Redigerer Infanteri (avsnitt)

== Infanteriavdelinger ==
=== Antikken ===
Som et eksempel kan nevnes de romerske legioner. Under det andre århundre besto keiserrikets hær av 300&nbsp;000 mann, hvoran halvparten var organisert i cirka 28 legioner. Gjennomsnittlig styrke på en legion var 5&nbsp;000 mann, fordelt på 10 ''kohorter'' på 500. Kohorter var delt opp i ''centurier'' på omtrent 80 mann, kommandert av en [[centurion]]. Denne organisasjonen stammet i all hovedsak fra [[331 f.Kr.]], da krigene ble hyppigere og militærvesenet ble mer formalisert.

=== Den amerikanske borgerkrigen ===
[[File:African-American Union Army infantrymen. Restored, retouched and colourised.jpg|thumb|Infanterister fra den amerikanske borgerkrigen.]]
Under [[den amerikanske borgerkrigen]] hadde en infanterist størst tilhørighet til [[regiment]]et sitt. Fire til seks infanteriregimenter var satt sammen til en [[brigade]], under ledelse av en [[brigader]]. Dette var primærorganisasjonen brukt i felten. To til fire infanteribrigader ble en [[divisjon (forband)|infanteridivisjon]]. Høyere avdelinger var satt sammen av flere våpenarter.

Regimentet var ledet av en [[oberst]], [[oberstløytnant]] og [[major]], og inneholdt over 1&nbsp;000 mann. Tap, både i slag og ved [[sykdom]], gjorde at noen av infanteriregimentene ved [[slaget ved Gettysburg]] bare telte rundt 200 mann. Et regiment var delt i ti [[kompani]]er med 100 mann hver, og i hvert kompani var det to [[tropp]]er. Hvert kompani var kommandert av en kaptein, med to løytnanter under seg som ledet hver sin tropp. Troppene var igjen delt i [[Lag (militær enhet)|lag]] som ble ledet av en sersjant med en korporal som nestkommanderende.

På denne tiden slåss regimenter fremdeles på linje. Dette fordi skytevåpnene var trege å lade om, og kommunikasjon mellom avdelinger var vanskelig. Soldatene i regimentet måtte da bytte på å lade våpen og skyte, slik at noen var skuddklare mens andre var i ladeprosessen. Regimentet måtte også holde sin linje i lengre tid, da ordrer fra oven brukte lang tid på å bli spredt.

Noe av grunnen til at den amerikanske borgerkrigen ble så blodig var at geværene hadde blitt mye mer presise siden [[Napoleonskrigene]], og at taktikken ikke hadde fornyet seg i tråd med dette. Erfaringer fra denne krigen førte til at man begynte med løsere formasjoner, noe man blant annet så i [[den fransk-prøyssiske krig]]. På slutten av [[19. århundre|1800-tallet]] kom også bakladergeværene, noe som gjorde at soldatene kunne ta dekning samtidig som de ladet.

=== Moderne tid ===
[[Fil:Tysk infanteriregiment 1914.png|thumb|left|Organisasjonskart for et tysk infanterregiment i august [[1914]], altså ved utbruddet av første verdenskrig. Maskingeværene er fremdeles organisert i egne MG-kompanier, og således ble dette en gammeldags organisasjon i løpet av krigen.]]
[[Fil:Squadphoto.jpg|thumb|Et lag med amerikanske marineinfanterister poserer for kameraet. Det [[United States Marine Corps|amerikanske marinekorpset]] opererer med lag på 12 mann.{{Byline|Luis R. Agostini / US Marine Corps}}]]

Den minste avdelingen er et lag, gjerne på 8 til 15 mann. Det er ofte delt opp i to ''gjenger'' eller ''patruljer'', hver organisert rundt et tyngre lagsvåpen, for eksempel et maskingevær eller en bombekaster. Denne typen organisering kommer fra erfaring i første verdenskrig, hvor man fant ut at mesteparten av ildkraften til infanteriet kom fra lagsvåpnene. Lagsvåpnene krever flere soldater for å betjene dem; for eksempel krever et maskingevær én soldat for å bære og betjene selve våpenet, og én soldat for å bære ammunisjonen og hjelpe til med å lade. Disse kalles henholdsvis «MG-ener» og «MG-toer». Laget kommanderes vanligvis av en sersjant, og er den største avdelingen som utelukkende består av infanterister.

Tre til fire lag danner en ''[[tropp]]'' med 30&ndash;50 mann, hvorav 90% er infanterister. Resten er forskjellige typer spesialister fra andre våpenarter (for eksempel [[sanitet]] eller [[samband]]). Vanligvis er troppen kommandert av den laveste [[offiser]]sgraden (i Norge [[fenrik]]) eller den høyeste [[underoffiser]]sgraden. 

Et ''[[kompani]]'' har tre eller fire tropper og består av 100 til 250 mann. Det er alltid en offiser som har kommandoen over et kompani. Hvis det er en fjerde tropp så har den vanligvis noen form for tyngre våpen, som [[panservernmissil]]er.

En ''[[bataljon]]'' inneholder tre til fem kompanier og består av 400 til 1&nbsp;500 mann. Sjefen er major eller oberstløytnant. Dette er den minste avdelingen som består av underavdelinger fra flere våpenarter, noen ganger med stridsvogner eller [[artilleri]]. Avdelingen består av mellom 40 og 80 prosent infanterister.

Et ''[[regiment]]'' består av tre eller fire bataljoner, altså 1&nbsp;500 til 4&nbsp;500 mann. I mange vestlige land brukes ikke regimenter lenger som operativ avdeling. Et regiment har sine egne støtteavdelinger, og består av 25 til 60 prosent infanteri.

Større avdelinger, som brigader og divisjoner, inneholder proporsjonalt mindre deler infanteri, og kalles som regel ikke infanteriavdelinger. De fleste divisjoner i moderne tid inneholder mindre enn 10% infanteri. Resten er forskjellige andre typer kamp- og støtteavdelinger.