I en serie manøvreringer og motmanøvreringer klarte Japan å slå den russiske flåten ved [[Slaget om Port Arthur]] i 1905. Etter at den [[Den russisk-japanske krig]] ble avsluttet ved [[Portsmouth-traktaten]], lå veien åpen for Japan til å ta kontrollen over Korea. Etter at Korea ble påtvunget [[Eulsatraktaten]] i 1905, ble landet et japansk protektorat. [[Itō Hirobumi]] ble den første japanske generalresident i Korea, men ble senere drept av den koreanske uavhengighetsaktivisten [[An Jung-geun]] i 1909 ved jernbanestasjonen i [[Harbin]]. Tross koreansk motstand ble Korea [[Anneksjon|annektert]] gjennom den påtvugne [[Den japansk-koreanske annekteringstraktaten|annekteringstraktaten]] i 1910.