Redigerer Island (avsnitt)

== Næringsliv ==
[[Fil:Акурейрі влітку, Ісландія.jpg|mini|[[Akureyri]] er den største byen utenfor Reykjavík-regionen. De fleste tettstedene utenfor denne regionen er basert på [[fiskeri- og havbruksnæringen]] som står for 40&nbsp;% av Islands eksport]]
[[Fil:Fiskebatar i Reykjavik 2009-01-27 (1).jpg|miniatyr|Fiskebåter i havn i Reykjavík. Fiske er helt sentral i islandsk økonomi, og fisk er landets største eksportartikkel.]]
=== Naturressurser ===
[[Fil:Squalo nella seconda fase di "lavorazione" (9401814137).jpg|miniatyr|[[Håkjerring]] til tørk, en del av islandsk matkultur]]
Island har en liten og åpen økonomi. Islandsk økonomi har i de siste årene{{når}} blitt noe mindre avhengig av fiskeriene. I 1970 sto fisk for hele 90&nbsp;% av eksportinntektene, dette har gradvis blitt redusert, men står fortsatt for nesten 40&nbsp;% av eksportinntektene. De er dermed fortsatt sårbare for svingninger i fiskebestand og priser på verdensmarkedene. Av Islands ca. {{Formatnum:180000}} yrkesaktive personer jobber ca. 7&nbsp;200 med jordbruk og fiske (2007). Landets velstand har tradisjonelt vært svært avhengig av svingninger i fiskefangster og -priser, men det har vært ført en bevisst politikk i å utvikle andre næringer. Vannkraft og jordvarme har dannet grunnlag for satsing på [[aluminium]]s- og [[ferrosilisium]]sverk. Andre vekstnæringer de siste årene har vært programvareutvikling, [[bioteknologi]] og bank- og finansnæringen. De største handelspartnerne er Nederland, Storbritannia, Tyskland, Spania, Japan og USA (eksport). De importerer mest fra Tyskland, Sverige, USA, Danmark og Norge.

Likevel dominerer fiskerinteressene landets økonomiske politikk, og frykten for å miste råderetten over fiskeressursene er den viktigste grunnen for EU-motstanden på Island. Ved siden av fisk er det fårekjøtt som preger «[[det islandske kjøkken]]».

=== Utvikling ===

====1990-årene====
Økonomien på Island var ustabil, men preget av høy økonomisk vekst, lav inflasjon og lav arbeidsledighet gjennom 1990-årene. Konsumprisindeksen økte fra 145,5 i 1990 til 189,6 i 1999<ref>{{Kilde www| utgiver=Statistics Island| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel= Changes in the consumer price index from 1988 | url= http://www.statice.is/?PageID=1248&src=/temp_en/Dialog/varval.asp?ma=VIS01000%26ti=Changes+in+the+consumer+price+index+from+1988%26path=../Database/visitolur/neysluverd/%26lang=1%26units=Indices%20and%20annualized%20rates | besøksdato= 16.05.2008| kommentar=}}</ref>, noe som gir en årlig prisvekst på 2,7&nbsp;%. Den økonomiske veksten, målt i endring i BNP, varierte mye gjennom 1990-årene, med en nedgang på over 3&nbsp;% i 1992, men også flere år med vekst på 5-6&nbsp;%. I perioden 1996–2000 hadde Island en vekst på over 4&nbsp;% hvert år.<ref>{{Kilde www| utgiver=Statistics Island| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel= Gross Domestic Product 2003–provisional data | url= http://www.statice.is/lisalib/getfile.aspx?ItemID=923 | besøksdato= 16.05.2008| kommentar=(PDF)}}</ref>

Valutaen ble devaluert flere ganger gjennom 1990-årene. [[Islands sentralbank]] devaluerte den islandske kronen med 6&nbsp;% i 1992, og senere 4 ganger på mindre enn 12 måneder i [[1998]]&ndash;[[1999]].<ref>{{Kilde www| utgiver=NY Times| forfatter=| utgivelsesdato=04.01.1989| tittel= Iceland Devaluation | url= http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=950DE5DB103DF937A35752C0A96F948260 | besøksdato= 16.05.2008| kommentar=}}</ref>

====2000-årene====
I 2000-årene hadde den økonomiske veksten fortsatt. Den industrielle utbyggingen hadde fortsatt, og særlig byggingen av det store energi- og aluminiumverket øst på Island fra 2003 bidro til dette. Den samlede investeringen i dette anlegget tilsvarte over 30&nbsp;% av Islands BNP i 2003.

Imidlertid fikk Island store problemer i 2007–2008, blant annet på grunn av en overoppheting i økonomien og [[subprime-lånekrisen]]. Finanssektoren hadde blitt en stor og dominerende næring på Island; den utgjorde 90&nbsp;% av den islandske børsen i starten av 2008,<ref>{{Kilde www| utgiver=NA24| forfatter=Even Landre| utgivelsesdato=30.01.2008| tittel=Frykter kollaps på Island| url=http://arkiv.na24.no/NewsItem.asp?ItemID=43924&Title=Frykter+kollaps+p%E5+Island| besøksdato=17.05.2008| kommentar=}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og de islandske bankene var 9 ganger større enn Islands samlede BNP.<ref>{{Kilde www| utgiver=Polyteknisk Forening| forfatter=| utgivelsesdato=09.04.2008| tittel=Nordisk finansnæring i en globalisert økonomi| url=http://www.polyteknisk.no/referater/nordisk_finansnaering_i_en_globalisert_oekonomi| besøksdato=17.05.2008| kommentar=}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Dette gjorde at finansnæringen påvirket økonomien i stor grad.

I et foredrag for [[Kredittilsynet]] i april 2008 pekte sentralbanksjef [[Ingimundur Fridriksson]] på tre faktorer som årsak til overopphetingen av den islandske økonomien<ref>{{Kilde www| utgiver=Sedlabanki.is| forfatter=| utgivelsesdato=28.04.2008| tittel= The Icelandic Economy and Financial System in April 2008 | url= http://www.sedlabanki.is/lisalib/getfile.aspx?itemid=5966 | besøksdato= 17.05.2008| kommentar=}}</ref>:
* Byggingen av energi- og aluminiumverket fra 2003
* Liberaliseringen av finansnæringen, der private banker nå kunne låne ut penger til private mot kausjon, som gjorde at låneopptaket, og dermed det private forbruket økte.
* Reduksjonen av direkte og indirekte skatter, som sammen med en økning i folks inntekter, ga en rask økning av disponibel inntekt

Disse faktorene gjorde at handelsunderskuddet og inflasjonen ble høy. Sentralbanken holdt styringsrenten høy for å forsøke å avkjøle økonomien og holde inflasjonen nede. Inflasjonen var 6,9&nbsp;% i 2006, 5,9&nbsp;% i 2007 og lå over 6&nbsp;% det meste av 2008. I desember 2008 lå årlig inflasjon på 18,1&nbsp;%.<ref>[http://www.sedlabanki.is/?PageID=179 Den islandske sentralbanken - ''Inflation target'']</ref> Dette oversteg inflasjonsmålet som ble satt i 2001, på 2,5&nbsp;%. Sentralbankens utlånsrente hadde da steget gradvis fra 2004, og hadde fra april til januar 2009 derfor ligget på rundt 15&nbsp;%.<ref>[http://www.sedlabanki.is/?PageID=224 Den islandske sentralbanken - ''Interest rates'']</ref> Dette var det høyeste nivået siden våren og sommeren 1989.

I begynnelsen av oktober 2008 tok det islandske kredittilsynet over to islandske banker; [[Glitnir]] og  [[Landsbanki]], og påla [[Kaupthing Bank|Kaupthing]] – som var den største banken på Island – å ta opp statlige lån. Formålet med de islandske myndighetenes inngripen overfor bankene var å forebygge at bankene gikk konkurs.<ref>{{Kilde www|url=https://www.estatenyheter.no/aktuelt/tar-over-landsbanki/146723|tittel=Tar over Landsbanki|besøksdato=2023-06-06|dato=2008-10-07|fornavn=Jan|etternavn=Revfem|språk=nb-no|verk=www.estatenyheter.no|sitat=Det islandske kredittilsynet tar over Landsbanki for å sikre bankens fortsatte eksistens. (---) Landsbanki er Islands nest største bank. I forrige uke tok regjeringen over Glitnir, som er øystatens tredje største bank, mens den største banken, Kaupthing, er påtvunget statlige lån.}}</ref>

Problemene gikk også ut over verdien av den islandske kronen; målt mot den norske kronen kostet 100 islandske kroner rundt 6,50 norske kroner første halvdel av mai 2008, mot 8,50 i samme periode i 2006. I oktober 2008 falt verdien ytterligere, fra 5,27 norske kroner 1. oktober til 2,76 norske kroner 13. oktober<ref>[http://www.norges-bank.no/templates/article____200.aspx Norges Bank – valutakurser] {{Wayback|url=http://www.norges-bank.no/templates/article____200.aspx |date=20081013155226 }} Hentet 14.10.2008</ref>, hvorpå handelen med islandske kroner ble stanset hos norske banker.<ref>[http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article1511580.ece DN.no – ''Bannlyser islandske kroner''] Besøkt 14.10.2008</ref> Den 10. desember 2008 ble den islandske kronen også suspendert fra [[Norges Bank]]s noteringer. Denne suspensjonen skulle opphøre så snart [[Den europeiske sentralbanken]] gjenopptok handelen med islandske kroner.<ref>[http://www.norges-bank.no/templates/article____26823.aspx Norges Bank – ''Islandske kroner''] {{Wayback|url=http://www.norges-bank.no/templates/article____26823.aspx |date=20090125025548 }}</ref> Siste registrerte kurs (2008) var 3,16 mot norske kroner. 

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP (Verdensbanken)
| 19,5 mrd US$<ref>[http://siteresources.worldbank.org/DATASTATISTICS/Resources/GDP.pdf Verdensbanken - ''Gross domestic product 2007'']</ref>
|
| 2007, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst 2006)
| 4,4 %
|
| 2008, ''Statistics Iceland''<ref>[http://wayback.vefsafn.is/wayback/20081117102954/www.sedlabanki.is/?PageID=905 Den islandske sentralbanken - ''Economy of Iceland 2008'']</ref>
|-
| BNP (vekst 2007)
| 3,8 %
|
| 2008, ''Statistics Iceland''
|-
| Konsumpriser 2007
| 5,9 %
|
| 2007, ''Seðlabanki Íslands''
|-
| Konsumpriser 2008
| 18,1 %
|
| Des. 2008, ''Seðlabanki Íslands''
|-
| Konsumpriser 2009
| 12,2 %
|
| Juni 2009, ''Seðlabanki Íslands''
|-
| Handelsbalanse
| -2,03 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Betalingsbalanse
| -2,63 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Utviklingshjelp
| -0,00 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
| 64.981 US$
|
| 2007, ''Statistics Iceland''
|}

Den høyeste konstruksjonen i Vest-Europa ligger på Island. Det er den 412 meter høye [[langbølge]]radiomasten på Gufuskálar nær [[Hellissandur]].

=== Arbeidsliv ===
* Arbeidstid: 1&nbsp;800 timer per år
* Gjennomsnittlig pensjonsalder: 67 år

=== Boligkostnader ===
* Husleie: ca. 20&nbsp;% av inntekten

=== Transport ===
[[Fil:Route1(iceland).png|mini|[[Hringvegur|Ringveien på Island]] med noen byer og tettsteder den går igjennom: (1) [[Reykjavík]]; (2) [[Borgarnes]]; (3) [[Blönduós]]; (4) [[Akureyri]]; (5) [[Egilsstaðir]]; (6) [[Höfn]]; (7) [[Selfoss]]]]
==== Veinett ====
Island har en høy biltetthet per innbygger, med en bil per 1,3 innbygger, noe som gjør bil til den viktigste kommunikasjonsformen.<ref>[http://statice.is/?PageID=1236&src=/temp_en/Dialog/varval.asp?ma=SAM03101%26ti=Registered+motor+vehicles+1950-2008++%26path=../Database/ferdamal/Okutaeki/%26lang=1%26units=Number Innbyggere pr bil i 2009 Statistics Iceland] besøkt 3. september 2011</ref> Island har {{Formatnum:13034}} [[Kilometer|km]] med offentlig vei, hvor {{Formatnum:4617}} km er med fast veidekke/[[Asfalt|asfaltert]], og {{Formatnum:8338}} har løst dekke. Veier uten fast dekke er hovedsakelig i avsidesliggende områder.

[[Hringvegur|Ringveien på Island]] ble ferdigstilt i 1974, og er Islands viktigste kommunikasjonskanal landet igjennom. Den er {{Formatnum:1337}} km lang og nesten hele strekningen har veien to filer &ndash; én fil i hver retning, bortsett fra der den passerer gjennom større tettsteder og byer hvor den i noen tilfeller har flere filer i hver retning. I tillegg er veien utvidet i [[Hvalfjordtunnelen]]. De fleste broene har en fil og er laget av tre eller stål eller en kombinasjon. Veien er i hovedsak [[asfalt]]ert, men det finnes fremdeles enkelte strekninger i den østre delen av landet der de fremdeles holder standard fra [[1940-årene]] med kjøreunderlag av [[grus]].

==== Fly ====
[[Fil:2006-05-27-082806_Iceland_Keflavík.jpg|mini|[[Keflavík internasjonale lufthavn]] står for den største delen av ankomst og avreise til Island]]
Islands viktigste internasjonale lufthavn er [[Keflavík internasjonale lufthavn]]. I tillegg er det innenlandsruter, samt ruter til [[Grønland]] og [[Færøyene]] fra [[Reykjavík lufthavn]] nær bykjernen. [[Egilsstaðir lufthavn]] er reserveflyplass for Keflavík internasjonale lufthavn og denne har ruter til [[København]] og [[Akureyri]], i tillegg til hovedstadsflyplassen.

Det er tilsammen 103 registrerte lufthavner og landingsstriper på Island, mange av dem uten fast dekke.

==== Offentlig transport ====
Island har ingen [[jernbane]], men det har vært foreslått å knytte Keflavík internasjonale lufthavn til Reykjavík med [[bybane]], samt at denne fikk et utbygget nettverk innen hele Reykjavík-området.<ref>[http://www.icelandreview.com/icelandreview/search/news/Default.asp?ew_0_a_id=301156 «Iceland Review—MPs Propose Trains in Iceland»] {{Wayback|url=http://www.icelandreview.com/icelandreview/search/news/Default.asp?ew_0_a_id=301156 |date=20101216043513 }}, besøkt 3. september 2011</ref> I dag dekkes dette området av et nettverk av busser, samt drosjer.

=== Turisme ===
Også [[turisme]]n har vokst på 2000-tallet, men det tok 50 år, fra 1950 til år 2000, før antallet utenlandske besøkere per år overskred antallet innbyggere på øya.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Island börjar längta tillbaka till "överturismen" — Arbeidsliv i Norden|url=http://www.arbeidslivinorden.org/nyheter/nyheter-2020/article.2020-11-08.8155867590|etternavn=blindahl|språk=no|besøksdato=2022-04-19}}</ref> Med framveksten av lavprisfly økte antallet turister kraftig. Fra 2010 økte antallet turister med 25 prosent hvert år. Rekordåret 2018 kom det 2,3 millioner turister til Island. Samme år sto turismen for 8,4 prosent av bnp og passerte fisket som den viktigste næringen, ifølge OECD.<ref>http://https {{Wayback|url=http://https/ |date=20130711041720 }}://doi.org/10.1787/tour-2018-en</ref>
2019 gikk imidlertid flyselskapet Wow konkurs og året etter rammet koronapandemien Island. Antallet turister 2020 ble {{formatnum:478000}}, og i 2021 kom det {{formatnum:687000}}. ISB Research regner med 1,5 millioner turister i 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.islandsbanki.is/en/news/tourist-numbers-on-the-rise-again|tittel=Tourist numbers on the rise again|besøksdato=2022-04-19|språk=en|verk=www.islandsbanki.is}}</ref>