Redigerer Irland (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende|Irlands politiske system}}

=== Politikk ===
[[Fil:Áras an Uachtaráin 2010.jpg|miniatyr|Residensen til Irlands president i Dublin]]
[[Fil:Leinsterhouse.jpg|miniatyr|Leinster House, setet til Dáil Éireann (irsk «Irlands forsamling»)]]
Irland er en konstitusjonell republikk med et [[parlamentarisme|parlamentarisk styresett]]. [[Oireachtas]] er det nasjonale parlamentet med [[Tokammersystem|to kamre]], sammensatt av [[Irlands president]] (''Uachtarán na hÉireann'') og de to kamrene til Oireachtas: [[Dáil Éireann]] (Representantenes hus) og [[Seanad Éireann]] (Senatet).<ref>Article 15.2 of the [https://www.irishstatutebook.ie/eli/cons/en/html Constitution of Ireland].</ref> [[Áras an Uachtaráin]] er den offisielle residensen til Irlands president, mens husene til Oireachtas møtes i [[Teach Laighean]] (Leinster House) i [[Dublin]].

Presidenten fungerer som [[statssjef]], velges for en syvårsperiode og kan gjenvelges kun én gang. Presidenten er først og fremst en [[gallionsfigur]], men er betrodd visse konstitusjonelle fullmakter etter råd fra statsrådet. Kontoret har absolutt skjønn på noen områder, for eksempel å henvise et lovforslag til Høyesterett for en dom om dets konstitusjonalitet.<ref>[http://www.president.ie/en/the-president/constitutional-role «Office of the President – Powers and Functions»]. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20150407175921/http://www.president.ie/en/the-president/constitutional-role originalen] 7. april 2015.</ref> [[Michael D. Higgins]] ble den niende presidenten i Irland den 11. november 2011.<ref>[https://www.independent.ie/irish-news/president-michael-d-promises-seven-years-of-new-ideas/26791169.html «President Michael D promises seven years of new ideas»], ''Irish Independent'' 11 November 2011.</ref>

[[Taoiseach]] (statsminister) fungerer som regjeringssjef og utnevnes av presidenten etter nominasjonen av [[Dáil Éireann|Dáil]]. De fleste taoisigh har fungert som leder for det politiske partiet som får flest seter i nasjonale valg. Det har blitt vanlig at [[Koalisjonsregjering|koalisjoner]] danner en regjering, ettersom det ikke har vært en ettpartiregjering siden 1989.<ref>McGrath, Conor; O'Malley, Eoin (2007): ''Irish political studies reader: key contributions''. Routledge. {{ISBN|978-0-415-44648-8}}; s. 54.</ref>

Dáil har 160 medlemmer ([[Teachtaí Dála]]) valgt til å representere valgkretser med flere seter under systemet med [[forholdstallsvalg]] ved hjelp av [[Single transferable vote|den enkelt overførbare stemmen]]. Seanad er sammensatt av seksti medlemmer, med elleve nominert av Taoiseach, seks valgt av to universitetsvalgkretser (en valgkrets som representerer medlemmene av ett eller flere universiteter i stedet for innbyggere i et geografisk område),<ref>Ratcliffe, Mike (28. januar 2015): [https://wonkhe.com/blogs/the-history-of-university-representation/ «The history of university representation»], ''Wonkhe''. Wonkhe Ltd</ref> og 43 valgt av offentlige representanter fra paneler av kandidater opprettet på yrkesfaglig basis.

Regjeringen er konstitusjonelt begrenset til femten medlemmer. Ikke mer enn to medlemmer kan velges fra Seanad, og Taoiseach, Tánaiste (visestatsminister) og finansminister må være medlemmer av Dáil. Dáil må oppløses innen fem år etter dets første møte etter forrige valg,<ref> Electoral Act 1992, s. 33: Maximum duration of Dáil ([http://www.irishstatutebook.ie/eli/1992/act/23/section/33/enacted/en/html No. 23 of 1992, s. 33]). Enacted on 5 November 1992. Act of the Oireachtas. Retrieved from [https://www.irishstatutebook.ie Irish Statute Book].</ref> og et stort valg for medlemmer av Dáil må finne sted senest tretti dager etter oppløsningen. I samsvar med Irlands grunnlov må parlamentsvalg holdes minst hvert syvende år, selv om en nedre grense kan settes ved lov. De viktigste partiene ble etablert under kampen for uavhengighet tidlig på 1900-tallet. [[Fianna Fáil]] (''Skjebnens soldater'') stiftet av [[Eamon de Valera]] i 1926 har vært det dominerende partiet. Det moderate [[Fine Gael]] ble etablert i 1933. [[Sinn Fein]] ble etablert i 1908 og har vært regnet som den politiske grenen av [[IRA]].<ref name="opplev" /> Andre partier er [[Fine Gael]] og [[Green Party (Irland)|Miljøpartiet De Grønne]], [[Labour Party (Irland)|Labour Party]] (Arbeiderpartiet), valgalliansen [[Solidarity–People Before Profit]], [[Social Democrats (Irland)|Social Democrats]], [[Aontú]], samt en rekke uavhengige.

Irland har vært [[Den europeiske unions medlemsstater|medlem]] av [[EU]] siden 1973. Statsborgere i Storbritannia kan fritt reise inn i landet uten pass på grunn av [[Common Travel Area|felles reiseområde]] (CTA), som er en passfri sone som omfatter øyene Irland, Storbritannia, [[Isle of Man]] og [[Kanaløyene]]. Det kreves imidlertid noe identifikasjon på flyplasser og havner.

Den [[12. juni]] [[2008]] avholdt Irland, som det eneste landet i EU, [[Irlands folkeavstemning om Lisboa-traktaten 2008|folkeavstemning]] om [[Lisboa-traktaten]]. 53,4 % stemte «nei». Men i en dramatisk politisk helomvending stemte Irland bestemt for Lisboa-traktaten bare 16 måneder etter at landet først avviste EU-reformplanen.<ref>McDonald, Henry (3. oktober 2009): [https://www.theguardian.com/world/2009/oct/03/ireland-votes-yes-lisbon-treaty «Ireland votes yes to Lisbon treaty»], ''The Guardian''</ref>

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Grevskap i Irland}}
[[Fil:Dunree Head, Irland, Bild 1.jpg|miniatyr|Dunree Head]]
Irland har tradisjonelt hatt 32 [[grevskap]] (''fylker''), hvorav 6 ligger i Nord-Irland. De blir fremdeles brukt kulturelt, historisk og i organiseringen av idrett. Etter reorganiseringer er Dublin delt i 4 grevskapsdistrikter. Fire andre byer er blitt selvstyrte, og Tipperary har de facto vært todelt i årtier. Totalt har Irland dermed 34 enheter på grevskapsnivå.
{| border="0" width="60%"
|----- valign="top"
| width="30%" |
* [[Carlow (grevskap)|Carlow (grevskapet)]]
* [[Cavan (grevskap)|Cavan (grevskapet)]]
* [[Clare (grevskap)|Clare (grevskapet)]]
* [[Cork (grevskap)|Cork (grevskapet)]]
** [[Cork|Cork (byen)]]
* [[Donegal (grevskap)|Donegal (grevskapet)]]
* [[Dublin (grevskap)|Dublin (grevskapet)]]
** [[Dublin|Dublin (byen)]]
** [[Fingal]]
** [[Dun Laoghaire-Rathdown]]
** [[South Dublin]] (''Tallaght'')
* [[Galway (grevskap)|Galway (grevskapet)]]
** [[Galway|Galway (byen)]]
|
* [[Kerry (grevskap)|Kerry (grevskapet)]]
* [[Kildare (grevskap)|Kildare (grevskapet)]]
* [[Kilkenny (grevskap)|Kilkenny (grevskapet)]]
* [[Laois (grevskap)|Laois (grevskapet)]]
* [[Leitrim (grevskap)|Leitrim (grevskapet)]]
* [[Limerick (grevskap)|Limerick (grevskapet)]]
** [[Limerick|Limerick (byen)]]
* [[Longford (grevskap)|Longford (grevskapet)]]
* [[Louth (grevskap)|Louth (grevskapet)]]
* [[Mayo (grevskap)|Mayo (grevskapet)]]
* [[Meath (grevskap)|Meath (grevskapet)]]
* [[Monaghan (grevskap)|Monaghan (grevskapet)]]
* [[Offaly (grevskap)|Offaly (grevskapet)]]
|
* [[Roscommon (grevskap)|Roscommon (grevskapet)]]
* [[Sligo (grevskap)|Sligo (grevskapet)]]
* [[Tipperary (grevskap)|Tipperary (grevskapet)]]
** [[North Tipperary]]
** [[South Tipperary]]
* [[Waterford (grevskap)|Waterford (grevskapet)]]
** [[Waterford|Waterford (byen)]]
* [[Westmeath (grevskap)|Westmeath (grevskapet)]]
* [[Wexford (grevskap)|Wexford (grevskapet)]]
* [[Wicklow (grevskap)|Wicklow (grevskapet)]]
|}

=== Utenriksrelasjoner ===
[[Fil:P20230317AS-2347 (52777500991).jpg|miniatyr|upright= 1.0|Taoiseach [[Leo Varadkar]] og [[USAs president]] [[Joe Biden]], [[Det hvite hus]], 17. mars 2023]]

Utenriksrelasjoner er vesentlig påvirket av medlemskapet i [[EU]], selv om bilaterale forbindelser med [[Storbritannia]] og [[USA]] også er viktige.<ref>Geary, Michael J. (2009): ''An Inconvenient Wait: Ireland's Quest for Membership of the EEC, 1957–73'', Institute of Public Administration, {{ISBN|978-1-904541-83-7}}.</ref> Irland hadde [[formannskapet i Rådet for Den europeiske union]] ved seks anledninger, sist fra januar til juni 2013.<ref> [https://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2007:001:0011:0012:EN:PDF «Official Journal of the European Union»] (PDF), ''Eur-lex.europa.eu''</ref>

Irland tenderer mot uavhengighet i utenrikspolitikken; landet er derfor ikke medlem av [[NATO]] og har en langvarig militær nøytralitetspolitikk. Denne politikken har ført til at de irske forsvarsstyrkene har bidratt til fredsbevarende oppdrag med [[FN]] siden 1960, herunder også under [[Kongokrisa]] og deretter på [[Kypros]], [[Libanon]] og [[Bosnia-Hercegovina]].<ref> [https://web.archive.org/web/20100414031723/http://www.military.ie/overseas/index.htm «Ireland and the United Nations»], ''The Defence Forces, Ireland''. Arkivert fra [http://www.military.ie/overseas/index.htm originalen] 14. april 2010</ref>

Til tross for irsk nøytralitet under [[andre verdenskrig]], hadde Irland mer enn {{formatnum:50000}} deltakere i krigen gjennom verving i de britiske væpnede styrkene. Under [[den kalde krigen]] var irsk militærpolitikk, selv om den tilsynelatende var nøytral, partisk overfor NATO.<ref>Kennedy, Michael (8. oktober 2014): [https://web.archive.org/web/20071117075026/http://www.histech.nl/Shot2004/programma/txt/kennedy.asp?file=kennedy «Ireland's Role in Post-War Transatlantic Aviation and Its Implications for the Defence of the North Atlantic Area»], ''Royal Irish Academy''. Arkivert fra [http://www.histech.nl/Shot2004/programma/txt/kennedy.asp?file=kennedy originalen] 17. november 2007.</ref> Under [[Cubakrisen]] ga [[Seán Lemass]] tillatelse til å søke etter kubanske og tsjekkoslovakiske fly som passerte over [[Shannon]] og ga informasjonen videre til [[CIA]].<ref>[https://web.archive.org/web/20120707012005/http://www.irishtimes.com/newspaper/frontpage/2007/1228/1198509920335.html «Lemass authorised aircraft searches during Cuban crisis»], ''Irish Times'' 12. desember 2007. Arkivert fra [originalen] 7. juli 2012 </ref> Irlands luftfasiliteter ble brukt av det amerikanske militæret for levering av militært personell involvert [[Invasjonen av Irak i 2003|invasjonen av Irak]] i 2003 via [[Shannon lufthavn]]. Flyplassen hadde tidligere blitt brukt til [[Krigen i Afghanistan (2001–2021)|USAs invasjon av Afghanistan]] i 2001, samt den første [[gulfkrigen]].<ref> [https://www.oireachtas.ie/en/debates/debate/dail/2003-01-30/5/ «Private Members' Business. – Foreign Conflicts: Motion (Resumed) – Dáil Éireann (29th Dáil)»], ''Houses of the Oireachtas''. 30. januar 2003.</ref>

Siden 1999 har Irland vært medlem av NATOs program [[Partnership for Peace|Samarbeid for fred]] og NATOs [[Det euro-atlantiske partnerskap|Euro-atlantiske partnerskap]] (EAPC), som har som mål å skape tillit mellom NATO og andre stater i Europa og det tidligere [[Sovjetunionen]].<ref>Smyth, Patrick (29. november 1999): [https://www.irishtimes.com/news/state-joins-partnership-for-peace-on-budget-day-1.255246 «State joins Partnership for Peace on Budget day»], ''The Irish Times''.</ref><ref>[https://www.nato.int/cps/en/natolive/topics_82584.htm «Signatures of Partnership for Peace Framework Document»], NATO. 21. april 2008.</ref>

=== Militæret ===
[[Fil:Soldiers from 41 Inf Gp on Parade 1 (4446682116).jpg|miniatyr|upright= 1.0|[[Arm na hÉireann|Irlands hær]] med soldater som en del av [[KFOR]], Kosovo 2010]]

Irland er et [[Nøytralitet|nøytralt land]],<ref> Gilland (2001), s. 143.</ref> og har tregler som fungerer som en «trippellås» og som regulerer deltakelsen av irske soldater i konfliktsoner, der godkjenning må gis av [[De forente nasjoner]] (FN), [[Dáil Éireann]] og regjeringen.<ref> [https://web.archive.org/web/20071119092047/http://www.defence.ie/WebSite.nsf/Release+ID/6D9B93944C2A59FE802572270057FB57?OpenDocument "Minister for Defence, Mr. Willie O'Dea TD secures formal Cabinet approval today for Ireland's participation in an EU Battlegroup], ''Department of Defense''. Arkivert fra [http://www.defence.ie/WebSite.nsf/Release+ID/6D9B93944C2A59FE802572270057FB57?OpenDocument originalen] 19. november 2007.</ref> Følgelig er dens militære rolle begrenset til nasjonalt selvforsvar og deltakelse i [[FNs fredsbevarende styrker]].

De irske forsvarsstyrkene (''Óglaigh na hÉireann'') består av [[Arm na hÉireann|hæren]] (''Arm na hÉireann''), [[Cabhlach na hÉireann|marinen]] (''Cabhlach na hÉireann''), [[Aerchór na hÉireann|flyvåpenet]] (''Aerchór na hÉireann'') og heimevernet (''Na hÓglaigh Cúltaca''). Det irske forsvaret er liten, men godt utstyrt, med nesten {{formatnum:10000}} heltidsansatte militært personell og over 2000 i reserve.<ref>Lally, Conor (25. november 2009): [https://www.irishtimes.com/news/numbers-in-defence-forces-hit-40-year-low-1.777800 «Numbers in Defence Forces hit 40-year low»], ''The Irish Times''.</ref><ref> [https://www.oireachtas.ie/en/debates/question/2016-01-13/section/445/ «Written Replies Nos. 437 to 450 – Defence Forces Reserve»], ''Houses of the Oireachtas''. 13. januar 2016.</ref> Daglige utplasseringer av forsvarsstyrkene dekker bistand til sivile operasjoner, beskyttelse og patruljering av irsk territorialfarvann og [[økonomisk sone]] fra den irske marinen, og FN, EU og [[NATO]]s prosjekt [[Partnership for Peace|Samarbeid for fred]] i fredsbevarende oppdrag. I 1996 hadde over {{formatnum:40000}} irsk tjenestepersonell tjenestegjort i internasjonale FNs fredsbevarende oppdrag.<ref>United States. National Archives and Records Administration, United States. Office of the Federal Register (1996): [https://books.google.no/books?id=V-BKAQAAIAAJ&q=irish+defense+forces+un+40,+000&redir_esc=y#v=snippet&q=irish%20defense%20forces%20un%2040%2C%20000&f=false ''Weekly compilation of Presidential documents''], '''32'''(2). Office of the Federal Register, National Archives and Records Service, General Services Administration; s. 1050.</ref>

Flyvåpenet er luftkomponenten til forsvarsstyrken og opererer seksten [[fly]] og åtte [[Helikopter|helikoptre]]. Irlands marine opererer seks [[Patruljebåt|patruljeskip]], og mindre antall oppblåsbare båter og treningsfartøyer, og har væpnede partier som kan borde og beslaglegge et skip og en spesiell enhet av froskemenn eller [[kampsvømmer]]e. Militæret omfatter også heimevernet, ''Army Reserve and Naval Service Reserve'', for deltidsreservister. Irlands [[spesialstyrke]]r er Army Ranger Wing (''Sciathán Fianóglach an Airm''), som trener og opererer med internasjonale enheter i spesialoperasjoner. Presidenten er den formelle øverste sjefen for Forsvarsstyrken, men i praksis svarer disse styrkene til regjeringen via forsvarsministeren.<ref> [https://www.citizensinformation.ie/en/government-in-ireland/security-and-emergency-services/defence-forces/ «Defence Forces»], ''Citizens Information Board''</ref>

I 2017 undertegnet Irland FNs [[Traktaten om forbud mot kjernevåpen|traktat om forbud mot atomvåpen]].<ref> [https://treaties.un.org/Pages/ViewDetails.aspx?src=TREATY&mtdsg_no=XXVI-9&chapter=26&clang=_en «Chapter XXVI: Disarmament – No. 9 Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons»], ''United Nations Treaty Collection''. 7. juli 2017.</ref>

=== Samfunn ===
[[Fil:Francis Joseph Sheridan (and me).jpg|miniatyr|Ulike generasjoner irlendere]]
[[Fil:Five Irish girls @ festival Tomorrowland.jpg|miniatyr|Fem irske kvinner på festival]]
Irland rangerer på femteplass i verden når det gjelder [[likestilling]].<ref> [https://www.bbc.co.uk/news/business-11517459 «Iceland ’best country for gender equality’»], ''BBC News''. 12. oktober 2010.</ref> I 2011 ble Irland rangert som det mest [[Veldedighet|veldedige]] landet i Europa, og nest mest veldedige i verden.<ref> [https://www.rte.ie/news/2011/1220/310115-charity/ «Ireland 'most charitable' country in Europe»], ''RTÉ News''. 20. desember 2010.</ref> [[Prevensjon]] ble begrenset og kontrollert i Irland fram til 1979, men den avtagende innflytelsen fra [[den katolske kirke]] har ført til et stadig mer sekularisert samfunn.<ref>Health (Family Planning) Act 1979 ([http://www.irishstatutebook.ie/eli/1979/act/20/enacted/en/html No. 20 of 1979)]. Enacted on 23 July 1979. Act of the Oireachtas. Retrieved from Irish Statute Book on 4 February 2022.</ref> Et konstitusjonelt forbud mot [[skilsmisse]] ble opphevet etter en folkeavstemning i 1995. Skilsmisseraten i Irland er svært lav sammenlignet med EU-gjennomsnittet (0,7 fraskilte per 1000 innbyggere i 2011) mens ekteskapsraten i Irland er litt over EU-gjennomsnittet (4,6 ekteskap per 1000 innbyggere per år i 2012). [[Abort]] hadde vært forbudt gjennom hele den irske statens periode, først gjennom bestemmelsene i Lov om lovbrudd mot person 1861 og senere av Loven om beskyttelse av liv under svangerskapet 2013. Retten til liv for de ufødte ble beskyttet i grunnloven av Åttende endring (''Eighth Amendment'')<ref>[http://www.irishstatutebook.ie/1983/en/act/cam/0008/index.html Eighth Amendment of the Constitution Act, 1983]</ref> i 1983; denne bestemmelsen ble fjernet etter en folkeavstemning, og erstattet den med en bestemmelse som tillater lovgivning for å regulere svangerskapsavbrudd. Loven om helse av 2018, regulering av opphevelse av svangerskap (''Regulation of Termination of Pregnancy Act''),<ref>[https://www.oireachtas.ie/en/bills/bill/2018/105/ Health (Regulation of Termination of Pregnancy) Bill 2018]</ref> vedtatt samme år gjorde generell abort mulig i løpet av de første 12 ukene av svangerskapet, og under spesifiserte omstendigheter etter den datoen.<ref> [https://en.wikipedia.org/wiki/Health_(Regulation_of_Termination_of_Pregnancy)_Act_2018 Health (Regulation of Termination of Pregnancy) Act 2018 (No. 31 of 2018)]. Enacted on 20 December 2018. Act of the Oireachtas. Retrieved from Irish Statute Book on 4 February 2022.</ref>

[[Dødsstraff]] er konstitusjonelt forbudt i Irland, mens diskriminering basert på alder, kjønn, seksuell legning, sivil- eller familiestatus, religion, rase eller medlemskap i reisemiljøet er ulovlig. Lovverket som forbød [[Homofili|homoseksuelle]] handlinger ble opphevet i 1993.<ref>[http://www.worldlii.org/eu/cases/ECHR/1988/22.html «NORRIS v. IRELAND – 10581/83 [1988] ECHR 22»], ''European Court of Human Rights''. 26. oktober 2007. </ref><ref> Den irske politikeren David Norris utfordret loven i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 1988, men den irske regjeringen innførte og vedtok ikke lovgivning for å rette opp problemet før i 1993.</ref> Loven om sivilt partnerskap og visse rettigheter og plikter for samboere av 2010<ref>Civil Partnership and Certain Rights and Obligations of Cohabitants Act ([http://www.irishstatutebook.ie/eli/2010/act/24/enacted/en/html No. 24 of 2010]). Enacted on 19 July 2010. Act of the Oireachtas. Retrieved from Irish Statute Book.</ref> tillot sivile partnerskap mellom likekjønnede par.<ref> [https://www.bbc.com/news/10484404 «Civil partnership bill backed by Irish politicians»], ''BBC News''. 1. juli 2010.</ref><ref>O'Brien, Carl (2. juli 2010): «’Historic advance’ for equality as Civil Partnership Bill passed», ''The Irish Times''. Dublin, Ireland. s. 1.</ref> Loven om barn og familieforhold 2015<ref>[http://www.irishstatutebook.ie/eli/2015/act/9/enacted/en/html Children and Family Relationships Act 2015], ''Irish Statute Book''</ref> tillot [[adopsjon]]srettigheter for andre par enn ektepar, deriblant også sivile partnere og samboere, og sørget for donorassistert menneskelig reproduksjon; Imidlertid har betydelige deler av loven ennå ikke påbegynt.<ref> [http://www.irishstatutebook.ie/eli/2015/act/9/enacted/en/html «Children and Family Relationships Act 2015»], ''Irish Statute Book''. 6. april 2015.</ref> Etter en folkeavstemning avholdt 23. mai 2015 ble Irland det åttende landet som fikk loven om ekteskap av samme kjønn, og det første som gjorde det ved folkeavstemning.<ref>[https://www.irishtimes.com/news/politics/marriage-referendum/ireland-becomes-first-country-to-approve-same-sex-marriage-by-popular-vote-1.2223646 «Ireland becomes first country to approve same-sex marriage by popular vote»], ''The Irish Times''. 23. mai 2015.</ref>

Irland ble det første landet i verden som innførte en miljøavgift for handleposer i [[plast]] i 2002 og et offentlig [[røykeforbud]] i 2004. [[Resirkulering]] i Irland utføres i stor utstrekning, og Irland har den nest høyeste satsen for resirkulering av [[emballasje]] i EU. Det var det første landet i Europa som forbød [[Glødelampe|glødepærer]] i 2008<ref> [https://www.rte.ie/news/2008/1010/109039-energy/ «Traditional light bulbs to be scrapped»], ''Raidió Teilifís Éireann''. 10. oktober 2008.</ref> og det første EU-landet som forbød [[tobakksreklame]] og produktvisning i butikk i 2009.<ref>[https://www.rte.ie/news/2009/0630/119005-tobacco/ «Ban on in-store tobacco advertising»], ''Raidió Teilifís Éireann''. 30. juni 2009</ref> I 2015 ble Irland det andre landet i verden som introduserte nøytrale sigarettemballasje.<ref>Hilliard, Mark (10. mars 2015): [http://www.irishtimes.com/news/health/plain-packaging-for-cigarettes-signed-into-law-in-ireland-1.2134138 «Plain packaging for cigarettes signed into law in Ireland»], ''The Irish Times''.</ref> Til tross for de ovennevnte tiltakene for å motvirke tobakksbruk, har røykefrekvensen i Irland holdt seg på omtrent 15,4 % fra og med 2020.<ref>[https://www.hse.ie/eng/about/who/tobaccocontrol/research/smoking-in-ireland-2020.pdf «Smoking Prevalence Tracker 2020 Info – Graph»] {{Wayback|url=https://www.hse.ie/eng/about/who/tobaccocontrol/research/smoking-in-ireland-2020.pdf |date=20210306000019 }} (PDF), ''Health Service Executive''.</ref>