Redigerer John Lennon (avsnitt)

=== «Den tapte helgen» – Lennons halvannet år lange separasjon ===
[[Bilde:Harry Nilsson.png|miniatyr|[[Harry Nilsson]] og John Lennon var svirebrødre fra slutten av 1973 til midten av 1974.]]
Hans neste album ble utgitt i 1973. Albumet het ''[[Mind Games (album)|Mind Games]]'', og ble en langt større suksess enn forgjengeren. Albumet solgte til gull i USA og kom på niendeplass der. Også i Storbritannia solgte den til gull, og hadde en niendeplass.<ref name="mind">[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/albums/mind-games/ Mind Games] - Beatles Bible</ref> Rent musikalsk var det varierende kvalitet på sangene, og bare [[Mind Games (sang)|tittelsporet]] har dukket opp på de to første samleplatene.<ref name="mind" />

Lennon og Ono hadde lenge slitt med problemer i ekteskapet. Da Lennon holdt på å ferdigstille ''Mind Games''-albumet, bestemte Ono seg for en uvanlig løsning på problemene i forholdet. Lennon ble kastet ut av huset, og fikk beskjed om å finne ut av seg selv med hjelp av assistenten [[May Pang]]. Det var underforstått at Pang skulle være Lennons elskerinne i perioden. Lennon selv omtalte senere denne perioden som «The Lost Weekend» (norsk: Den tapte helgen), noe som var en referanse til en film og en roman med den tittelen. (Romanen var skrevet av [[Charles R. Jackson]], og handlet om en talentfull men dypt alkoholisert forfatter. Romanen ble utgitt i 1944. Den kjente regissøren Billy Wilder brukte den som forelegg for spillefilmen ''[[Forspilte dager]]'', som hadde premiere i 1945, og som senere vant fire Oscar-statuetter.) Lennon og Pang dro til vestkysten, i utgangspunktet for å promotere det nye albumet, men oppholdet ble forlenget. Det halvannet året som Lennon tilbragte som separert fra Yoko Ono ble kaotisk og motsetningsfylt. På den ene siden var May Pang en pådriver for at Lennon skulle møte Julian og Cynthia igjen, noe han gjorde. Han var også aktiv med å lage album selv, og ha god kontakt med flere venner, inkludert Starr og McCartney, og han produserte album for flere musikere, inkludert [[David Bowie]] og [[Mick Jagger]].<ref>Allan Kozinn: [https://www.nytimes.com/2008/03/12/arts/12iht-12pang.10978303.html A fond look at Lennon's 'Lost Weekend'] - New York Times, 12. mars 2008, hentet 25. mars 2018</ref>

Lennon hadde på denne tiden et stort alkoholforbruk.<ref name="weekend">[http://ultimateclassicrock.com/john-lennon-lost-weekend/ John Lennon's infamous Lost Weekend revisited] - Ultimate Classic Rock</ref> Lennon og May Pang flyttet til Los Angeles, og med det begynte Lennon å leve ungkarslivet. Her jobbet han sammen med [[Phil Spector]] for å lage et album for å unngå å bli saksøkt. Lennon hadde brukt en setning fra Chuck Berry-sangen «You Can't Catch Me» i begynnelsen av «Come Together», og Berrys utgiver Morris Levy truet med å saksøke. Lennon gikk i stedet med på å covre tre sanger Levy hadde rettighetene til: Berrys «You Can't Catch Me», Lee Dorseys «Ya Ya» og Rosie and the Originals' «Angel Baby».<ref name="rock">[http://ultimateclassicrock.com/john-lennon-rock-n-roll/ That time John Lennon returned to his 'Rock 'n' Roll' roots] - Ultimate Classic Rock</ref> Imidlertid var det bare den førstnevnte av de tre som kom med på albumet. Albumet, som hadde arbeidstittelen ''Oldies, but Mouldies'', ble påbegynt etter ''Mind Games'', men fikk en anstrengt begynnelse.<ref name="mould">[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/albums/rock-n-roll/ Rock n Roll] - Beatles Bible</ref> Både innspillingen og tiden generelt ble kaotisk. Spector hadde et uberegnelig humør, og kombinert med Lennons drikking ble dette en farlig kombinasjon. Spector kledde seg ut og tok med en revolver til innspillingsstudioet, som han skjøt i taket med. Deretter forsvant han med opptakene.<ref name="weekend" /> 

Da Spector var borte med båndene og dessuten gikk i koma etter en bilulykke, begynte Lennon på et album med egne låter.<ref name="rock" /> Før den tid ble han og sangeren [[Harry Nilsson]] kastet ut av «The Troubadour», etter å ha forstyrret komikerne som opptrådte ved å komme med upassende kommentarer. Dette skal ha vært en oppvåkning for dem begge, og Lennon lovet å produsere Nilssons neste album. Resultatet ble at Lennon, Nilsson, [[Keith Moon]] og Ringo Starr, alle rockestjerner med store alkoholproblemer, flyttet inn. Paul McCartney og [[Stevie Wonder]] kom også, og de jammet. Imidlertid ble resultatet ikke så godt, da bootlegen av det fikk navnet «A Toot and a Snore» (omtrent «Et sniff og et snork»).<ref name="weekend" />

[[Bilde:Elton John Hamburg 1972 1603720004.jpg|miniatyr|[[Elton John]], her fra Hamburg i 1972, hjalp Lennon med det store comeback-albumet ''[[Walls and Bridges]]''. {{Byline|Heinrich Klaffs}}]]
Albumet med egne låter, ''[[Walls and Bridges]]'', ble et brudd med de dårlige vanene. Han flyttet fra Los Angeles tilbake til New York og holdt et langt mer profesjonelt regime. Alle jobbet fem dager i uken, fra klokken tolv om formiddagen til ti om kvelden. [[Elton John]] var innom, og ble med på «[[Whatever Gets You thru the Night]]». Den og den Beatles-lignende sangen «[[Number 9 Dream|#9 Dream]]» ble gitt ut som singler. Albumet solgte til gull i USA og tok førsteplassen på albumlistene. I Storbritannia nådde det sjetteplass.<ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/albums/walls-and-bridges/ Walls and Bridges] - Beatles Bible</ref> «Whatever Gets You Thru the Night» nådde førsteplassen i USA, mens «No. 9 Dream» nådde niendeplass.<ref name="whatever">[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/songs/whatever-gets-you-thru-the-night/ Whatever gets you thru the Night] - Beatles Bible</ref><ref>[https://www.beatlesbible.com/people/john-lennon/songs/9-dream/ #9 Dream] - Beatles Bible</ref>

Siden det albumet ikke hadde noen sanger eid av Levy med unntak av en tam cover av «Ya Ya», truet Levy igjen med saksøking. Spector var våken og i pengeproblemer etter at han hadde investert mye i selve opptakene med Lennon av penger han ikke kunne bruke. Lennon foreslo å betale £100&nbsp;000 pluss tre prosent av salget av albumet for å få opptakene. Det fikk han, og den nå edrue Lennon produserte albumet raskt i oktober 1974. Imidlertid fikk Levy høre på opptakene Lennon hadde spilt inn, og ga ut sitt eget album med Lennon-låtene kalt ''Roots''. Levy hadde fått Lennon med på et postordremusikkselskap, men Lennon trakk seg før ''Roots'' ble sluppet. Rettssaken mellom Levy og Lennon ga Levy $6795 etter at Lennon brøt en muntlig avtale. Motsøksmålet til Lennon mot den uautoriserte utgivelsen resulterte at han delte $109&nbsp;700 med EMI og Capitol for tapte inntekter, og selv fikk han $40&nbsp;259 for dårlige salg og $14&nbsp;567 for penger tapt på grunn av den lave prisen til albumet ''Roots,'' i tillegg til $35&nbsp;000 i skadeserstatninger.<ref name="rock" />

Lennon avsluttet året med en gjesteopptreden på en Elton John-konsert i [[Madison Square Garden]] den 28. november der de fremførte [[«Lucy in the Sky with Diamonds»]], «Whatever Gets You Thru the Night» og [[«I Saw Her Standing There»]] sammen i det som skulle bli hans aller siste konsertopptreden noensinne, bortsett fra en TV-opptreden høsten 1975. Mens de to første låtene var typiske Lennon-låter, var «I Saw Her Standing There» for det meste skrevet av McCartney, noe som viser at Lennon ikke lenger hadde et fullt så anstrengt forhold til sitt tidligere gruppemedlem.<ref name="whatever" />