Redigerer Jens Nilssøn (avsnitt)

=== Visitasbøkene ===
[[Fil:Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger.djvu|miniatyr|page=3|[[Yngvar Nielsen]]s utgave av visitasbøkene inneholder også flere andre av Jens Nilssøns skrifter, samt en detaljert beskrivelse av bispens liv og virksomhet.]]
I håndskrift er det bevart sju ''visitasbøker'', altså beskrivelser av biskopens reiser til ulike deler av det vidstrakte stiftet:

* Reisen til [[Fritsø]] i 1593. ([[s:Optegnelser om reisen til Fritsø 18–27 September 1593|Wikikilden]])
* Reisen til [[Borgarsysla|Borgesyssel]] og [[Båhuslen]] i 1594. ([[s:Optegnelser om visitatsreisen i Baahuslen og Borgesyssel 1 Marts – 1 Mai 1594|Wikikilden]])
* Reisen til [[Hadeland]] og [[Hedmarken]] i 1594. ([[s:Liber visitationis in prouincijs Hadelandensi, Hedmarchiensi in Septemb. Ao 1594|Wikikilden]])
* Reisen til [[Telemark]] i 1595. ([[s:Visitatio in Telemarchis, ao 1595|Wikikilden]])
* Reisen til Pros Lauritssøns begravelse i [[Skien]] i 1596. ([[s:Profectio Dn. episcopi M. Joannis Schienam versus in sepulturam Pros Laurentzens quæ facta est XI. Februarij Ao 1596|Wikikilden]])
* Reisen til [[Romerike]], [[Odalen]] og [[Solør]] i 1597. ([[s:Liber visitationis in Rommerige Odal Soløer. Anno 1597 in Januario|Wikikilden]])
* Reisen til Båhuslen og Borgesyssel i 1597.

Disse håndskriftene omtales samlet som «Jens Nilssøns visitasbøker», men er ikke skrevet av ham selv. Håndskriftene er ført i pennen av biskopens «dreng» [[Oluf Børgessøn]] (død 1643 som sogneprest i [[Aurskog]]). Det er likevel klart at det har vært biskopen som har bestemt hva som skulle skrives.

Visitasbøkene er skrevet som dagbøker over reisens daglige hendelser. Først og fremst inneholder de en beskrivelse av selve reisen, hvilke veier som ble fulgt, hvilke gårder, elver og fjell som ble passer, angivelser av avstander (gjerne i [[fjerding]]er, [[ukesjø]]er, [[pilskudd]] og stenkast) og lignende. Dessuten er det beskrevet hva biskopen foretok seg og hvem han møtte. To eksempler på dette:

{{Sitat|Deretter for vi fra Gjellebekk i sørvest en halv fjerding. Så over Brekkene (slette berg hvor bispen steg av hesten og gikk over). Der sønnenfor ligger en ødegård som heter Skjeggerud, som har gitt navn til den nevnte skogen; denne ødegården hadde vi på venstre hånd straks ved veien. Siden for vi sørvest en halv fjerding om Haskoll. Haskoll, som ligger på venstre hånd rett ved veien, er to gårder i en tungård. Og på veien mellom den nevnte ødegården Skjeggerud og Haskoll kom herr Oluf fra Lier og møtte bispen. Siden for vi over en stor bro i vest som kalles Heggsbru. Heggsbru ligger straks ved Haskoll.»|[[Lier]], 1. juli 1595.<ref name="nielsen-344" />}}

{{Sitat|Deretter gikk bispen til bords nede i stuen med herr Oluf Farsen, og der var også samtidig til gjest herr Nils, kapellanen, Mikkel Nilsen og hans hustru Margrete Jensdatter samt Mikkels skriver Espen, samt tre eller fire bønder og bondekvinner av herr Olufs sogneflokk, og bispen ble nede hos dem inntil henimot klokken åtte slett om kvelden, og da klokken var mellom seks og syv om kvelden kom herr Lave på Modum til herr Oluf, og ble straks deretter satt til bords. Siden gikk bispen opp på kammeret sitt til nevnte tid.»|Lier, 2. juli 1595.<ref name="nielsen-345" />}}

{{Sitat|Etter prekenen holdt bispen sin formaning til allmuen der sammesteds, slik han pleier. Først om Guds ords hørelse. Siden om å frykte og tjene øvrigheten. Og mer slikt, og blant annet straffet han hardt noen som skulle ha flyttet planker og tømmer ut til [[Bragernes]] forleden Vårfruedag og forsømt [guds]tjenesten.»|[[Modum]], 4. juli 1595.<ref name="nielsen-350" />}}

I tillegg kommer mange opplysninger som gjør visitasbøkene til et vindu til 1500-tallets Norge. Opplysningene forteller også mye om hva biskopen interesserte seg for under reisene: Ikke bare blir reiseruten beskrevet, men det gis også plass til andre geografiske opplysninger. For eksempel beskriver biskopen gjerne løpet til elvene som passerers. Han interesserer seg også for [[meteorologi]], og anfører ofte hvordan været var på en gitt dag (''constitutio aërea''). For hver kirke som besøkes gir han gjerne en kort beskrivelse av kirken og en oppramsing av de tilhørende [[anneks]]ene.

Til sammen er visitasbøkene en viktig kilde til små kulturhistoriske opplysninger idet det fortelles om mat og drikke, gårdsnavn, sagn og overtro, og mye annet. Dessuten fordi de gir en detaljert beskrivelse av veinettet på Østlandet på 1500-tallet. Beskrivelsene er desto mer verdifulle fordi dette enda neppe hadde forandret seg mye siden middelalderen. Språket i ''Visitasreisene'' er stort sett ført i en ganske tørr stil, og er [[dansk]], men av og til sniker det seg inn et og annet rent norsk ord. Manuskriptene oppbevares ved [[Det Kongelige Bibliotek]] i København.