Redigerer Italias samling (avsnitt)

==== Garibaldis tusen (1860) ====
[[Fil:Battle of Calatafimi.jpg|miniatyr|Rødskjortene til Giuseppe Garibaldi bekjemper bourbonnernes styrker ved Calatafimi.]]
Cavour hadde gått av etter Napoléon IIIs fredsavtale, men han var tilbake igjen tidlig i 1860.<ref name="Side 90, Haddock"/> Da fikk han en ny utfordring. Sicilianske nasjonalister i høye posisjoner i Sardinia-Piemonte hadde snakket med patrioter og opprørere på Sicilia, og det ble bestemt at en ekspedisjon med omtrent 2000 menn, 94 000 lire og gamle våpen skulle dra til Sicilia. Det ble Giuseppe Garibaldi som påtok seg rollen å gå i land der. Gruppen ble vekselvis kalt ''I Mille'' («de tusen») eller ''rødskjortene''. Cavour prøvde å stoppe planen fordi den kunne påvirke enten Frankrike eller Storbritannia til å forsvare bourbonerne, og dermed kunne all gevinsten være tapt.<ref name="tonulltre">Side 203, Cassina Wolff</ref>

Det lyktes ikke, og Garibaldi gikk i land på Sicilia. Der fikk han bruk for geriljakrig-taktikken han hadde lært i Sør-Amerika, og han ble i løpet av kort tid diktator på Sicilia.<ref>Side 91, Haddock</ref> Britiske styrker brøt avtalen med bourbonerne og støttet Sardinia-Piemonte, baronene på øya forholdt seg passive, og bøndene støttet opprøret mot kongen.<ref name="tonulltre" />

Garibaldi fortsatte i Kongedømmet Napoli, men der ble det tøffere, særlig mot lokalbefolkningen. Likevel kom han til Napoli.<ref name="tonullfire">Side 204, Cassina Wolff</ref>

Nord for Napoli lå Kirkestaten, beskyttet av franske styrker. Dersom Garibaldi hadde ønsker om å erobre Roma, ville det kunne bli sett på som en provokasjon av Frankrike.<ref>Side 203-204, Cassina Wolff</ref> I tillegg var det ikke klart hvilket Italia Garibaldi så for seg: Han var en tilhenger både av republikaneren Mazzini og anarkisten [[Mikhail Bakunin]], og Cavour var ikke like overbevist som Victor Emmanuel II om Garibaldis lojalitet til kongen.<ref name="tonulltre" />

Gjennom manipulering av kontaktnettet sitt i Società Nazionale lyktes Cavour å få Sardinia-Piemontes hær og kongen til å vente på Garibaldis menn. Garibaldi hadde dermed to alternativer, enten å oppløse hæren eller å angripe en langt bedre utrustet hær og dermed utløse borgerkrig. Han valgte det førstnevnte.<ref>Side 91-92, Haddock</ref> I tillegg til å ha hindret Garibaldis angrep på Roma hadde også Sardinia-Piemontes hær erobret [[Umbria]] og [[Marche]] på veien og dermed alvorlig begrenset Kirkestatens territorium uten noen protester.<ref name="tonullfire" />

To ting av viktighet skjedde i 1861. For det første ble Italia skapt gjennom et møte i parlamentet i Torino i 1861, der Sardinia-Piemonte ble gjort om til Kongedømmet Italia og Victor Emmanuel II ble kronet til konge av Italia. Den andre tingen av viktighet er at i juni samme år døde Cavour som følge av sykdom.<ref>Side 550, Palmer & Colton; Side 205, Cassina Wolff</ref>