Redigerer Jens Stoltenberg (avsnitt)

==== Karikaturstriden ====
Stoltenberg-regjeringen måtte håndtere en vanskelig utenrikspolitisk situasjon med [[Muhammedkarikaturene i Jyllands-Posten|karikaturstriden i 2006]]. Året før hadde den danske avisen ''[[Jyllands-Posten]]'' trykket tolv karikaturtegninger av [[islam]]s profet [[Muhammed]] i forbindelse med en sak om selvsensur blant danske illustratører, med bakgrunn i [[Bildeforbudet i islam|bildeforbudet]] praktisert i hovedstrømmen innenfor [[sunniislam]]. Den første tiden skapte ikke norske avisers gjengivelse av karikaturtegningene mye oppmerksomhet i utlandet, men etter at redaktør [[Vebjørn Selbekk]] i den kristne avisen ''[[Magazinet]]'' gjengav dem i januar 2006 eskalerte situasjonen kraftig. Blant annet ble Danmarks og [[Norges ambassade i Damaskus]] satt i brann av militante demonstranter.<ref>{{Kilde www
 |url = https://journalisten.no/selvsensur-karikaturstriden-jyllands-posten/karikaturstriden-i-norske-medier/307218
 |tittel = Karikaturstriden i norske medier
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Journalisten
 |forfatter = [[Helge Øgrim]]
 |dato = 30. september 2015
}}</ref>

Selbekk mottok i ettertid en lang rekke drapstrusler, og måtte gå i dekning. Stoltenberg fordømte bruken av vold, men omtalte også Selbekks gjengivelse av tegningene som «en gal handling», og gav Selbekk et delvis ansvar for ambassadebrenningen.<ref>{{Kilde www
 |url = https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/3lvoq/gir-magazinet-sjef-deler-av-skylden
 |tittel = Gir Magazinet-sjef deler av skylden
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = VG
 |dato = 7. februar 2006
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url = https://www.aftenposten.no/norge/i/e7AR/stoltenbergs-ord-foeltes-som-en-knyttneve-i-magen
 |tittel = - Stoltenbergs ord føltes som en knyttneve i magen
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Aftenposten
 |dato = 9. januar 2016
}}</ref> Senere har Stoltenberg inntatt et mer prinsipielt forsvar for pressefrihet. Etter ''[[Charlie Hebdo]]''-angrepet i 2015 uttalte Stoltenberg (da NATOs generalsekretær) at «det er greit å karikere Muhammed. Det er en del av ytringsfriheten at det tegnes, skrives og sies ting som kan virke krenkende».<ref>{{Kilde www
 |url = https://www.dagbladet.no/nyheter/jens-stoltenberg---det-er-greit-a-karikere-muhammed-det-er-en-del-av-ytringsfriheten/60791685
 |tittel = Jens Stoltenberg: - Det er greit å karikere Muhammed. Det er en del av ytringsfriheten
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Dagbladet
 |dato = 11. januar 2015
}}</ref>

Tre år etter karikaturstriden, i 2009, la Stoltenbergs regjering frem et forslag om å oppheve den såkalte [[blasfemi]]paragrafen. Samtidig ville han styrke [[Rasismeparagrafen|straffelovens § 135a]] slik at den gav et «strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn». Forslaget om å kriminalisere religions- og livssynskritikk via et tillegg i straffeloven møtte stor uro innad i AP og SVs stortingsgrupper, selv om Stoltenberg mente dette ikke ville redusere eller innskrenke ytringsfriheten. Uroen førte til at forslaget om å ta religions- og livssynskritikk inn i straffeloven ble droppet, samtidig som blasfemiparagrafen ble vedtatt fjernet.<ref>{{Kilde www
 |url = https://journalisten.no/blasfemi-jens-stoltenberg-135-a/vil-aldri-redusere-ytringsfriheten/172342
 |tittel = – Vil aldri redusere ytringsfriheten
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Journalisten
 |dato = 3. februar 2009
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url = https://www.dn.no/pa-innsiden/blasfemi/politikk/medier/blasfemiparagruff/1-1-5286275
 |tittel = Blasfemiparagruff
 |besøksdato = 2022-05-05
 |forfatter=[[Kjetil B. Alstadheim]]
 |utgiver = Dagens Næringsliv
 |dato = 13. januar 2015
}}</ref>