Redigerer Jens Bjørneboe (avsnitt)

== Bjørneboes grunnmotiv? ==
Av det ovenfor omtalte foredraget ''Litteratur og virkelighet'' kan følgende spørsmål utledes: er det mulig å formulere Bjørneboes eget grunnmotiv? Hans forfatterskap fortoner seg komplekst og, til tider, lite homogent. Forskere har da også søkt etter både ''brudd'' og ''sammenheng'' i hans dikteriske utvikling. Og man har spurt seg: brøt han med antroposofien, eller brøt han ikke med den? Drømmer, gamle myter, legender og eventyr spiller uansett en viktig rolle i mye av hans diktning, og noen fortellinger viser tilbakevendende tendens. Spesielt har man framhevet legenden om Den hellige gral som bl.a. forekommer i ''Jonas'' (jf. kap. XI). Kan slike elementer i diktningen føre leseren nærmere den dypeste kjerne i Bjørneboes virkelighetsforståelse?<ref>Jf.Inge S. Kristiansen 1989 og Per Thomas Andersens kapittel om Bjørneboe i ''Norsk litteraturhistorie'' (2001), s. 465–470.</ref>

Inge S. Kristiansen har påvist at scenen med en voksen som tar hånd om et vergeløst barn og bokstavelig talt ''tar det i hånden'', er en sentralscene i Bjørneboes forfatterskap. Scenen forekommer flere ganger i ''Jonas'' (Jonas' far, skribenten Abraham Werner og Jungmannen tar alle et barn i hånden på et tidspunkt.) I ''[[Frihetens øyeblikk]]'' og i ''Haiene'' opptrer liknende scener. Ut fra antroposofisk tankegang er den voksne som tar hånd om barnet en «Gralsridder» som kjemper for det gode i verden; og barnet kan oppfattes som symbol på «åndsmennesket». Per Thomas Andersen skriver: «I kjærlighetshandlingen oppnår Gralsridderen også erkjennelse. Han opplever dermed «sannhetens øyeblikk»». Andersen knytter videre dette til noen linjer i ett av Bjørneboes dikt der det heter:
::«Så tok jeg i hånden en fattiggutt
::og talte til ham: Du vet at du er
::den eneste ting ved meg selv jeg har kjær».

Gralsridderen finner altså sin egen sanne identitet gjennom å ta hånd om barnet. Med bakgrunn i en forståelse av grallegendens plass i forfatterskapet, kan Per Thomas Andersen konkludere med at «antroposofen Bjørneboe og den sosialt engasjerte forfatteren er én og samme person».<ref>Andersen 2001 s. 467</ref>