Redigerer Irlands historie (avsnitt)

===Reformasjon, erobring og opprør ===
[[Fil:Archive-ugent-be-79D46426-CC9D-11E3-B56B-4FBAD43445F2 DS-25 (cropped).jpg|thumb|En framstilling fra 1500-tallet av irske kvinner og jenter, illustrert i manuskriptet ''Théâtre de tous les peuples et nations de la terre...'' Malt av [[Lucas de Heere|Lucas d'Heere]] i andre halvdel av 1500-tallet. Bevart i biblioteket til [[Universitetet i Gent]].<ref> [https://lib.ugent.be/viewer/archive.ugent.be:79D46426-CC9D-11E3-B56B-4FBAD43445F2#?c=&m=&s=&cv=85&xywh=-4233,-130,13874,8416 Théâtre de tous les peuples et nations de la terre avec leurs habits et ornemens divers, tant anciens que modernes, diligemment depeints au naturel par Luc Dheere peintre et sculpteur Gantois], ''Lib.ugent.be''</ref>]]

I [[1536]] fant [[reformasjonen i England]] sted. [[Henrik VIII av England]] brøt med [[Den hellige stol|pavedømmet]]. Mens engelskmennene, waliserne og skottene aksepterte den nye troen, forble irene katolske. Dette var bestemmende for deres forhold til britene de neste 400 årene, ettersom reformasjonen falt samtidig som England gjorde en innsats for å gjenerobre og kolonisere Irland. Det religiøse skillet betød at irene, og de katolske etterkommerne av hiberno-normannerne, også kjent som ''the Old English'', ble ekskluderte fra å ha politisk makt.

Fra 1536 bestemte Henrik seg for å gjenerobre Irland og bringe det under kronens kontroll. Fitzgerald-dynastiet i [[Hertug av Leinster|Kildare]], som hadde blitt de effektive herskerne av Irland på 1400-tallet, var blitt upålitelige allierte av [[Huset Tudor|Tudor-monarkene]]. De hadde invitert [[burgund]]iske tropper inn i Dublin for å krone viss [[Lambert Simnel]] som konge av England i 1487, skjønt i virkeligheten var han en ti år gammel sønn av en håndverker fra Oxford.<ref>[https://www.english-heritage.org.uk/visit/places/piel-castle/history/lambert-simnel/ «Lambert Simnel and Piel Island»], ''English Heritage''</ref> I 1536 gikk [[Thomas FitzGerald, 10. jarl av Kildare]] (også kalt Silken Thomas) til åpent opprør mot kronen, men det feilet tungt, og han endte opp i [[London]] hvor han ble sammen med fem slektninger [[Hengning, trekking og kvartering|hengt, trukket og kvartert]] ved [[Tyburn]].

Etter å ha slått ned dette opprøret, bestemte Henrik seg for å bringe Irland under engelsk kontroll slik at øya ikke skulle bli en base for framtidige opprør eller utenlandske invasjoner av England. I 1542 oppgraderte han Irland fra et herredømme til et fullt kongerike. Henrik ble utropt til konge av Irland på et møte i [[det irske parlamentet]] det året. Dette var det første møtet i det irske parlamentet som ble deltatt av de gæliske irske høvdingene så vel som det hiberno-normanniske aristokratiet.<ref>[https://www.ancestryireland.com/history-of-the-irish-parliament/background-to-the-statutes/the-constitutional-position/ «The Constitutional Position»] {{Wayback|url=https://www.ancestryireland.com/history-of-the-irish-parliament/background-to-the-statutes/the-constitutional-position/ |date=20201205022725 }}, ''Ulster Historical Fundation''</ref> Etter å ha etablert monarkiet begynte han gjenerobringen, som skulle ta nesten et århundre med kamper og forhandlinger. 

[[Den spanske armada]] havnet utenfor Irland etter den mislykkede invasjonen av England og led store tap under en ekstraordinær stormsesong høsten 1588. Blant de overlevende var kaptein [[Francisco de Cuellar]], som ga en bemerkelsesverdig beretning om sine opplevelser på flukt i Irland og av «de ville irlenderne er barbariske og de mest skitne.»<ref>[https://www.bbc.co.uk/programmes/b007k447 The Adventure of Captain Francisco de Cuellar; The Wild Irish are Barbarous and Most Filthy], ''BBC''</ref>

Gjenerobringen ble fullført under regjeringene til [[Elizabeth I av England|Elizabeth]] og [[Jakob I av England|Jakob I]] etter flere brutale konflikter. (Se [[desmondopprørene]], 1569–73 og 1579–83, og [[niårskrigen (Irland)|niårskrigen]], 1594–1603) Etter dette etablerte de engelske myndighetene i Dublin reell kontroll over Irland for første gang og brakte en sentralisert regjeringen til hele øya. I tillegg ble de innfødte irske herredømmene avvæpnet. I 1614 ble det katolske flertallet i det irske parlamentet styrtet gjennom opprettelsen av en rekke nye bydeler som ble dominert av de nye nybyggerne. Engelskmennene lyktes imidlertid ikke med å konvertere de katolske irene til den protestantiske religionen og de brutale metodene som ble brukt av kongens styre (blant annet å benytte krigslov) for å bringe landet under engelsk kontroll, økte harme mot det engelske styret.

Fra midten av [[1500-tallet]] og inn i [[1600-tallet]] ble det ført en koloniseringspolitikk kjent som ''Plantations'', [[bosetningene i Irland|bosetningene]].<ref>Gregory, Ian N. et al (2013): [https://www.lancaster.ac.uk/troubledgeogs/chap2.htm «2. The Plantations: Sowing the seeds of Ireland's religious geographies»], ''Troubled Geographies''</ref> Skotske og engelske protestanter ble oppfordret til å kolonisere [[Munster]], [[Ulster]], [[Laois (grevskap)|Laois]] og [[Offaly (grevskap)|Offaly]]. Disse utgjorde en herskende klasse, og de framtidige britiske administrasjonene i England ble dannet med deres etterkommere. Det ble også innført egne straffelover (''Penal Laws''),<ref> Howell, Samantha (2016): [https://hilo.hawaii.edu/campuscenter/hohonu/volumes/documents/FromOppressiontoNationalism-TheIrishPenalLawsof1695SamanthaHowell.pdf «A History of the Penal Laws against the Irish Catholics»] (PDF), ''University of Hawai‘i at Hilo''</ref> som diskriminerte mot alle andre kirkesamfunn enn den anglikanske [[Den irske kirke|irske kirke]]. Disse lovene rammet særlig katolikkene, og senere også [[presbyterianisme|presbyterianerne]].