Redigerer Israel (avsnitt)

=== Okkuperte områder ===
: ''Se også: [[Vestbredden og Gazastripens politiske status]], [[Israelske bosetninger]] og [[Midtøsten-konflikten]]''
[[Fil:BethlehemRoad.jpg|miniatyr|høyre|En vei som krysser [[Israels barriere på Vestbredden]] i [[Betlehem]]]]
De israelskokkuperte områdene &ndash; [[Vestbredden]], [[Øst-Jerusalem]], [[Gazastripen]] og [[Golanhøydene]] &ndash; er områdene Israel erobret fra [[Egypt]], [[Jordan]] og [[Syria]] under av [[seksdagerskrigen]]. Uttrykket er også brukt for å beskrive Sinaihalvøya, som ble tilbakelevert som en del av [[Den egyptisk-israelske fredsavtalen|fredsavtalen mellom Israel og Egypt]] i 1979. Etter Israels erobring av disse områdene ble de bosatt av israelere. Israel har egne [[Golan-loven|sivile lover for Golanhøydene]] og [[Jerusalem-loven|Øst-Jerusalem]]. Lovene implementerer områdene som en del av landets territorium og tilbyr innbyggerne israelsk statsborgerskap. I motsetning til dette er Vestbredden forblitt under militær kontroll, og er bredt ansett – av Israel, palestinerne og det internasjonale samfunnet – som område for en fremtidig, palestinsk stat. De fleste forhandlingene relatert til områdene er basert på [[Sikkerhetsrådets resolusjon 242|FNs sikkerhetsråds resolusjon nr. 242]], som anmoder Israel om å trekke seg tilbake fra okkuperte områder i bytte mot fred med arabiske stater.<ref>{{Kilde www
|tittel=Olmert: Willing to trade land for peace (''Olmert: Villig til å bytte land mot fred'')
|utgiver=Ynetnews
|dato =16. desember 2006 
|url=http://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-3340641,00.html 
|besøksdato=2007-09-26
|språk=engelsk
}}</ref><ref>{{Kilde www
|tittel=Syria klare for å diskutere land mot fred 
|utgiver=The Jerusalem Post
|dato=12. juni 2007 
|url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1181570258086&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull 
|besøksdato=2007-09-26
|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www
|tittel=Egypt: Israel må akseptere land-for-fred-formelen 
|utgiver=The Jerusalem Post 
|dato=15. mai 2007 
|url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?pagename=JPost/JPArticle/ShowFull&cid=1173879095966 
|besøksdato=2007-09-26
|språk=engelsk}}</ref>

Befolkningen på Vestbredden er primært [[arabere|arabiske]] [[palestinere]], inkludert historiske bosetninger i områdene og [[palestinske flyktninger|flyktningene]] fra den arabisk-israelske krig i 1948.<ref>{{Kilde www
 |tittel=UNRWA in Figures: Figures as of 31 December 2004 
 |utgiver=Forente nasjoner 
 |dato=april 2005 
 |url=http://www.un.org/unrwa/publications/pdf/uif-dec04.pdf 
 |format=PDF 
 |besøksdato=2007-09-27 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20050409071314/http://www.un.org/unrwa/publications/pdf/uif-dec04.pdf 
 |arkivdato=2005-04-09 
 |url-status=død 
}}</ref> Fra okkupasjonen i 1967 frem til 1993 har palestinerne som bodde i disse områdene vært under israelsk, militært styre. Etter en brevveksling mellom Israels regjering, statsminister [[Yitzhak Rabin]] og [[Palestinas frigjøringsorganisasjon]]s formann [[Yasir Arafat]], datert 9. september 1993, kom det meste av den palestinske befolkningen og de palestinske byene under [[den palestinske selvstyremyndigheten]]s embetsområde, kun med delvis israelsk militærkontroll, selv om Israel ved mange anledninger har omplassert sine [[Israels forsvar|tropper]] og gjeninnført full militær styring i krisesituasjoner. Som svar på stadig flere angrep som en del av [[andre intifada]] startet Israels regjering byggingen av [[Israels barriere på Vestbredden]] i 2003.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.securityfence.mod.gov.il/Pages/ENG/questions.htm 
 |tittel=Questions and Answers 
 |besøksdato=2007-04-17 
 |dato=22. februar 2004 
 |verk=Israel’s Security Fence 
 |utgiver=Staten Israel 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131003072906/http://www.securityfence.mod.gov.il/Pages/ENG/questions.htm 
 |arkivdato=2013-10-03 
}}</ref> Muren strekker seg over 70 mil, og 85 prosent av den er bygd, ikke på grensa, men på palestinsk territorium. Flere steder bukter den seg langt inn på palestinsk territorium for å få med mest mulig av de israelske bosetningene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424289887|tittel=Etter 20 år er den israelske delingsmuren i ferd med å bli en permanent grense|besøksdato=2023-12-31|dato=2022-07-05|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> I 2004 fastslo [[Den internasjonale domstolen|Den internasjonale domstolen i Haag]] at den delen av muren som er bygd på palestinsk område er ulovlig og at den må rives.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/stavanger/2004/07/11/israels-mur-er-ulovlig/|tittel=Israels mur er ulovlig|besøksdato=2023-12-31|dato=2004-07-11|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/07/02/202972/israel-vil-aldri-tillate-en-palestinsk-stat|tittel=– Israel vil aldri tillate en palestinsk stat|besøksdato=2023-12-31|dato=2014-07-02|fornavn=Thomas Vermes / ABC|etternavn=Nyheter|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref> Dette har Israel nektet å etterkomme.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/EogL2o/israels-brudd-paa-internasjonal-lov-nils-nordenstroem|tittel=Israels brudd på internasjonal lov {{!}} Nils Nordenstrøm|besøksdato=2023-12-31|dato=2018-04-15|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

I 2005 trakk Israel alle israelske sivile og soldater ut av Gazastripen. I 2007 iverksatte Israel og Egypt en [[Blokaden av Gazastripen|blokade]] mot Gaza, som følge av at den omstridte gruppen [[Hamas]] kom til makten.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hamas – hvem er det?|avis=Folk og Forsvar|dato=2021-05-21|url=https://folkogforsvar.no/hamas/}}</ref> Det primære formålet var å stanse støtte til militær opprusting av Hamas fra deres eksterne samarbeidspartnere, i første rekke Iran.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Iran Fuels Hamas Terrorism|avis=The Washington Institute for Near East Policy|dato=2021-06-01|url=https://www.washingtoninstitute.org/policy-analysis/how-iran-fuels-hamas-terrorism}}</ref> Blokaden var i starten omfattende og slapp kun inn grunnleggende humanitær hjelp,<ref>{{Kilde avis|tittel=Guide: Gaza under blockade|avis=BBC|dato=2010-06-21|url=https://www.bbc.com/news/10338374}}</ref> og frem til 2012 var det strenge restriksjoner på innførsel av byggevarer med begrunnelse at disse kunne brukes til militær opprusting.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel eases ban on building material for Gaza|avis=Reuters|dato=2012-12-30|url=https://www.reuters.com/article/us-palestinians-israel-gaza-idUSBRE8BT02U20121230/}}</ref> Blokaden har delvis vært støttet av de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden, og Fatah motsatte seg i 2016 et tyrkisk forslag om å etablere en internasjonal havn i Gaza.<ref>[https://www.middleeastmonitor.com/news/middle-east/24242-palestinian-factions-welcome-turkish-efforts-to-lift-gaza-siege ''Palestinian factions welcome Turkish efforts to lift Gaza siege''] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160307124636/https://www.middleeastmonitor.com/news/middle-east/24242-palestinian-factions-welcome-turkish-efforts-to-lift-gaza-siege |date=7. mars 2016}}. MEMO, 1. mars 2016</ref> Blokaden har blitt kritisert for å ramme sivile palestinere snarere enn Hamas, og FN-organet UNCTAD publiserte i 2020 en rapport hvor det ble hevdet at blokaden har vært en kraftig brems på økonomisk utvikling på Gaza-stripen og gjort befolkningen der avhengig av internasjonal bistand.<ref>{{Kilde avis|tittel=UN agency: Israel’s Gaza blockade has devastated economy|avis=AP News|dato=2020-11-25|url=https://apnews.com/article/israel-blockades-poverty-united-nations-jerusalem-65596994ac5a90e4896b63ce95b7a880}}</ref>

Israel har blitt anklaget av flere menneskerettighetsorganisasjoner for [[apartheid]], deriblant av den israelske menneskerettighetsorganisasjonen [[B'Tselem]] og av de internasjonale menneskerettighetsorganisasjonene [[Amnesty International]] og [[Human Rights Watch]]. I 2022 utga Amnesty International en rapport hvor de beskriver Israels fremferd overfor palestinerne, både i de okkuperte områdene og i Israel ellers, som apartheid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/x8zJ7X/hun-anklager-landet-sitt-for-apartheid-men-hun-ble-overrasket-over-re|tittel=Hun anklager landet sitt for apartheid. Men hun ble overrasket over reaksjonene da Amnesty gjorde det samme.|besøksdato=9. februar 2022|forfattere=Hanne Christiansen|dato=9. februar 2022|forlag=Aftenposten|sitat=I forrige uke var Noy ordstyrer da Amnesty lanserte en ny rapport. Rapporten, som er på nær 300 sider og har tatt over tre år å lage, har vakt sterke reaksjoner. For første gang bruker nemlig Amnesty begrepet apartheid om måten Israel behandler palestinerne på.}}</ref> Israel har avvist anklagene og begrunner forskjellsbehandlingen av jøder og palestinere i de okkuperte områdene som en uunngåelig følge av at området har status som okkupert og ikke annektert.<ref>{{Kilde avis|tittel=Prominent British Jews urge Israel not to annex West Bank lands|avis=The Jerusalem Post|dato=2020-06-06|url=https://www.jpost.com/arab-israeli-conflict/prominent-british-jews-urge-israel-not-to-annex-west-bank-lands-630496}}</ref> De tidligere israelske statsledere [[Ehud Olmert]] og [[Yitzhak Rabin]] har imidlertid advart mot en situasjon som kan sammenlignes med apartheid dersom Vestbredden på et tidspunkt skulle bli annektert av Israel uten å gi palestinerne fulle borgerrettigheter i Israel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Top Israelis Have Warned of Apartheid, so Why the Outrage at a UN Report?|avis=The Intercept|dato=2017-03-22|url=https://theintercept.com/2017/03/22/top-israelis-have-warned-of-apartheid-so-why-the-outrage-at-a-un-report/}}</ref>