Redigerer Josefine av Norge og Sverige (avsnitt)

=== Reiser ===
På grunn av Oscar Is dårlige helse i 1852, anbefalte legene en helsekur i [[Bad Kissingen]] i Tyskland. I juli samme år reiste kongeparet fra Stockholm sammen med prinsesse Eugénie og prins Gustaf. I München kunne Josefine besøke sin søster Theodolinde. Kongen var snart restituert, og i begynnelsen av september reiste familien hjem igjen. Fra Lübeck reiste de med dampkorvetten ''Thor'' mot Norge, men på grunn av høy sjø måtte skipet kaste anker utenfor [[Fredrikshavn]] på den danske østkysten. Ettersom familien var ventet i [[Oslo|Kristiania]], besluttet kongen å trosse stormen på [[Kattegat]] og fortsette reisen. Fartøyets [[rulling]] gjorde at [[Prins Gustaf av Sverige og Norge|prins Gustaf]], som led av sjøsyke, holdt seg ute på dekk hele natten. Da fartøyet kom frem til Kristiania den 16. september, hadde prinsen høy feber. Snart forstod man at han led av [[tyfoidfeber]] og han ble stadig svakere. Den 24. september døde han.

Etter prins Gustafs plutselige død ble både kongen og prinsesse Eugénie alvorlig syke og sengeliggende hele høsten. Josefine skrev til Oscars livlege [[Magnus Huss (professor)|Magnus Huss]] i Paris, og bad ham om å komme tilbake snarest. Etter at Huss hadde undersøkt kongen nærmere uttalte han at kongens liv var i fare. [[Fredrika Bremer]] skrev i et samtidig brev at legene mente at Eugénie ikke ville overleve. Bremer skrev videre at dronningen våket over de to syke, og at uroen fikk dronningen til å eldes meget hurtig.<ref>Söderhjelm (1944), s. 438–441</ref> Ifølge erkebiskop [[Henrik Reuterdahl]] hadde dronningen og hennes skriftefar stengt seg inne i slottets katolske bønnekapell og bedt til Gud om at kongen og prinsessen skulle bli friske. Det tok ikke lang tid før den syke kongen frisknet til, og dronning Josefine tilskrev helbredelsen bønnens kraft.<ref>Braun (1950), s. 183–184</ref>

Oscar døde i 1859, og Josefine fikk status som enkedronning.

[[Fil:Josephine of Leuchtenberg 1874.jpg|miniatyr|Enkedronning Josefine 1874]]
[[Fil:Oscar I of Sweden-Norway & Josephine of Sweden-Norway graves 2013.jpg|mini|Josefines grav i Riddarholmskyrkan, over makens.]]
I 1872 reiste Josefine til [[Portugal]] for et siste besøk hos sin dødssyke søster [[Amelia av Leuchtenberg]], som var enke etter keiseren av Brasil, [[Peter I av Brasil|Peter I]]. Via [[Paris]] kom hun til [[Madrid]] der hun ble mottatt av den spanske kongen [[Amadeus I av Spania|Amadeus I]] på slottet [[El Escorial]]. I [[Lisboa]] var hun hos sin lungesyke søster i fjorten dager. Formodentlig diskuterte de Amelias testamente, som gjorde Josefine til hovedarvingen til Amelias store formue. Josefine fikk også ta over ledelsen av ''Hospicio Donna Maria Amélia'', et pleiehjem for lungesyke på [[Madeira]] som var oppkalt etter Amelias datter [[Maria Amélia av Brasil|Maria Amélia]], som døde der i 1853. Josefine reiste hjem til Sverige via [[Lourdes]], og gjorde deretter et lengre opphold i [[Bayern]]. På vei videre hjemover fikk hun den 18. september 1872, mens hun var i Hamburg, et telegram om at hennes sønn Karl XV var meget syk. Den alvorlig syke kongen døde samme dag i [[Malmö]], og Josefine kom dit to dager senere.<ref>Braun (1950), s. 250–252</ref>

I mai 1875 reiste Josefine med et lite følge til [[Roma]] for å treffe [[pave]]n. Hun reiste inkognito som «grevinnen av Tullgarn». I Roma ble hun mottatt av kong [[Viktor Emanuel II]], som spaserte med henne gjennom Roma. Hun ble mottatt av pave [[Pius IX]], som hun hadde brevvekslet med siden 1850-tallet. Hun benyttet også anledningen til å se Romas severdigheter; blant annet klatret hun opp alle trappene til [[Peterskirken]]s kuppel. 

På hjemveien stanset hun i sin fødeby Milano, samt i Bologna der [[Napoleon I|Napoleon]] hadde gjort henne til prinsesse av Bologna, en tittel hun beholdt til syvårsalderen. I [[Tegernsee (by)|Tegernsee]] i Bayern skulle hun ha møtt sin morbror [[Karl av Bayern]]; han ble imidlertid kastet av hesten noen dager før Josefine skulle komme, og døde øyeblikkelig. I [[Salzburg]] traff hun den franske ekskeiserinnen [[Eugénie av Frankrike]], enken etter [[Napoleon III]].<ref>Braun (1950), s. 277–292</ref>