Redigerer Jonas Lie (1899–1945) (avsnitt)

== Pangermanisme ==
Lie var, sammen med [[Sverre Riisnæs]], [[Hans S. Jacobsen]] og [[Klaus Hansen]] blant de sentrale bannerførerne for [[pangermanisme]]n i det tysk-okkuperte Norge.<ref>[[#refEmberlandFure2009|Emberland &amp; Fure 2009]] (red), s. 72&ndash;73.</ref> Men verken Lie eller Riisnæs var med i de pangermanske miljøene som, særlig etter [[Slaget om Stalingrad|det tyske nederlaget ved Stalingrad]] 1943, arbeidet for å få avsatt Quisling.<ref>[[#refEmberlandFure2009|Emberland &amp; Fure 2009]] (red.), s. 77&ndash;78.</ref>

=== Norges SS ===
Etter å ha kommet tilbake fra fronttjenesten på Balkan, ble han 21. mai 1941 leder av det nystiftede [[Norges SS]] under en seremoni i Frimurerlosjens bygning i Oslo som var konvertert til partibygning for NS. Ved denne seremonien ble et hirdregiment på 130 mann opptatt som SS-medlemmer. Videre ble det opprettet en SS-skole på [[Elverum]], med fire ukers utdannelse i blant annet nasjonalsosialistisk ideologi og verdensanskuelse, i tillegg til militære fag. Norges SS skulle være en norsk parallell til [[Allgemeine-SS]], men falt sammen i forbindelse med [[Operasjon Barbarossa|det tyske overfallet på Sovjetunionen]] samme sommer og hovedstammen i Norges SS gikk inn i [[Den norske legion]] i [[Waffen-SS]], etter krav fra sjefen for SS-styrkene i Norge, [[Wilhelm Rediess]].

For de nasjonalt orienterte NS-medlemmene var opprettelsen av en norsk SS-organisasjon en stor provokasjon, særlig med Lie som leder og hvor hirden mistet sine sikkerhetsoppdrag og ble tildelt en rolle som en sports- og verneorganisasjon, og i tillegg være et rekrutteringsreservoar for Norges SS.<ref name="r200">[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 200.</ref> Det ble argumentert med at dette var et anslag mot norsk suverenitet og at Himmler på denne måten overtok som forvalter også av Norge.<ref name="r200" />

Videre spredte det seg en misforståelse, helt opp til Quisling, om at hirden skulle være den norske parallellen til Allgemeine SS, mens Norges SS skulle være en del av Waffen SS, noe som ikke var tilfellet.<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 201&ndash;202.</ref> Denne krangelen fikk ingen avgjørelse da Norges SS opphørte å eksistere etter at 85 mann gikk inn i Den norske legion.

=== Germanske-SS Norge ===

For å bryte Terbovens maktmonopol i Norge, var det viktig for SS å få etablert egne institusjoner i Norge. På Himmlers vegne kom derfor [[Gottlob Berger]] til Norge for å kunne gjenopprette Norges SS. På dette tidspunktet var det bare 50 medlemmer igjen, og disse ble av Hirden sett på som forrædere.<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 254.</ref> Berger var imidlertid skeptisk til Lie. Han mente Lie ikke var i stand til å lede politiet, ikke maktet å se de store linjene og fortapte seg i detaljer, samtidig som han manglet støtte innen NS.<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 255.</ref>

Berger utnevnte sin svigersønn, [[Karl Leib]], til leder av ''[[Germanische Leitstelle]]'' i Oslo, men de lyktes ikke å komme forbi Lie. [[21. juli]] [[1942]], bare noen uker før han dro til Leningradsfronten, ble han leder av Norges SS' etterfølger [[Germanske-SS Norge]] (GSSN), som på samme måte var en norsk seksjon av [[Germanske-SS]].<ref>[[#refEmberlandFure2009|Emberland &amp; Fure 2009]] (red.), s. 233.</ref> Han var sammen med Riisnæs blant pådriverne til å etablere disse organisasjonene, som var mer [[pangermanisme|pangermansk]] orientert. De hadde et ønske om at GSSN skulle bli en alternativ maktfaktor til Nasjonal Samling overfor den tyske okkupasjonsmakten og en videreføring av tankene om å opprettet en SS-stat.

GSSN fikk de tidligere sorte uniformene til det tyske [[Allgemeine SS]], men med påsydde norske merker. Finansieringen kom fra [[NSDAP]] i [[München]] og det ble opprettet en egen SS-skole på Kongsvinger og SS-avis med navnet ''Germaneren''. GSSN kom stadig i konflikt med Hirden om hvem som skulle ha hvilke oppgaver, og hirdleder [[Oliver Møystad]] klaget til Quisling at GSSN tok fra dem oppgaver.<ref>Brev fra Møystad til Quisling, datert 18. november 1942.</ref> Videre hadde GSSN langt flere ressurser og bedre vilkår for sine medlemmer, noe som gjorde at en rekke hirdmedlemmer gikk over til GSSN.

Da Lie kom tilbake fra Nord-Norge 27. november 1944 hadde han mistet stadig mer støtte blant toneangivende tyskere; blant annet foreslo Gottlob Berger at Lie burde fjernes som leder for GSSN. Dette skyldes både Lies fysiske og psykiske forfall, hans arbeidsstil, men også at han angivelig hadde forlatt GSSNs pangermanske linje.<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 322.</ref> Lie skal ha gått i kompaniskap med NS' generalsekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]]s nasjonalistiske linje, noe som skapte stor forargelse innen GSSN. Dette linjeskiftet skal ha kommet som følge av at Lie var desillusjonert over tyskerne, blant annet på grunn av de tyske løftebruddene overfor de norske frontkjemperne, blant annet ved å gjøre de «norske» avdelingene til rene tyske avdelinger, under tysk kommando.<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 323-324.</ref>