Redigerer Internett (avsnitt)

== Internetts tekniske utviklingshistorie ==

=== Spesialiserte nett ===
Mange ideer ble diskutert og prøvet opp gjennom 1960-årene om muligheter ved å samkjøre datamaskiner i nett hvor maskinene kunne utveksle informasjon. Flere former for slik samkjøring var tidlig i bruk også internasjonalt. Spesielt viktig var samkjøringsnett for reservasjon av seter for flyreiser, samt driftstekniske behov for flyselskaper. Felles for tidlige datanett var at de forutsatte likeartet datamaskintype, [[operativsystem]] (programmet for utnyttelse av maskinens egne ressurser) og driftsform. Firmaet [[IBM]] og andre ledende fabrikanter av datautstyr hadde tidlig geografisk utstrakte nett av mange av sine maskiner.

Fra midten av 1960-årene kom tidsdeling av datamaskiner i bruk. Det er operativsystemer som tillater flere brukere samtidig å kommunisere direkte med en datamaskin for programutvikling og informasjonsbehandling. Spesielle elektriske skrivemaskiner, [[fjernskrivere]] (eng: ''teletype terminals'') og senere [[skjermterminaler]] ble brukt til det via telenettet. Datatjenester ble tilbudt i kommersielle datanett. Utviklingen av internett-teknikken ble imidlertid ikke gjort av de daværende ledende data- eller teleselskaper.

Frem til omkring 1980 pågikk diverse uavhengige utviklingsprosjekter og standardiseringsarbeider om datanett både ved universiteter, datafirmaer og teleoperatører. Kontakten mellom disse og internettutviklingen var liten.

Internett-teknikken ble utviklet i 1970-årene av en gruppe akademiske miljøer i samarbeide. Teknikken tillater effektiv samkjøring av datamaskiner som kan være helt forskjellige. Den bygger på åpent tilgjengelige standardiserte metoder som er uavhengig av anvendelser og maskintyper. Dette er en viktig forutsetning for nettets bemerkelsesverdige fremgang og vekst.

=== Grunnleggende ideer ===
Visjonære forskere hadde fremkastet viktige ideer i de første decennier etter annen verdenskrig.

Mange nye og spennende visjoner og konkrete ideer til anvendelser ble utviklet av [[Douglas Engelbart]] (1925–2013), som var en høyt prisbelønnet forsker. Han gjorde en berømt demonstrasjon ved Stanford University i 1968 av egne og andre ideer. Han kalte sitt prosjekt «Økning av menneskets tankekraft med datamaskiner» (''Computer augmentation of the human intellect'' ). Demonstrasjonen gjaldt en rekke muligheter som da virket uoppnåelige. De viktigste mulighetene er etter hvert blitt selvfølgeligheter i Internett.

[[Robert E. Kahn]] og [[Vinton G. Cerf]] presenterte ideer til generalisert samkjøring av datamaskiner i en artikkel offentliggjort i 1974. De var grunnlaget for utviklingen av internett-teknikken. Kahn og Cerf har mottatt mange priser og utmerkelser for sin innsats.

=== Målsetning med utviklingen ===
Visjoner og ideer til ressursdelende nett ble etter hvert konkretisert i form av tekniske forutsetninger og mål. Nettet skulle være robust og uten sentral styring, det skulle kunne utnytte godt ulike transmisjonsmedier – transportkanaler – også internasjonalt, og formidle effektivt forskjellige typer trafikk med ulike behov.

=== Organisering og gjennomføring ===
En inspirerende og løst, men faglig sterkt ledet samarbeidsprosess mellom forskere i en håndfull tekniske miljøer sto for utviklingen i en periode fra ca. 1968 til ca. 1980. Utviklingen av nett-teknikken gjorde bruk av bl.a. teoretiske analyser, simuleringer og virkelig trafikk – både kunstig generert og «naturlig trafikk» mellom mange universiteter som samarbeidet om anvendelser. Nett-utviklingen ble ledet og gjennomført av sivile institusjoner og forskere i en åpen og kreativ teknisk utforskende sammenheng med sikte på videst mulig brukbarhet. Arbeidet hadde karakter av langsiktig grunnleggende teknisk forskning uten restriksjoner av kommersiell eller militær art. Det var en virkeliggjørelse av ideer fremkastet og diskutert i flere miljøer i perioden 1960 – 1980. Prosjektet kan oppfattes som et godt eksempel på fri teknisk forskning i et beundringsverdig samarbeide.

Fra 1968 hadde spesielt grupper ved forskningsmiljøene [[Stanford University]] (SU), [[Stanford Research International]] (SRI), [[University of California, Los Angeles]] (UCLA), og firmaet ''Bolt Beranek and Newman'' – [https://web.archive.org/web/20051024031458/http://www.bbn.com/ BBN] viktige roller.

I 1969 ble et samkjøringsnett mellom fire miljøer i California og Utah bygget. Nettet ble kalt [[Arpanet]]. Det vokste raskt og fikk en viktig rolle frem til 1982. Den sivile enheten [[Advanced Research Projects Agency]] (ARPA) (senere omdøpt til Defense Advanced Research Projects Agency ( DARPA)) er administrativt underlagt [[USAs forsvarsdepartement|USAs forsvardepartement]]. En rekke fremstående forskere deltok i de samarbeidende miljøene. Fra 1973 ble samarbeidet utvidet til et titalls forskermiljøer, hvorav ett i England og ett i Norge. De dannet sammen en faglig samarbeidsgruppe som i noen sammenhenger omtalte seg som [[Packet Switching Project Working Group]] (PSPWG). Et litt varierende antall forskere – mellom 20 og 40 personer – hadde frem til ca. 1980 et nært faglig samarbeid i den gruppen. Samarbeidet omfattet forslag, felles eksperimenter, analyser og forsøk. En grundig «prøve- og feile-prosess» pågikk. De forskjellige miljøene, geografisk spredt, kommuniserte daglig via elektronisk post og møttes på omgang tre-fire ganger i året. 
Forslag og resultater ble diskutert og dokumentert. Dokumenter ble samlet i et felles, åpent tilgjengelig Network Information Center (NIC) ved SRI. De hadde form av notater kalt [[Request for Comments]] – RFC. Etter hvert fikk de samlede resultatene form av praktiske, tekniske standarder. De fleste RFC-dokumentene og en stor mengde andre dokumenter er tilgjengelig via Internett, og kan gi kunnskap om Internettets historie. Utviklingsarbeidet har fortsatt og fortsetter. En god kilde til informasjon er [[Internet Society]] (ISOC). En rekke tekniske spørsmål bearbeides av [[Internet Engineering Task Force]] (IETF).

Mange har antydet at nettet ble etablert for militære formål, men det er neppe riktig. Ingen militære eller militærtekniske problemstillinger ble behandlet i utviklingsarbeidet. Men internett-teknikken, slik den ble definert og var åpent tilgjengelig dokumentert, dannet senere utgangspunkt for et eget nett for amerikanske militære formål. Det ble etablert i 1983 og kalt [[MILNET]].

=== Arpanet og Internettutvikling===
Utviklingen av datanett-teknikk skjøt for alvor fart i 1968 da ARPA besluttet å sponse et «ressursdelende nett» kalt [[Arpanet]]. Det viktigste nye var at vidt forskjellige datamaskiner – vertsmaskiner (eng: ''hosts'') med forskjellig formål og driftsform kunne samkjøres. Hovedmålsetningen ble omtalt som ressursdeling, noe som kan oppfattes i vid forstand. Viktige visjoner og ideer lå til grunn for de tekniske prinsippene. En forskergruppe ved Stanford University og en annen ved Stanford Research International utformet grunnleggende ideer. Selve den praktiske implementering ble utført på kontrakt av firmaet Bolt Beranek and Newman (BBN), med hovedkvarter i Massachusetts i USA, i nært samarbeid med forskergruppene.

Selve overføringsnettet besto av nett-datamaskiner kalt «IMP» eller «TIP» knyttet sammen med leide overføringslinjer. Hver vertsmaskin ble tilknyttet direkte en IMP eller TIP på en standardisert måte. Denne atskillelsen av overføringsnettet og vertsmaskinene styrket mulighetene for mer generalisert samhandling mellom ulike vertsmaskiner. Videre ble nettet gjort maskeformet, dvs. trafikken hadde alternative ruter gjennom nettet. Dette styrket driftssikkerheten i forhold til hva som ellers var vanlig da, i stjerneformede nett.

Særlig viktig for utviklingen var at nettets virkemåte – nett-datamaskinene IMP og TIP – kunne omprogrammeres, og trafikken observeres i detalj fra et nettverkskontrollsenter (Network Control Center – NCC). Det gjorde at nye ideer kunne utprøves og evalueres effektivt og hurtig trass i den store geografiske utstrekning. NCC ble bygget og betjent av BBN.

Arbeidet med Arpanet var et prosjekt underlagt ARPAs «kontor for informasjonsbehandlende teknikker». [[Lawrence Roberts|Lawrence (Larry) Roberts]] (1937–2018) var leder av dette kontoret til 1973. Utviklingen ble fra 1972 til 1985 ledet av [[Robert E. Kahn]] (1938–). Nettet ble etablert i 1969, og fungerte som et effektivt og inspirerende laboratorium under den videre utvikling.

Et annet viktig forhold var den store og økende interesse fra sterke fagmiljøer, både i tekniske og andre fag. Mange ulike akademiske miljøer i USA ble tilknyttet og etablerte samarbeide og samkjøring over nettet. Dette bidro både med inspirasjon, ideer og korrektiver til den tekniske utvikling av selve nett-teknikken. Arpanet fungerte derfor som et laboratorium, samtidig med at nettet var i praktisk bruk og etter hvert ble forandret teknisk under utviklingen.

En allsidig og imponerende utstilling av muligheter med ressursdeling via Arpanet ble arrangert i [[Washington D.C.]] i oktober 1972. ARPA inviterte i 1972 til internasjonal deltagelse i utvikling av ressursdelende nett.

De videreutviklede teknikkene som ligger til grunn for Internett ble prøvet ut ved flere tilkoblede nett av ulike typer. Det gjaldt lokale radionett, lokale kabelnett og interkontinentale satellittnett. Utviklingen tok grundig hensyn til mange ulike trafikktyper og trafikksituasjoner. Etter hvert ble Internett-metodene tatt i praktisk bruk i nettet. I 1983 hadde Arpanet fullført sin rolle, var erstattet av Internett og ble nedlagt som laboratorium. [[Fil:Arpanet sep 1974.jpg|thumb|Arpanet september 1974. Leide linjer mellom knutepunktene «IMP» og «TIP». Tilknyttet knutepunktene var vertsmaskiner og enkle skrivemaskinterminaler (ikke vist).]]

===Norge===

==== Norsk deltagelse i utviklingen ====
Utviklingen av selve Internett-teknikken ble ledet av Robert E. Kahn og foregikk fra 1973 i et samarbeid mellom et titalls forskningsmiljøer, hvorav ett i England, under ledelse av Peter Kirstein ved University College London, og ett i Norge, ledet av [[Yngvar Lundh]] (1932–2020) ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]]. Norge var det første landet i verden etter USA til å komme på internett, 20 minutter før England.{{Trenger referanse}}

Lundh ble fenget av ideene som ble presentert på konferansen i Washington i 1972. En fast forbindelse til det øvrige Arpanet ble etablert ved at en eksisterende fast leiet linje mellom Kjeller og et sted i USA, for et annet samarbeidsprosjekt, ble forsterket og multiplekset, dvs. delt til å fungere som to uavhengige linjer. En nettmaskin – en såkalt TIP – ble installert og tilknyttet via den nye linjen. Det var første del av Arpanet i Europa. Den tillot direkte tilkobling av dataterminaler til Arpanet. Umiddelbart deretter ble en tilsvarende maskin etablert ved UCL i London via en linje fra Kjeller. Neste tilknytning til nettet utenom USA skjedde først i 1980 til et institutt i Vest-Tyskland.

TIP-maskinen ble plassert på Kjeller i 1973 hos FFIs nabo [[NORSAR]], et [[Seismologi|seismologisk]] institutt. Dermed unngikk man de hindringer det ville innebære for videre samarbeid å ha adkomsten til nettet innenfor gjerdet til FFI, som er militært område. Det var et sterkt ønske fra ARPA – så vel som fra FFI – å få med andre norske miljøer i samarbeidet, men det lyktes ikke å skape interesse før Internett var etablert og mer allment interessant, på 1980-tallet. [[Televerket]] bidro fra 1975 ved å låne ut en ledig satellittkanal til eksperimenter.

Det lyktes heller ikke å skape særlig interesse for prosjektet hos mulige norske brukere av teknikken. Prosjektet hadde derfor små ressurser innenfor FFIs budsjett. Den egentlige drivkraft var forskernes tekniske visjoner og interesse. Deltagere var vernepliktige soldater med datafaglig bakgrunn, hovedfagsstudenter og etter hvert to forskere ved siden av Yngvar Lundh. På det meste deltok fem personer. Fra 1975 deltok [[Pål Spilling]]. Han ble den norske forsker som bidro mest og i lengst tid. Fra 1980-årene var han sterkt engasjert med å legge til rette for tilknytning av flere akademiske miljøer i Norge.

==== Innføring av Internett i Norge ====
Fra midten av 1980-årene økte interessen for Internett i universitetsmiljøene i Norge og [[Uninett]] fikk ansvaret for å knytte universitetene sammen. E-post og diskusjonsgrupper ble et vanlig verktøy i disse miljøene før internett ble alment kjent. Av norske bedrifter var [[Norsk Hydro]] tidlig ute og allerede i 1987 var Hydros forskningsavdeling i Bergen på nett via [[UiB]]. [[Norsk Hydro]] var også det første firmaet i Norge som fikk etablert sitt domenenavn ''hydro.com'', som ble registrert i 1991. 

World Wide Web ble lansert i 1991 og den første norske nettsiden ble satt opp den 13. mai 1993. Den het Multitorg og ble utviklet av forskere på Televerkets Forskningsinstitutt som en demonstrasjon av hvilke muligheter internett åpnet for.<ref>{{Kilde www|url=https://komputer.no/internett/nettet-fyller-20-ar-i-norge|tittel=Nettet fyller 20 år i Norge|besøksdato=2022-07-10|dato=2013-05-14|språk=nb|verk=Komputer for alle norge}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.wiumlie.no/1993/multitorg/om/|tittel=Kort om MultiTorg-prosjektets historie|besøksdato=2022-07-10|dato=2009-05-01|verk=www.wiumlie.no}}</ref> I 2022 ble denne siden innlemmet i Nasjonalmuseets samlinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hva-har-vaermeldinger_-royksopp-og-spill-til-felles_--1.16004490|tittel=Nå kan du se Vidar Theisens værmeldinger på museum|besøksdato=2022-07-10|dato=2022-06-15|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Firmaet [[Oslonett]] ble startet 1991 av en gruppe forskere ved Universitetet i Oslo med interesse for datanett. Under Lillehammer-OL i 1994 publiserte Oslonett resultater på selskapets nettsider, og disse ble raskt populære verden over.<ref>[https://www.nb.no/artikkel/da-norge-fikk-internett/ Da internett-feberen kom til Norge]</ref> I årene som fulgte ble internett raskt noe de fleste kjente til og brukte i Norge.

====Antall brukere i Norge====
I løpet av 1993 økte internett-trafikken i Norge med 106 %. Ved årsskifte hadde rundt 30&nbsp;000 maskiner, og anslagsvis 200&nbsp;000 personer, tilgang til nettet.<ref>Aftenposten morgen – En million nye brukere hver måned (29.1.1994, s.14)</ref>

Målinger utført på 1990-tallet viste at antallet ukentlige brukere av internett i Norge lå på 5 % i 1995, 10 % i 1996 og 15 % i 1997.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980020152 Dagbladet - Internett øker mest (16. april 1998)]</ref> I begynnelsen av 1999 var tallet på ukentlige brukere økt til 30,7 % (over 1,3 millioner mennesker).<ref name=dagbladet1999/> Norge lå dermed helt på verdenstoppen (sammen med Finland) i andelen brukere per uke.<ref name=dagbladet1999/> Til sammenligning lå USA på 29,1 % og Sverige på 29,2 % i 1999.<ref name="dagbladet1999">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/norge-pa-nett-toppen/65508462|tittel=Norge på nett-toppen|besøksdato=2022-07-10|dato=1999-03-01|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>